«Jeg tror Solskjær får sjansen til å snu dette fordi Conte er en dårlig match»

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker om det som skjer i United med jevne mellomrom.

Her er hans umiddelbare mening etter søndagens kamp.

Mine tanker etter Liverpool-kampen

Jeg har vært ganske sikker på at Ole Gunnar Solskjær kom til å overleve denne sesongen, med mindre United kollapset.

Med «kollaps» har jeg da tenkt en lengre rekke med resultater og prestasjoner som ikke er gode nok.

Men det vi fikk søndag var en kollaps, og det endret noe inni meg.

Det var noe inni meg med hele Solskjær-prosjektet som døde søndag kveld, og med det mener jeg troen på at Solskjær skal klare å snu dette.

Presset eksternt og kanskje også internt vil bli enormt, og med mindre noe helt spesielt skjer så er det vanskelig å se at United tetter luka til Chelsea, Liverpool og City.

Det betyr i så fall at misnøyen og presset vil vedvare, og at alt som gjøres totalt sett vil være for dårlig for for mange.

Jeg tror imidlertid at han kommer til å få sjansen til å snu det. Det mest interessante er egentlig hvor lenge han eventuelt får det uten at ting ordentlig snur.

Likevel, for å være veldig klar: At United leverer så dårlig mot våre største rivaler i en så viktig kamp går uten tvil tilbake på manageren. Jo da, enkeltspillere har sviktet og også vært under pari hele sesongen, men dette er hans United-lag, hans laguttak og et lag som er trent av et trenerteam som han har full tillit til og snakker opp hver eneste gang han får muligheten.

At United leverer så dårlig i fjerde kamp på rad i ligaen, og har tatt ett av tolv mulige poeng i Premier League går tilbake på manageren.

At United går fra en bra sesongstart resultatmessig, men middelmådighet spillemessig, til kollaps på begge deler er managerens ansvar.

0-1 hjemme mot Villa, 1-1 hjemme mot et svekket Everton, 2-4 mot Leicester og 0-5 mot Liverpool er også en kollaps for et lag med ambisjoner om å kunne kjempe om ligagullet denne sesongen.

Ja, spillerne har en stor del av skylda, men det er Solskjær som stort sett har sendt utpå den samme gjengen i alle disse kampene.

Jeg er selv krystallklar på at Solskjær gjorde en veldig god jobb for United frem til denne sesongen. Forrige sesong så jeg også flere ganger det United-laget jeg tror Solskjær ønsker – et lag som reiser selv til de tøffeste motstanderne, men turte å presse høyt og selv sette premissene for kampene.

Til tross for et par storseirer så har vi denne sesongen ikke sett noe av det.

0-5 mot Liverpool er isolert helt grusomt.

Det er vanvittig å tape kampen på en liten omgang og så, på 0-5, se på at Liverpool på en måte bestemmer om de skal ta i for å vinne mer eller ikke, men det at United drøye to måneder ut i denne sesongen ikke har vist noe av det som virkelig begeistret meg forrige sesong er egentlig verst.

At Jürgen Klopp etterpå sier at han av respekt ikke ville feire så mye gjorde det ikke bedre.

Jeg kan nesten ikke forstå det som har skjedd.

19. september, for 36 dager siden, ledet United Premier League, etter 13 av 15 mulige poeng så langt i sesongen.

Jeg vet at noen forsøker å snakke ned det som skjedde frem til det, men jeg mener selv det er historieforfalskning.

5-1 mot Leeds og 4-1 mot Newcastle var mer enn bra nok. Da var vi et topplag. Skapte nok sjanser til å vinne, og vant takket være kvalitetene våre.

At David de Gea viste seg som en god keeper mot Wolves, i en kamp hvor vi snudde hele oppgjøret etter pause, er like lov i United som at Edouard Mendy reddet Chelsea med en 10er-prestasjon på børsen for dem borte mot Brentford.

Én uke etterpå snakkes det om at Chelseas nå kanskje er verdens beste fotballag. I United er det derimot galt at en keeper må gjøre det samme i en enkeltkamp.

Selv om De Gea måtte redde en straffe på overtid så vant vi også fortjent borte mot West Ham. Vi var i rute.

Så har det kollapset resultatmessig etter flere dårlige eller middelmådige prestasjoner denne sesongen. De inviduelle feilene florerer.

Hovedproblemet er defensiven, vi lekker og selv om jeg vet at mange mener at det som nå har skjedd ikke er overraskende så har United det siste året egentlig ikke lekket.

Jo da, akkurat nå er det én null på 21 kamper i alle turneringer, men før den siste uka hadde United kun sluppet inn mer enn ett mål én gang denne sesongen – på kunstgresset i Sveits, med 10 mann, da laget selv forærte sveitserne det andre målet og seieren fem minutter på overtid.

Den siste uka har vi så luppet inn 11 mål på tre kamper.

Forrige sesong, frem til 2. plassen var i boks, hadde vi sluppet inn ett mål i snitt per kamp i sesongen. Vi hadde holdt 15 nuller i 2021 da, cirka én i annen hver kamp.

Selv om noen mener at Harry Maguire aldri har vært et bra kjøp, så har United blitt bedre med ham på laget. Han og Luke Shaw imponerte stort i fotball-EM.

United vant åtte av ti kamper i mars og april.

United imponerte over en rekke med 33 kamper fra desember til mai. Underveis reiste de til Anfield, Etihad og Stamford Bridge og presset høyt med fem poeng og null tap som resultat.

Alt var ikke perfekt, langt i fra, men det var bra og solid og et stort skritt i riktig retning.

Det de – og United – har drevet med i det siste – er sånn sett egentlig ikke til å forstå.

Gutta fremstår som om de aldri har sett hverandre før, og selv om spillerne må ta sin del av skylda for det så går det tilbake på manageren og trenerne han stoler på.

Jeg har lenge snakket om at Ole Gunnar Solskjær er verdens beste manager hvis han slår Klopp eller Pep. Jeg har gjerne lagt til at Solskjær er jo ikke det. Nå virker det helt utopi å tro på det, og jeg sliter også med å tro at det skal skje.

Jeg tror likevel ikke at han får sparken nå.

Det er tre måneder siden han skrev under ny kontrakt. Det er én måned siden United ledet serien. Det er bare noen uker siden United forlenget med Solskjærs assistent, Mike Phelan.

Så begynner journalistene å finne kritiske røster. Det skal være misnøye med Kieran McKenna, spillergruppa skal stille spørsmål ved om Solskjær har det, det rapporteres at posisjonen hans vurderes og fra utlandet kommer det jevnlige meldinger om alternativene.

Det er ingen tvil om at hvis kritikken internt blir for høyrøstet så vil noe skje, også trolig tidlig, men mine rapporter tyder på at misnøyen ikke er så konkret negativ til Solskjær. Det handler mer om situasjonen United nå er i, og derfor tror jeg han og teamet får sjansen til å rette opp dette.

Jeg er også usikker på alternativene.

Antonio Conte virker å være det heteste.

Selv er jeg svært skeptisk til ham.

Jeg tror entusiasmen og vinnerskallen hans kunne skapt en rask endring. Det han gjorde, spesielt over flere år i Juventus, var fantastisk, men jeg tror helt ærlig at han er feil mann for å være manager for et Glazer-ledet United.

Mitt inntrykk er at hans store problem er kommunikasjonen med eiere og ledere. Han er en vinner, men ingen diplomat.

Som United-mann så har jeg ingen inside-informasjon fra Chelsea-perioden hans, men det var akkurat dette problemet jeg leste om da han forlot Chelsea.

Det bittelille jeg hørte fra Juventus, da han trakk seg der, handlet vel også delvis om det samme.

Jeg vet allerede hvordan Solskjær har måttet godta at eierne sier nei til helt konkrete spillerkjøp han kunne tenke seg og som ikke var altfor dyre, og jeg har ingen tro på at verken Glazers eller Conte vil endre seg eller at Conte har endret seg etter at han trakk seg i Inter etter forrige sesong.

Conte virker å være en manager som ikke tåler at han ikke får akkurat det han ønsker seg eller eiere som bryr seg ganske så mye, og Glazers er ikke slike eiere.

Det høres ut som en resept for noe som kommer til å gå galt med våre eiere.

Inntrykket var vel også at Conte ga seg i Inter fordi han mislikte at det ble kutt i satsingen. Det sier i så fall enda mer om ambisjonene, hvor høye de er, men også utfordringen som følger med å hente Conte, og United har ikke en utømmelig pengesekk.

Jeg kommer selvsagt til å heie på Conte med alt jeg har hvis han kommer til United, men det virker som et vanskelig ekteskap.

Zinedine Zidanes mangel på Premier League-erfaring både som manager og spiller, og også flere uttalelser fra folk nær ham om at han egentlig aldri har ønsket seg til England, gjør meg naturlig skeptisk til ham.

Hvordan vil Zidane svare og reagere hvis han på en av 200 regntunge Manchester-dager taper sin tredje av fire kamper på rad? Vil han egentlig være der? Det er ren spekulasjon, men akkurat nå er det jo det vi kan gjøre.

Mauricio Pochettino er et åpenbart et bra navn.

Jeg har likt ham helt siden han tok med seg sitt Southampton til Old Trafford etter bare noen uker i jobben i 2013 og så hadde mange oppturer med Tottenham, men han virker fortsatt sterkt knyttet til Paris St. Germain. Kanskje ønsker han seg ut derfra etter hvert, jobben der er såpass spesiell, men det virker vanskelig nå.

Julian Nagelsmann satte jeg en stor strek over da han gikk til Bayern.

Erik Ten Hag, Ajax-manageren er kanskje den som passer best i Glazers-profilen, men er muligs enklere å få fatt i mellom sesong.

Samtidig gikk han fra Utrecht til Ajax midt i sesong, noe som kan tyde på at han er en manager som ikke nødvendigvis føler at han må ære kontraktene sine til de utløper.

Han sa imidlertid nei til Bayern München da de sjekket ham ut midt i 2018/19-sesongen. Det vitner om en sterk lojalitet til Ajax, noe som egentlig er et herlig karaktertrekk.

Jeg kjenner ham for dårlig til å mene så mye om hva han virkelig står for, utover at resultatene hans stort sett har vært strålende over fire år i Ajax. Resultatene har også kommet med atskillig lavere budsjett til spillerkjøp enn de fleste av gigantene Ajax gjentatte ganger prøver seg mot i Champions League.

Han har imidlertid ikke vært trener i en virkelig storklubb med det presset som er i United. Ja, Ajax er størst i Nederland, men fortsatt på et helt, helt annet nivå enn United.

Den fordelen har alle de andre kandidatene som er nevnt.

Selv var min første tanke søndag at Solskjær er i trøbbel, ordentlig trøbbel.

Uansett hvordan det måtte gå mot Tottenham til helga og Atalanta et par dager etter, så er det meget mulig at United taper den påfølgende hjemmekampen mot alltid gode Manchester City.

Hvis United går til landslagspausen deretter med 0-5 mot Liverpool og et klart og fortjent tap mot City så vil det bli brennhett uansett hvordan det måtte gå mot Tottenham og Atalanta før det.

Jeg husker selv den motløsheten jeg satt med under David Moyes, da et av de store problemene var at vi ble herjet med av de store. United kan ikke havne der igjen.

Den motløsheten jeg kjente på søndag var ikke langt unna den skuffelsen jeg hadde da seriegullet røk på overtid i 2012. Det er vel den verste følelsen jeg har kjent på i moderne tid.

Samtidig husker jeg fortsatt hvordan jeg alene løp opp på fotballbanen høsten 1989 for å sparke ut av meg sinnet og skuffelsen etter 5-1-tapet borte mot Manchester City. Det tapet kom omtrent like langt ut i Sir Alex Fergusons United-karriere som dette 0-5-tapet gjorde det.

Ferguson fikk fortsette, og ble tidenes beste fotballmanager.

Conte fremstår som den åpenbare kandidaten for Solskjær her og nå, fordi han er tilgjengelig, men han virker ikke som det åpenbare alternativet for United-eiere og en United-ledelse som har forsøkt ulike retninger før de landet på «The United Way» med Solskjær.

Så er det ikke »The United Way» denne sesongen, men jeg blir nesten sjokkert om ledelsen kaster den satsingen de har igangsatt over bord og velger noe bare fordi det er tilgjengelig.

Det er jo akkurat det som har skapt problemene våre etter at Sir Alex ga seg – vinglingen, mangelen på en rød tråd, det å bare velge en manager som har hatt suksess et helt annet sted.

Så får vi snart svar. Både om Solskjær får sjansen til å rette det opp, om han faktisk kan klare det og ikke minst hva eierne våre og ledelsen vår gjør i den situasjonen vi nå har havnet i.

United lå 11 poeng bak topp fire da José Mourinho fikk sparken i desember 2018, men så vidt United.no vet så var det da allerede klart i mange uker at Solskjær kom til å komme inn. Det handlet mer om timingen, men samtidig så var det ikke bare resultatene, men en giftig atmosfære i klubben som bidro til Mourinhos fall.

Uansett om det nå meldes misnøye og usikkerhet i spillergruppa mot Solskjær så virker fortsatt situasjonen nå internt å være helt annerledes. United ligger også bare tre poeng bak topp fire, og leder Champions League-gruppa.

Dette kan bli berømte ord som brukes mot meg senere, men derfor forventer jeg fortsatt at Glazers kommer til å gi ham sjansen til å snu dette.

Så får vi se om han evner det.

Eller om Conte, Ten Hag eller noen andre hentes frem eller gjøres klare for United i løpet av sesongen.