– Hvor sta er du, Ole Gunnar?

Ja, hvor sta er Ole Gunnar Solskjær?

Det får vi et svært interessant svar på når vi møter Newcastle lørdag kveld.

Vi vet at han er ekstremt lojal, både til klubb og egne spillere, men hvor sta er han? Mener nordmannen fortsatt at de «elleve» han har brukt mot Crystal Palace, Brighton og Tottenham i ligakampene er de beste?

Mener han fortsatt at 4-2-3-1 er det beste?

Hvilke konsekvenser – om noen – får ligastarten? United har jo egentlig ikke vært i nærheten av å være seg selv i noen av de tre kampene.

Hvilke konsekvenser får Tottenham-kampen?

Da Sir Alex Fergusons United tapte 1-6 hjemme mot City høsten 2011 så forsvant fem mann ut av førsteelleveren til neste ligakamp bortekamp mot Everton. Kun én av var påtvunget, men United slo tilbake med 1-0-seier på Goodison.

Jeg er usikker på hvor mange endringer Solskjær serverer oss lørdag kveld, men strukturen og balansen må være en helt annen. For å oppnå det tror jeg at det må klare endringer til.

Hvis Solskjær sender utpå de samme elleve og taper eller får servert en ny svak prestasjon så er jeg redd for at kritikken mot ham vil nå nye høyder. Da vil mye også handle om taktisk inkompetanse, manglende evner og brukes av flere som et bevis på at han ikke er en toppmanager.

Forrige høst gikk United på noen stygge tap, blant annet borte mot West Ham, Newcastle, Watford og Bournemouth, men forskjellen da var at United i alle fall fremstod som et fotballag. Det var ikke bra, det var dårlig da også, men vi hadde en slags fasong.

Den har nesten vært fraværende hittil i sesongen, så for meg har sesongstarten prestasjonsmessig vært verre enn alt jeg så forrige sesong.

Så er det mange som spekulerer i hvorfor, men jeg er ikke i tvil om at når kollektivet ikke er i nærheten av å være seg selv så er det umulig ikke å godta at bekymringene jeg skrev mye om i en stor kommentar like før ligastarten har slått inn.

LES OGSÅ: – Jeg er nervøs. Det er for mye som kan gå galt

Det er ikke bare elendig manager og trenerteam når United går fra å være best i Premier League og noe uheldige som ikke når Europa League-finalen til plutselig å prestere som et bunnlag i Premier League.

United ikke alene

Det hjelper lite og det fungerer dårlig som unnskyldning, men Manchester City, United og Wolverhampton, de tre lagene som fikk en klart dårligere sommer, har vunnet fire av ti kamper hittil i sesongen.

Bayern München, Europas klart beste lag forrige sesong og også et lag som hadde samme oppkjøring som United, tapte plutselig 4-1 mot Hoffenheim i sin andre ligakamp, etter 32 kamper uten tap før det.

Champions League-finalist Paris St. Germain, som fikk en enda tøffere ligastart enn United og Bayern, siden de måtte starte sesongen halvannen uke før, tapte sine to første ligakamper i Frankrike.

Champions League-semifinalist Lyon har kun vunnet én av sine seks første kamper i Frankrike.

Av lagene som måtte holde på lengst i august og også starte igjen tidlig er det egentlig kun Uniteds Champions League-gruppemotstander RB Leipzig som har kommet godt ut av det.

Så ja, jeg er ikke i tvil om at manglende preseason har ødelagt.

To klare endringer peker seg ut

Samtidig er det mange spørsmål å stille til det vi har sett.

Når vi har vært så langt unna fysisk og kollektivt hvorfor har Solskjær insistert med å stille med de samme 11 som vi begynte å slite forrige sesong?

Det er mye som ikke har vært bra nok så langt, men det viktigste å få orden på, i mine øyne, er balansen på midtbanen. Den påvirker alt annet, og har ikke vært til stede.

Da vi gikk inn i landslagspausen var jeg klar på at United ikke kunne starte i den vanlige 4-2-3-1-formasjonen borte mot Newcastle. Akkurat nå er det for sårbart, og det mener jeg fortsatt.

Så får vi se hva Solskjær mener, hvor sta han er eller hvor sikker han er på at det som er gjort fortsatt egentlig er det beste. Også nå.

Min mening er at United må få orden på den defensive organiseringen for å ha noe som helst sjanse, og da er det først og fremst to alternativer som peker seg ut: A) Gå fra en 4-2-3-1 til en mer 4-3-3-formasjon eller B) Endre til en 5-3-2-formasjon.

Det sentrale i det begge er tre mann sentralt på midtbanen i stedet for to – og om man velger 5-3-2 så kan det gi en annen kontroll på kantene, samtidig som man frigjør spissene fra det defensive arbeidet de så langt uansett ikke har vært så gode på, og som har skapt ekstra press på backrekka når det heller ikke har fungert sentralt på midtbanen.

Fra nei til tja på Pogba

Da jeg gikk inn i landslagspausen var jeg klar på at Paul Pogba ikke kunne starte mot Newcastle.

Nå er jeg ikke like bastant.

Jeg ble ikke veldig imponert over Pogbas innhopp mot Ukraina for Frankrike forrige uke, men jeg synes han var tidvis god mot Portugal og så leverte han også et meget godt innhopp – matchavgjørende, faktisk – i onsdagens 2-1-seier borte mot Kroatia.

Jeg skal innrømme at jeg så på Frankrikes kamper direkte nå nesten for å få understreket at Pogba ikke holdt mål, men som skrevet: Pogba har 107 gode minutter i de to siste kampene for Frankrike under landslagspausen.

Det sentrale er, mener jeg, at Pogba ikke kan sendes utpå som én av bare to sentrale midtbanespillere.

Den enkle løsningen er å trekke Bruno Fernandes ned som høyre sentral midtbanespiller, i stedet for å legge ham som 10er foran de to sentrale midtbanespillerne.

Dette var en rolle jeg synes han løste godt for et velfungerende Portugal nå i landslagspausen.

Til slutt blir det en vurdering på om Nemanja Matic’ evne til å dekke rom skal prioriteres mot de litt kjappere beina til Fred eller en aggressiv Scott McTominay som har 2 x 90 minutter og 1 x 120 minutter i beina som høyre midtstopper (!!) for Skottland i landslagspausen.

Jeg tror også Donny van de Beek kunne løst en slik rolle, selv om han under landslagspausen igjen har hatt en tydelig offensiv rolle for det nederlandske landslaget. Han er fotballklok og tidligere erfaring fra en dypere rolle på midtbanen, men jeg er usikker på hvordan han vurderes etter flere kamper lenger frem i banen.

Så tar jeg gjerne hans offensive løp også i United, men nå trengs det en god kombinasjon av spillere som først og fremst tar kontroll over midtbanen.

Normalt så vil jeg tenke at Matic og Fred, som begge har trent på Carrington under landslagspausen, har en brukbar sjanse nettopp på grunn av det, mens det er vanskelig å vite hvordan McTominay vurderes etter at han plutselig nå er den spilleren som fått best matching av alle i landslagspausen, selv om det har vært på stopperplass.

Imponerende antall psykologer

Bruken av Pogba er det Solskjær må ta mest kritikk for i sesongstarten.

Jeg kan forstå ønsket om å få i gang Pogba fordi han på sitt beste er en fantastisk fotballspiller, men man faktisk tilbake litt over halvannet år for å finne sist han var veldig god over tid for United.

Forrige sesong ble ødelagt av skade, og de første ligakampene denne sesongen har vært grusom for ham.

Som etterpåklok så har det vært feil å stole så mye på en Pogba som også hadde coronaviruset like før ligastart. Samtidig så han altså fremstått bedre for Frankrike de siste dagene.

Det blir interessant å se Solskjærs valg.

Så er det også et stort spørsmålstegn rundt Harry Maguire, som i motsetning til Pogba ikke imponerte meg mot Belgia og fikk en grusom opplevelse med svakt spill og tidlig rødt kort mot Danmark onsdag.

En del av karakteristikkene som nå brukes om ham er likevel rett og slett ondsinnede eller direkte feil.

Uansett hva slags virkelighet noen forsøker å selge deg så hadde han en ganske så god sesong for United i fjor.

Han var svært sentral og spilte hvert eneste minutt i ligaen for et United som ble merkbart bedre defensivt. Det var flest nuller i Europa, det var tredje færrest baklengs i ligaen og i en periode fra februar til og med juni slapp United kun inn fire mål på 14 kamper.

Så er det ikke måte på hvor mange hobbypsykologer som nå er på ferde.

Mange roper nå høyt om at Maguire må få en lengre pause eller ditt eller datt, men hvor mange av disse stemmene kjenner Harry Maguire? Det er faktisk kun noen få som nå kan si hva som er best for å få Maguire tilbake i slag, og det er Maguire selv, de som kjenner ham best og Ole Gunnar Solskjær.

Ulike mennesker har ulike behov for å prestere, men det er kun de selv sammen med de som kjenner dem best som kan gi det svaret.

Dette får vi bare stole på at de involverte finner ut av.

Alle andre som forsøker å mene noe veldig klart om dette er bare støy.

Noen kjappe vurderinger

Luke Shaw og Aaron Wan-Bissaka har også slitt denne sesongen, men de har nå fått to treningsuker på Carrington. Jeg blir dermed overrasket hvis de ikke nå er på et nivå hvor Solskjær og trenerteamet gir dem tillit på ny.

Mitt største spørsmål om Shaw er om han blir å se som venstreback, siden Alex Telles kun vil ha én trening med laget før Newcastle – eller om Shaw kanskje blir venstre midtstopper i et trebackssystem og Telles kastes rett inn på laget som vingback.

Nye Edinson Cavani er fortsatt i karantene, mens Facundo Pellistri er såpass ung og lett at jeg maksimalt kan se for meg en plass på benken for ham. Jeg kommer tilbake med en større vurdering av Pellistri fredag.

Det smarte, slik jeg ser det, vil være å gjøre endringer, å vise at ligastarten ikke er akseptabel.

Med Anthony Martial suspendert og Cavani i karantene så heller jeg litt mot en 5-3-2-formasjon, selv om det store argumentet mot er at laget kun får én trening sammen før lørdagens kamp.

5-3-2 kunne imidlertid frigjort Mason Greenwood og Marcus Rashford fra defensivt ansvar og gjort dem til mer rene spisser Det gir oss tre eller fem mann på midtbanen (med vingbackene) og gir oss tre stoppere mot Callum Wilson og Joelinton.

Det sier seg selv at Aaron Wan-Bissaka får en viktig kamp med å stoppe Allan Saint-Maximin, som har startet bra for Newcastle.

Jeg blir egentlig overrasket om ikke Victor Lindelöf kommer inn på laget igjen, og på midtbanen er det nesten viktigere at det blir en treer enn nøyaktig hvem som er der. Matic, McTominay, Pogba, Fred, Van de Beek og Bruno Fernandes bør alle ha god nok rolleforståelse til å løse oppgavene sin også i en treer.

Det eneste jeg er klar på er at Bruno Fernandes må spille, uansett om det blir i en midtbanetreer, og personlig hadde jeg gjerne sett en treer hvor alle hadde noe kjappere forlytningsevne enn Matic har det.

En 5-3-2-formasjon (eller 4-3-3) ville ikke vært å røske opp alt, men det ville vært å innse hvor svakt det har vært, hvor stor ubalansen har vært, at prestasjoner som mot Tottenham (og Palace og Brighton) får konsekvenser og det ville vært et viktig signal om at grep må tas slik situasjonen er akkurat nå.

Solskjær må ta sin del av skylda

Solskjærs største feil hittil har nemlig, i mine øyne, vært den for store troen eller håpet på sine beste spillere, og at han ikke har gjort noen innrømmelser eller endringer på det i noen av de tre første kampene. Vi har ikke hatt balanse, vi har ikke hengt sammen, men likevel har vi bare kjørt på.

Det er merkelig at Donny van de Beek, den ene klassespilleren i troppen som hadde en hel august bak seg med opptrening og treningskamper ikke har startet i ligaen.

Det var også merkelig at United ikke klarte å gjøre noen synlige grep som tettet noen av de enorme gapene det utover i kampen var bakerst (på høyresiden) mot Brighton.

Fra sofakroken så virket det heller ikke å være topp coaching, verken fra spillerne selv eller manageren og trenerteamet, da Martial ble utvist mot Tottenham.

Alt dette går tilbake på Solskjær som har det sportslige ansvaret.

Altfor tidlig å ta Solskjær

Prestasjonene i ligaen har vært helt forferdelige.

Vi tapte fortjent mot Crystal Palace. Ingen hadde kunnet klage hvis det ble poengtap eller også tap mot Brighton og Tottenham hadde 6-1 i store sjanser og 2-1 i mål før Martial ble utvist i den kampen.

Likevel så stiller jeg meg hoderystende til dem som igjen snakker om Solskjærs posisjon. Det er altfor, altfor tidlig.

Ja, det har vært tre dårlige ligakamper nå, men det blir for meg altfor enkelt å snakke om managersparking på grunn av det som skjer i løpet av to uker etter det som beviselig har vært en vanskelig sommer.

Den sommeren og den ligastarten kommer også etter en periode hvor vi var Englands beste lag i den siste tredelen av forrige sesong.

Selv med denne elendige ligastarten så har United 20 seirer, seks uavgjorte og fire tap på de 30 siste kampene i alle turneringer siden 26. januar nå.

Jeg vil påstå at 15 av de 30 kampene også har vært veldig gode prestasjoner.

Jeg vil også påstå at kun seks av de 30 kampene har vært dårlige prestasjoner, selv om tre av de seks altså har kommet innledningsvis i denne sesongen.

Så altfor, altfor tidlig å i det hele tatt snakke om manageren.

Du bygger ingenting, du er faktisk nødt til å feile som klubb, hvis du har en ledelse eller et styre som reagerer etter 14 dårlige dager eller fire tap på 30 kamper. Det er helt essensielt i enhver jobb å innse at det er svært liten utvikling som går rett til værs uten noen smeller på veien.

PSG betyr minst for meg

Vi trenger imidlertid resultater, både vi supportere, manageren og klubben, og nå får vi veldig raskt en syretest på hvor vi står. Newcastle (B), PSG (B), Chelsea (H), Leipzig (H), Arsenal (H), Basaksehir (B) og Everton (B) venter altså i løpet av 21 dager nå etter landslagspausen.

Det blir feil å si at jeg aksepterer et tap, men hvis jeg skal rangere viktigheten av disse kampene så er bortekampen mot PSG nederst på lista. United bør imidlertid levere mot Newcastle og Chelsea i ligaen, og hjemmekampen mot Leipzig blir fort en nøkkelkamp for et mulig avansement i Champions League.

Hvis vi fortsatt taper for mange kamper og prestasjonene er middels i den kommende perioden så begynner det å brenne et blått lys. Etter landslagspausen i november er det så WBA (H), Basaksehir (H), Southampton (B) og West Ham (B) i de fire neste kampene der igjen.

Hvis vi ikke får kontroll over prestasjonene våre så er det først når vi kommer dit og fortsatt leverer for dårlig at jeg tror det virkelig kan brenne for Solskjær.

Det blir imidlertid mest «hvis» og «dersom».

Sannheten er at Solskjærs United har slått tilbake så godt som hver gang det har vært nødvendig, og selv om jeg er spent og nervøs så blir jeg heller ikke veldig overrasket om vi om en drøy uke sitter igjen med seirer både mot Newcastle og Chelsea, og sånn sett omsider har kommet ordentlig i gang med sesongen igjen.