Mine tanker etter 3-1-seieren

Ansvarlig redaktør skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av Uniteds kamper.

Her er hans vurderinger etter Northampton-kampen.

Mine tanker etter onsdagens seier:

Det skal bli kortere denne gangen. Mest fordi jeg jobbet på united.no som nettvakt onsdag kveld. Normalt ser jeg en kamp to ganger. Først live. Så en gang til for å se om de tingene folk har reagert på i sosiale medier og kommentarfeltet faktisk stemmer.

Onsdag ble det imidlertid jobbing, live fra kampen i tekst og en del titting også på tastaturet og hva jeg faktisk skrev. Det betyr at min egen følelse er at inntrykkene er hakket mer overflatiske enn de ellers ville vært.

Likevel er det et par ting som kan nevnes.

Selve kampen mot Northampton:

Det var selvsagt ikke bra måten vi falt sammen på de siste minuttene av 1. omgang, men jeg må faktisk ærlig innrømme at jeg synes vi var gode, til dels veldig gode, den første halvtimen. Som lag.

Jeg synes vi var deilig direkte, bevegelige og aggressive. Det er akkurat det jeg ønsker fra et United-lag, selv om det er umulig å mene så mye mer enn det. Det var tross alt Northampton vi møtte.

Så var 2. omgangen også ok, da vi avgjorde, men jeg synes faktisk ikke det var så mye mer enn det.

Den positive beholdningen var den første halvtimen, mens det urovekkende var tampen av 1. omgang, og hvordan vi lenge slet med å bryte gjennom hjemmelaget etter pause.

Vi løper ikke nok:

Dette er ikke et punkt basert på Northampton spesielt, men etter noen samtaler og tanker i løpet av den siste uka.,

Jose Mourinho kommer aldri til å bli Jürgen Klopp eller Pep Guardiola på spillestil. Det vet vi alle, og det visste vi lenge før han kom.

Jeg er imidlertid blant dem som mener at det er flere måter å gå til topps på, og Mourinho har faktisk i hele karrieren gått til topps. Det er også min forventning til ham i United, at han fører oss tilbake til toppen eller i alle fall mye nærmere. Det kommer ikke nødvendigvis til å se like pent ut hele veien, men det kommer til å gi resultater. Det er forventningen.

Men selv om det er mange måter å vinne på, så er det noe som må ligge i bunn: Hard, hard jobbing.

Derfor skvatt jeg litt da jeg tidligere i uka leste at United hadde løpt minst av alle Premier League-lagene hittil i sesongen – faktisk hele 55 kilometer mindre enn Liverpool, og også veldig mye mindre enn lag som City, Tottenham og Arsenal. Sånt uroer meg.

Jeg intervjuet nylig Vålerenga-innleide Vajebah Sakor, som spilte sammen med Paul Pogba i Juventus, og han sa at de hadde fått besøk av Zinedine Zidane på treningsfeltet i Torino. Zidane hadde hatt ett klart råd: Skal du lykkes så må det jobbes, jobbes og jobbes. Rett og slett. Jeg er enig med Zidane. Talent og teknikk er én ting, men slik fotballen har blitt så må man også legge ned et kolossalt fysisk arbeid i bunn.

Les intervjuet med Sakor om Pogba i vårt nyeste medlemsmagasin.

Sånn sett er antall kilometer løpt litt urovekkende.

Personlig har jeg også lurt på hvor my vi spurter i løpet av en kamp, og jeg spurte derfor Optas mann i Norge, Grant Andersen, om han visste noe om dette.

– United ligger på 8. plass i Premier League denne sesongen i antall sprinter, like bak Chelsea. Det er Liverpool og City som topper. Liverpool-spillerne har sprintet nesten 500 flere ganger enn United hittil i sesongen, mens City har 300 flere spurter.

500 mer?

300 mer?

På fem kamper?

I tillegg til at de altså løper mye lenger?

Det sier en del om hvor langt United har igjen til absolutt toppnivå, eller i alle fall at United har en del å gå på.

Selv om stil kan være forskjellig, motstander hittil i sesongen kan også påvirke statistikken, men det er vel ikke rakettforskning at om man får best mulig spillere til å jobbe hardest mulig, så er sjansene til å lykkes enda bedre.

Spillerne mot Northampton:

Ander Herrera var bestemann da han kom innpå mot City. Han var bestemann mot Feyenoord, i alle fall ifølge dere lesere, og jeg synes han var veldig god igjen i går.

Jeg mener at han MÅ starte mot Leicester.

Michael Carrick var veldig god i comebacket sitt, selv om jeg ikke vil gå så langt til å mene at han må rett inn på laget igjen fra start mot Leicester. Han har imidlertid nærmet seg en startplass med prestasjonen mot Northampton, og bør være med på benken igjen.

Marcus Rashford er rett og slet et funn, spesielt offensivt og med ball i beina – eller som onsdag – på løp i bakrom.

Wayne Rooney gjorde ikke nok mot Northampton, og har ikke gjort nok før i år, og dermed er jeg enig med alle de som mener at det må sendes et klart signal om det. Han må ut av laget.

Dessverre så tok ikke Timothy Fosu-Mensah vare på sjansen sin, og Marcos Rojo overbeviste heller ikke. Ei heller Memphis, selv om han var positiv helt i starten.

De som MÅ spille mot Leicester:
De Gea – Valencia, Smalling, Bailly, – Herrera, Pogba – Rashford, Zlatan

Men det er bare åtte mann. Det mangler en venstreback, en kantspiller og en midtbanespiller eller 10er.

Vi mangler kanskje også Luke Shaw og Anthony Martial med skade, og hva da? Jeg innrømmer gjerne at jeg da er usikker på hvordan jeg ville komponert dette.

Venstrebacken:

Rojo, Young eller Darmian?

Jeg heller nesten mot å bruke Ashley Young på venstrebacken, hvis Shaw ikke blir frisk, selv om jeg egentlig er blant dem som synes synd på at Young kastes rundt omkring på laget for å få plass til mer spesialiserte spillere.

Kantspilleren:

Samtidig vil vi miste en del fart lengst framme uten Martial, og vi kan ikke ha altfor mange spillere uten fart fremover i banen.

Rooney har jeg altså satt ut av laget.

Zlatan skal spille, men er ikke den raskeste.

Rashford må starte på den ene kanten, men hva med den siste plassen?

Antonio Valencia kunne vært et alternativt om han ble flyttet frem fra sin backplass, men det er vel utenkelig med tanke på at han aldri har vært testet i den rollen av Mourinho.

Henrikh Mkhitaryan, som har evnen til å passere folk med ball og godt driv, har ikke vært å se etter City-kampen, og det er vel da tvilsomt om han da plutselig kommer inn igjen.

Mitt råtips er at Jesse Lingard, som var god mot Leicester i Community Shield, kanskje får sjansen igjen.

Så er det 4-3-3 eller 4-2-3-1?

Med sistnevnte formasjon ville jeg valgt Mata i 10er-rollen, men med 4-3-3 ville jeg levd veldig godt med Schneiderlin og Herrera sammen med Pogba, og altså Lingard eller Mata på kant. Siden det er så viktig å få i gang Paul Pogba – og hjertet vårt sentralt på banen – så ville jeg gått for en mer renspikket 4-3.3, med Pogba som den mest offensive midtbanespilleren, litt ute til venstre, som i Juventus. Jeg synes faktisk Schneiderlin har gjort en ok figur når han har fått sjansen også, og tror han kan bidra til en viktig balanse sentralt:

Mitt lag blir derfor:
De Gea – Valencia, Smalling, Bailly, Young – Herrera, Schneiderlin, Pogba – Lingard (eller Mata), Rashford, Zlatan

EDIT: Glemte faktisk Fellaini i første utkast, men hvis vi spiller 4-3-3 og gir Pogba lisens til å stikke fremover, så står jeg på at jeg nå heller mot dette laget.

Samtidig tror jeg vel ikke at Rooney vrakes før jeg faktisk ser det.

Jeg føler meg faktisk ikke som noen Einstein da jeg skriver dette. Jeg vet også godt hva Mourinho har gjort og kjenner historien vår bra, men avslutningsvis kan jeg vel si at jeg forstår hva Mourinho mener med at verden er full av Einsteiner. Samtidig er det bare noe vi må leve med. En ting er det også at vi fans diskuterer United. En annen ting er det at media er mer opptatt av United enn av alle andre. Men begge deler, både at vi fans mener noe og at media er opptatt av United, er det bare å godta. Sånn er det bare når man er størst og i alle fall har vært best.