Én uke etter finalen: Solskjær-hyllesten som ble satt på vent

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver med jevne mellomrom ned sine tanker om det som skjer i United.

Åtte dager etter tapet i Gdansk trekker han nå frem kommentaren som lå klar til publisering når United vant Europa League-finalen.

En forklaring først…

Før jeg limer inn teksten som var gjort klar så må jeg si at det å gjøre klar saker, det å skrive deler av kommentarer og forberede seg er svært vanlig innen journalistikken. Det er svært vanlig for meg.

Det betyr at selv om noen nok nå kan si at jeg jinxet hele finalen, så er dette noe jeg har gjort i alle år. Som regel har resultatene og kampene også gått som ventet.

Mot Villarreal gikk det ikke som jeg ventet eller håpet.

Jeg brukte et par dager på å legge kampen bak meg. Nå ser jeg imidlertid fremover. Jeg ser heller muligheter.

Jeg vet at det er stor utålmodighet blant supportere etter å få på plass overganger. Jeg vet mange er skeptiske til om vi skal få til noe raskt, og ikke minst hvor bra det vi får til i sommer faktisk blir.

Selv så er forhåpningene store, selv om jeg ikke tror på noen umiddelbar kanonsignering. Vi må nok godta at det som skal skje i sommer kommer til å ta litt tid.

Med finalen en drøy uke unna føler jeg likevel at oppsiden med Ole Gunnar Solskjær ved roret er enorm.

Den store spenningen er mer hvor langt kan han ta oss siden det som var godt nok denne sesongen ikke vil være nok neste sesong. Kravene og forventningene øker for hvert år, hver signering.

Men nå tilbake til det dette skulle handle om – en hyllest til en manager som har gitt meg tilbake troen på United, en som har sørget for at jeg gleder meg til hver kamp og nå igjen faktisk sitter med følelsen av at vi kan slå alle i verden på en god dag. Ingen av disse tingene var på plass da han overtok.

Dere får prøve å se bort fra noen av «takkene», og heller ta tak i innholdet.

Dette er kommentaren jeg gjorde klar før finalen.

Tusen takk, Ole Gunnar!

Gratulerer og tusen takk, Ole Gunnar Solskjær.

Dette har du fortjent.

Dette skal du også ha størsteparten av æren for.

Vi, altså United, har nemlig surret. Det vet du veldig godt selv. Du var ærlig overfor Supporterklubben på at du av og til faktisk valgte Barcelona foran United på TVen da José Mourinho var manager.

Vi var stort sett kjedelige.

Vi var aldri verdens beste. Vi følte aldri helt at vi var i nærheten, heller.

Nå er det helt annerledes.

Nå føles det ikke som om vi er så langt unna. Sånn er det i alle fall for meg.

Takk for det, Ole Gunnar!

Klar positiv utvikling

Etter at Sir Alex ga seg så har vi lenge ikke vært gode.

De fem første årene var vi oftere utenfor topp fire enn blant de fire beste. Etter at Sir Alex ga seg har vi nesten like ofte stått utenfor Champions League som vi har vært i Europas gjeveste klubbturnering

I to og et halvt år har du nå ledet United.

Etter at du du overtok i 2018/19-sesongen tok vi tredje mest poeng.

Forrige sesong var vi igjen tredje best.

Denne sesongen var vi nest best.

United har gått fra i snitt å være Englands 5. beste lag før du kom inn til å være fast i topp tre resultatmessig – og denne sesongen nest best – med deg ved roret.

Mange ønsker naturlig nok en enda raskere pil rett til værs, men utviklingen er sånn sett ekstremt synlig.

Vi spilte fire ligakamper mot Champions League-finalistene denne sesongen uten å tape.

Du har fått gjennomgå for tapte semifinaler, men den kritikken har vært for enkel. Jo da, noen av de kampene burde vært bedre, spesielt de mot Chelsea og Sevilla forrige sesong, men det mange glemmer er at du faktisk har nådd de fleste semifinaler samtidig som du har bygget et nytt lag, en ny kultur.

Du har tatt noen ekstremt tøffe valg

Dette siste her, kultur, er litt ullent for mange, men samtidig helt essensielt.

Du har kvittet deg med spillere du mente var ødeleggende for gruppa.

Enda viktigere, du har stilt nye krav, både på trening og i kamp.

Du solgte unna Romelu Lukaku uten å ha andre enn en purung Mason Greenwood å erstatte ham med.

Ja, du fikk Maguire, Wan-Bissaka og også James i første sommervindu, og Bruno i vintervinduet, men samtidig hadde du da sendt ut eller mistet Fellaini, Lukaku, Sanchez, Herrera, Smalling, Darmian og Rojo, og Jones er det ingen som har sett på et drøyt år.

Uansett om mye av dette var nødvendig kan alle se mismatchen i antallet spillere inn og ut her.

Sånn sett så la du egentlig opp til å kunne mislykkes, du la opp til å tas, men du så og visste og skjønte og hadde så mye innsikt og kunnskap til at du så noen muligheter og tok sjansen.

Du har tatt noen valg som de færreste hadde turt å ta fordi du mente det var best for United.

Derfor fortjener du dette egentlig mest av alle, Ole Gunnar!

Nesten utrolig at vi tok 2. plassen i ligaen

Skal man tolke både United-supportere og andre er jo sannheten noe i nærheten av dette:

David de Gea er over the top, og Dean Henderson har vært for dårlig.

Aaron Wan-Bissaka kan verken angripe eller forsvare egen boks, Victor Lindelöf er for dårlig og 80 millioner pund for Harry Maguire? Som skadet forgudes han, men det er ikke mange uker siden han heller ikke var god nok.

McFred (McTominay og Fred) er verken gode hver for seg eller sammen – og er minst én holdende sentral midtbanespiller for mye.

Marcus Rashford har også spilt altfor mye, du har visstnok drevet rovdrift på ham – det ser jo «alle», og Anthony Martial er i alle fall ikke god nok.

Hva du skulle med Daniel James og Odion Ighalo har vært vanskelig å forstå, og hvorfor i all verden beholdt du Nemanja Matic i enda én sesong?

Forresten – Alex Telles kan ikke forsvare seg, hvorfor kjøpte du egentlig Donny og hvorfor ga du en ny kontrakt til Eric Bailly?

Det er det man stort sett hører. I alle fall når United taper eller spiller dårlig i deler av en kamp.

Det som er min fakta er i stedet at du Ole Gunnar har satt sammen et foreløpig lag hvor spillere som De Gea, Henderson, Wan-Bissaka, Lindelöf, Maguire, McTominay, Fred, Rashford, Martial, James og også Telles og Bailly alle har bidratt til at United har tatt steg nærmere verdenstoppen.

En oppførsel basert på respekt

Det som er fakta er at du, som den lederen du er, med den personligheten du har, har fått det beste ut av Paul Pogba når franskmannen er skadefri – uansett hva Mino Raiola måtte ha funnet på i kulissene.

Like imponerende er måten du har fremstått på utad.

Etter hvert eneste tap er det også en haug med United-supportere som skriker opp om at du er for dårlig, trekker frem bakgrunnen din fra Molde, latterliggjør deg og bruker all sin tid på å fortelle hvor mange andre som kunne gjort jobben bedre.

Selv etter seirer har en del United-fans klaget – fordi du skal jo ikke være god nok.

Selv såkalte informerte journalister, som bør ha en evne til å se litt lenger enn sin egen nesetipp og i alle fall forsøke å se ting fra litt mer enn én side har gjentatt at du ikke har peiling.

Minst fire ganger har det føltes som om jobben din har vært i ordentlig fare.

Du har imidlertid stått rakrygget, svart på spørsmål, snakket respektfullt, beskyttet spillerne dine og tatt det ansvaret en leder skal og må ta.

Raseriet og misnøyen med prestasjoner, lagdeler og enkeltspillere har du heller tatt internt, noe du også skal ha ros for.

Du har selvsagt vært veldig klar over de dårlige tidene vi har vært gjennom, men du har alltid fremstått som en United-manager slik jeg mener han skal fremstå.

Du har også fortsatt med å ta de tøffe valgene, selv om du har skjønt at det kanskje kan få noen konsekvenser på kort sikt.

Flere nedturer

Så har ikke alt gått på skinner. Det vet både du og alle oss United-supportere.

Først og fremst tenker jeg på sesongavslutningen i din aller første sesong, da Champions League røk. Deretter husker jeg også godt hvor variable og ofte middelmådige vi fremstod forrige sesong da Pogba ble skadet og før Bruno kom inn.

Jeg skal faktisk innrømme at jeg trodde tiden din var omme da vi skulle møte City og Tottenham i løpet av noen få dager i desember i fjor. Jeg så for meg maksimalt ett poeng og en managersparking, men fikk i stedet to seirer.

Semifinale-tapene må også nevnes, og selv om Champions League-gruppa var tøff denne sesongen så var det for dårlig å ryke ut etter den starten vi hadde hatt.

…Men også mange oppturer

Samtidig har det vært nok av høydepunkter.

Rekordstarten din som United-manager og seieren mot PSG i Champions League med både Chong og Greenwood på banen. Wow!

Pep Guardiola og City har du etter hvert fått ganske god kontroll på også, og etter at Bruno kom så har laget rett og slett blitt et ganske så godt fotballag, et som stabilt leverer resultater.

Vi hadde ikke scoret fem mål siden Sir Alex var i klubben, men nå har jeg kommet helt ut av telling på hvor ofte vi har gjort det.

Jo da, vi skulle gjerne unngått å måtte snu til seier så ofte, men det er en ekstrem styrke i å klare det så ofte som vi har gjort. Jeg utelukker ikke at dette bli «din greie», akkurat som seiersmålene på tampen ble det for Sir Alex.

Jeg nevnte Bruno-signeringen.

Etterpå er vi Englands nest beste lag, et godt stykke foran Liverpool, Chelsea, Tottenham, Arsenal og de andre, kun slått av City.

…Og store muligheter for utvikling

Så ser jeg på denne sesongen, ligaledelsen i januar. Det ble aldri ordentlig gullkamp helt ut, men jeg ser fortsatt et lag med enorme utviklingsmuligheter.

Jeg regner med at dere har snakket mye om spillerkjøp internt i United, og jeg tillater meg å leke litt med noen tanker.

Tenk en Jadon Sancho på høyrekanten, tenk en ordentlig 9er, en enda bedre sentral midtbanespiller, en forsvarsspiller ved siden av Maguire som gjør at vi kanskje om noen år kan snakke om Maguire og den nye som vi gjør om Pallister og Bruce eller Vidic og Ferdinand.

Legg eventuelt også inn et alternativ til Aaron Wan-Bissaka på høyreback. Alt dette er hull vi nå har eller posisjoner jeg mener det skal være mulig å styrke seg i. Jeg regner med at dere tenker noe nå, og noe de neste årene.

Jeg tenker også en del på at denne sesongen har vært så spesiell, så tettpakket med kamper, at det har vært så godt som umulig med gode treningsuker. Alt har i stedet måttet handle om restitusjon.

Jeg er kanskje naiv, men jeg tror dette laget, som er under oppbygging og er relativt ungt, kan ha veldig godt av en mer normal sesong hvor de får en preseason og noe tid på treningsfeltet sammen i løpet av sesongen.

Jeg tenker på Marcus Rashford, fantastiske Marcus Rashford som tross flere ulike skadeproblemer har kjempet seg gjennom sesongen – etter at han ble kastet rett ut i det etter fjorårets tretthetsbrudd i ryggen.

Jeg ser en Mason Greenwood som tross en vanskelig start og en sesongavslutning med skade har tatt voldsomme steg. Han er bare 19 år, men har allerede over 100 United-kamper.

Jeg tenker noen uker på treningsfeltet med dødball-trening slik at antallet dødballmål imot i alle fall halveres. Det skal være mulig.

Selv om ikke alle så at det var et nytt og annerledes United-lag som spilte 0-0 på Anfield, Emirates og Stamford Bridge i 2021, så synes jeg det var ekstremt tydelig at der United for kort tid siden var et lag som bare la seg bakpå for å kontre så vil og tør dette United-laget å stå høyt, presse høyt og forsøke å gjøre det ekkelt for selv de beste motstanderne når det er mulig. Takk for det skiftet i mentalitet.

Jeg regner også med at den delen bare blir bedre når du og trenerteamet får enda mer tid med spillerne, og ikke minst enda litt mer kvalitet inn i visse posisjoner.

Det jeg prøver å si, Ole Gunnar, det er at selv om det er veldig synlig for veldig mange, i alle fall meg, at du har tatt oss videre, at du har gjort oss bedre, så ser jeg også at det også mange muligheter for videre steg.

Jeg håper du lykkes.

Alt du har gjort så langt har nemlig vært et bevis på at du kun er opptatt av én ting – Uniteds beste.

Jeg sitter faktisk helt ærlig igjen med et inntrykk av at dette ikke handler om deg, men i stedet at alle de valgene du har gjort er tatt fordi du virkelig mener at de har vært nødvendige for at klubben skal kunne ta steg. Selv om vi vet at du er helrød så står det enorm respekt av det, å sette seg selv litt til side.

Nå venter jeg bare på den nye kontrakten din.

Lykke til videre, og takk for reisen så langt, Ole Gunnar!

Etterord:

Så vet jeg dessverre alt for godt at United tapte finalen. Det gikk ikke som jeg trodde eller håpet. Vi var for dårlige i finalen, og det sier seg selv at United som klubb ikke kan fortsette med å være for dårlig i helt avgjørende kamper.

Jeg mener likevel at innholdet i kommentaren over står seg veldig godt. Derfor valgte jeg til slutt å publisere den.

Ja, det har vært nedturer, Villarreal-kampen ble dessverre et ekstremt ferskt eksempel, men vi har også fått enorme oppturer med Solskjær ved roret og ikke minst er jeg klar på at det føles som om uviklingsmulighetene er store.

Så gjenstår det mest å se om pila fortsatt peker oppover neste sesong, og til slutt også – hvor langt kan 48-åringen ta United når vi vet at konkurransen i Premier League er å slå verdens beste fotballag.