Mine tanker etter 1-0-seieren

[poll id=»49″]Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter seieren borte mot Norwich.

Selve kampen:

Det var sesongverste offensivt. Én eneste stor sjanse borte mot et Norwich er skralt. Den sjansen – som ga vinnermålet – kom også etter rene tilfeldigheter.

Vi var i store perioder ekstremt stasjonære, og samhandlingen offensivt var under enhver kritikk.

Det tror jeg alle kan enes om.

Men så skilles nok våre veier i to.

Noen mener at det som presteres er under all kritikk. Man tenker på hvordan Manchester City ser ut på sitt beste, kanskje også Barcelona, Bayern og Atletico Madrid. Og kanskje et par andre engelske lag.

Mitt fokus er litt annerledes.

Jeg fokuserer på at vi vinner vår sjette strake kamp.

I førsteelleveren var det tre spillere som har spilt jevnlig den siste tiden, og nok ville vært på banen selv om vi stilte med vårt beste lag – David de Gea, Jonny Evans og Patrice Evra.

Michael Carrick er også et klart valg hvis vi skulle stille toppet, men stod med 13 minutters kamptrening på seks uker før lørdagens kamp og var tydelig preget av det. Chris Smalling har hatt noen brukbare kamper på midtstopper-plass og er også best der, men måtte dekke over på høyrebacken.

Nemanja Vidic var tilbake etter å ha vært ute i tre uker, og var god.

Ryan Giggs var også tilbake etter å ha stått over tre kamper.

Shinji Kagawa spilte sin første kamp på noen uker etter sykdom.

Og Javier Hernandez fikk starte en kamp for første gang på tre uker.

Oppsummert – det var nok i overkant mye nytt og rustent.

Vi manglet nøkkelspillere som Wayne Rooney, Robin van Persie, Rafael, Antonio Valencia og Phil Jones – og jo, disse er nøkkelspillere. De er selvskrevne på et toppet United-lag, men alle fem var ute. Likevel tok vi vår sjette strake seier.

Vi tok den andre strake på bortebane på 48 timer, og jeg regner med at alle fikk med seg at vår forrige motstander, Hull, fulgte opp med 6-0 mot Fulham etter 2-3-tapet mot oss. Det sier kanskje noe om at vår prestasjon der var bedre enn hva mange, inkludert meg, ga den honnør for.

Vi står med ti kamper på rad uten tap på bortebane. Forrige tap på bortebane var faktisk mot Manchester City tilbake i september. På de siste 20 kampene står vi med 13 seirer, fem uavgjorte og to tap. Det er bare City som kan vise til bedre av Premier League-lagene.

Så kan vi alle være enig om at det er vanvittig mye å gå på prestasjonsmessig, både individuelt og som lag.

Mot Norwich gir jeg pluss til David de Gea, Nemanja Vidic, Chris Smalling og innbytter Danny Welbeck, men ikke så mange andre.  Jonny Evans får godkjent, og Ashley Young skal ha for at han var én av få som satte fart og forsøkte å få til noe før pause, selv om kvaliteten på det han gjorde som oftest var litt for dårlig.

Patrice Evra, Ryan Giggs, Tom Cleverley, Shinji Kagawa og Javier Hernandez var svake mot Norwich, og Adnan Januzaj klarte heller ikke å vise seg frem da hank om innpå.

Mange har spurt meg – hvorfor er ikke United bedre med ny manager når alle andre er det? «Alle» er stort sett en fast gjeng med lag. Jeg liker egentlig ikke å nevne andre. Jeg er mest opptatt av hvordan United fremstår, men gjør et unntak her.

Jo da, Bayern München ser fortsatt ut som Europas beste lag. Barcelona fikk kjenne litt på hvordan det var å få Lionel Messi skadet, men har taklet også det veldig bra. Real Madrid ser vel heller ikke så verst ut, selv om jeg har blitt vel så imponert av Atletico Madrid denne sesongen i Spania.

Paris St. Germain har sett gode ut, men tapte mot Evian og Benfica og spilte uavgjort mot Lille blant sine fem siste kamper før  den franske vinterpausen. De virker ikke uovervinnelige.

Borussia Dortmund, som er blitt en kjæledegge hos mange takket være trener Jürgen Klopp, har rast til 4. plass i Bundesliga og har tapt fem av sine siste ti kamper. De tapte blant annet hjemme for et Bayer Leverkusen-lag som United banket med 9-2 over to kamper.

Italias beste lag, Juventus, går strålende i Serie A, men røk ut av Champions League. Italienske Napoli ble slått ut av en tøff gruppe, og AC Milan var eneste lag som avanserte til 8. delsfinalen. Milan vant imidlertid bare to av sine seks gruppekamper, og jeg stiller meg totalt sett fortsatt noe tvilende til kvaliteten på italiensk fotball sammenliknet med Europas aller beste.

City og Chelsea har også fått nye managere og jo, de har tatt noen flere poeng enn oss. City, på sitt beste, har også vært i en egen klasse i England denne sesongen. Det er jeg klar på, men selv om Chelsea har noen poeng mer enn oss har ikke Jose Mourinho helt vært den frelseren jeg trodde han kom til å bli der.

Poenget? At alt ikke har vært fantastisk hos alle andre, heller, og at det er altfor tidlig å dømme. Vi må se dette over tid, og resultatmessig ser det etter hvert ganske bra ut igjen, men det er mye å gå på prestasjonsmessig. Vi skaper stort sett flest sjanser uansett motstander, og det er da noe – med tanke på prestasjonene.

Jeg har ingen illusjoner om at United på nåværende tidspunkt er gode nok til å slå Bayern München, men jeg gleder meg faktisk over at vi har funnet vinnerformelen igjen. Jeg er fornøyd med at vi vinner på dårlige dager, og så håper jeg selvsagt at vi får en god dag igjen allerede mot Tottenham onsdag.

Jeg utelukker nemlig ikke at vi blir atskillig bedre hvis vi får tilbake en Rooney, Van Persie, Valencia, Rafael og Jones – samtidig som spillere som Carrick og Vidic får mer spilletid. Kanskje kommer det en super-forsterkning inn i januar også.  Vi spiller ikke fotball som Barcelona eller Bayern München, men vi kan faktisk nådd et brukbart nivå også med ham som manager. Nå må han få fortsatt tid til å skape sitt United-lag så får vi se hvordan dette ender i år, hvordan de par neste overgangsvinduene går og hvordan det går neste sesong.

Men: Får vi tilbake noen av de skadde blir jeg faktisk  ikke overrasket om vi kan hamle opp med flere av de lagene jeg har nevnt over fra februar og utover.

Hva skjedde på slutten?

Jeg ble irritert. Det kan være at det var taktisk riktig for å drepe kampen, men det som skjedde de siste minuttene på Carrow Road likte jeg dårlig.

Og da tenker jeg ikke på feilpasninger eller mangel på bevegelse. Jeg tenker på et United-lag som sluttet å spille, som ikke ville score og som bare drøyde tid. I mange minutter.

Det er meget mulig jeg lider av korttids-hukommelse, men vi har da vel ikke gjort sånn noe særlig før? Verken under Moyes eller Sir Alex? Jeg kunne forstått det om det var snakk om de siste minuttene og man ledet i en jevn Champions League-finale eller en knalltøff bortekamp, men borte mot Norwich? Nei.

Det verste var at det var mange overganger som vi rotet bort på den måten. Det var ikke bare snakk om de siste sekundene av overtiden. Det pågikk i flere minutter. Ikke var vi gode til å drøye, heller.

Nei, det der vil jeg helst ikke se igjen så altfor ofte. I alle fall ikke mot lag som Norwich.

Nyttårsaften:

Sesongen er halvveis, og jeg vil komme med en nyttårsaften spesial av mine tanker rundt 12-tiden på nyttårsaften.