Men det er lov å ha flaks. Det har vi også hatt noen ganger, selv om vi ikke hadde det søndag.
Vi skapte jo egentlig flere virkelig store sjanser enn vi pleier. Selv hadde jeg 5-1 i gigantsjanser og 9-2 i bra muligheter. På bortebane i Premier League.
Sånt vinner vi fotballkamper med nesten hver eneste gang.
Hadde vi tatt ledelsen, som vi burde gjort, så hadde vi trolig vunnet 2-0. Det var en en slik prestasjon. Jeg mener det også er en svært viktig del av totalbildet.
Så var det vanvittig frustrerende å tape. Det er det forresten alltid, uansett om vi vinner eller taper med 9-2 i sjanser, men min enkle oppsummering blir som følger:
Det var ganske mye av det jeg så søndag som jeg ønsker å se oftere.
Annonse
Så vet jeg at noen ser rødt av det – å ønske mer av en kamp vi tapte? Men jeg tenker selvsagt på prestasjonen, spesielt offensivt.
Jeg mener det offensive spillet, med spesielt Sánchez, Lukaku og Martial viste det beste vi har sett av de tre – såpass bra at jeg gleder meg til fortsettelsen.
Sánchez viste igjen hvilken enorm oppgradering han er fra Mkhitaryan.
I 1. omgangen, en omgang hvor vi langt i fra var perfekte, så var Sánchez og Lukaku hver involvert i fem av de sju mulighetene vi hadde.
Det var veldig synlig hvordan vi var flinkere til å bruke Lukaku i oppspillsfasen. Vi var tettere på ham, noe som gjorde at vi ganske ofte fikk til et overgangsspill samtidig som det flere ganger kom kryssløp fra Sánchez, Martial og/eller Lingard, avhengig av hvem av dem som eventuelt ikke var ballfører.
Lukaku spilte en meget god kamp, og var en av få som utmerket seg positivt. Han gjorde flere gode forarbeid, og det var egentlig bare synd at det ikke var han som fikk flere av de store sjansene. Han virket nemlig å ha dagen.
Så har jeg sett at flere lo av at jeg ga ham en 7er på spillerbørsen vår, men han var helt avgjørende for veldig mange av de sjansene vi faktisk skapte.
Og én ting til: Av en eller annen grunn har Lukaku fått gjennomgå av mange etter Newcastle-kampen? Lukaku? I en kamp hvor han treffer medspillerne bedre enn normalt, faktisk skaper et par store sjanser med flotte gjennombruddspasninger og de andre brenner sjanse etter sjanse?
Jeg har etter hvert skjønt at noen har et ekstremt behov for å finne syndebukker, men å gi Lukaku skylden for tapet mot Newcastle, eller for Uniteds problemer, blir fullstendig skivebom i mine øyne.
Ellers fungerte faktisk Martial ganske så bra på høyre kant. Han var flink til å skaffe seg plass, og vi var ok til å finne ham.
Dessuten var altså Sánchez, Lingard og Martial så bevegelige og gode at Newcastle slet mot dem. Som jeg sa: Jeg likte det.
Og jeg gjentar derfor: Spiller vi det meste av denne kampen en gang til, så kommer vi til å vinne de aller fleste kamper i Premier League.
Men, det var også noen svært tydelige og vonde ”men”:
Som Gary Neville sa det: Intensiteten kunne vært bedre, og her var spesielt Paul Pogba helt grusom å se på.
Da handler det, i mine øyne, ikke om to eller tre mann på midtbanen. Da handler det om noe fundamentalt galt, som han selv må rette opp i.
Jeg bryr meg ikke ett sekund om han måtte være frustrert eller sur på Mourinho eller andre for at han ikke dominerer i hver kamp. Han må ta tak i seg selv først.
Søndag var han ikke til stede det første kvarteret, småjogget(trippet) rundt resten også, og noen gode pasninger hjelper da svært lite.
Annonse
Pogba skal jo vise seg frem, ta banen, men nå virket det faktisk som om han ikke ville kjempe eller spille. Det var en prestasjon som fikk meg til å skrike i frustrasjon etter Roy Keane – som stod for alt det Pogba ikke viste søndag.
Hvis han ikke vil gå i krigen på Uniteds midtbane, hvis han ikke vil bruke styrken sin, vise entusiasme eller faktisk forsøke å vinne dueller, da tar jeg faktisk Scott McTominay (eller Ander Herrera) any day of the week.
Så håper jeg at signaleffekten av å ta ham av nok en gang ender i noe godt. Det viser faktisk at ingen er skjermet.
Den kollektive svikten på frisparket som ga 1-0 kjenner alle til, og den flaue filmingen til Chris Smalling i forkant av frisparket gjorde det hele bare verre.
Som jeg så en skrev på Twitter: Forestill deg at Nemanja Vidic eller Rio Ferdinand gjorde det samme?
Da handler det ikke om å henge igjen i fortiden, men det handler om tryggheten man ønsker fra et stopperpar.
Dessverre er faktum at selv om United slipper til veldig lite, så kommer spesielt ikke Chris Smalling bra fra det.
Det er egentlig motstridende, vi slipper til få sjanser, men likevel kommer en stopper dårlig ut av det og da er det grunn til bekymring – selv om han er den ene stopperen vi har som nesten aldri er skadet og som faktisk også har en del gode kamper innimellom.
Man kommer likevel ikke unna at man nesten alltid venter på neste feil – selv når han er på sitt beste og til tross for at han er veldig god i luftrommet.
Så vet jeg at vi de første 10 minuttene var svake, men med små unntak i resten av kampen så var vi klart best.
Vi skapte store sjanser og vi skapte halvsjanser, og de første 20 minuttene av 2. omgang kjørte vi fullstendig over dem.
Jeg ventet egentlig bare på 1-0 til oss.
Annonse
Så scoret de, etter noen elendige inngripener av oss, fra Smalling som lagde frisparket, ingen som gikk i hodeduellen, Smalling i duellen deretter og at ingen (Lingard?) fulgte løpet til Ritchie. Fire feil på en gang.
Etter baklengsmålet og to bytter mistet vi litt av flyten, men det var bare flaks for Newcastle og uflaks for oss at vi ikke kom tilbake.
Det er det nemlig når Martial blant annet to ganger, på få meters hold, treffer en motspiller på streken med det som egentlig er gode treff.
Martials bom alene med keeper før pause handlet imidlertid mer om en dårlig avslutning, siden han altfor tydelig viste at han kom til å gjøre akkurat det han forsøkte seg på.
Etter seks seirer på sju kamper og bare ett tap i Premier League siden City tidlig i desember står vi dermed plutselig med to tap på tre.
Jeg bommet dermed også, siden jeg for et par uker siden skrev at jeg følte meg ganske sikker på at vi kom til å vinne de tre neste før Sevilla-kampen borte.
Vi kunne (og burde) nå hatt ni poeng å gå på ned til 5. plassen, men i stedet står vi med seks poeng – som kan bli til bare fire hvis Chelsea vinner sin kamp mandag kveld.
Personlig er jeg likevel ikke veldig bekymret for topp 4-kampen.
Dette var andre gang i ligaen denne sesongen vi gikk på en blemme. Huddersfield var den første, men denne gangen burde vi faktisk vunnet. Det handlet minst like mye om flaks og uflaks som udyktighet.
Og en del av de andre lagene taper også poeng ofte nok, og nå skal de alle ut i Champions League-spill. Normalt betyr det at de fort roter litt i ligaen igjen også.
Jeg mener at vi må bygge videre med størsteparten av dette laget.
Marcos Rojo bør vel ha en god sjanse til å ta Smallings plass på laget til bortekampen mot Huddersfield i neste FA-cupkamp, mens jeg mener det da også er på tide å dytte Michael Carrick, Scott McTominay eller Ander Herrera (hvis han er klar igjen) inn igjen på den sentrale midtbanen og ta ut Jesse Lingard.
Litt urettferdig for Lingard, egentlig, men jeg vil beholde Paul Pogba. Jeg vil legge ham foran de to andre sentrale midtbanespillerne.
Uansett om han er god eller ikke så har Pogba X-faktor, et enormt toppnivå og vi må gjøre det vi kan for å finne en midtbane-organisering som optimaliserer ham.
I hodet mitt, og jeg er ikke utdannet fotballtrener, så virker det åpenbart at en treer på midten vil kunne hjelpe alle, både Pogba, Matic og eventuelt Herrera (eller Carrick/McTominay) samt backrekka og kanskje United som lag.
Lingards løp vil kunne savnes, men borte mot Sevilla virker det åpenbart at vi må stille med tre sentrale, så hvorfor ikke gjøre det allerede mot Huddersfield?
Da er jeg selv i New York på noen dagers ferie med familien, og jeg går trolig glipp av den.
Hvis vi skulle tape den – og så dummer oss ut mot Sevilla – så kan vi begynne å snakke om en større bekymring, men den krisemaksimeringen jeg har sett av noen etter søndagens tap deler jeg overhodet ikke.
Jeg avslutter dermed med å gjenta det jeg skrev tidlig: Vi har minst fem gigantsjanser. De har én. Vi har minst ni gode muligheter. De har to. Vi var ikke gode nok, men de hadde flaks. Dette var en prestasjon som ville gitt seier på de fleste andre dager.
Og som jeg har sagt før: Ting tar litt tid. Vi ligger på 2. plass, vi er videre i FA-cupen og Champions League og vi er et lag under utvikling – en utviklingen som til nå stort sett vært positiv med Jose Mourinho, selv om vi alle var frustrerte etter søndagen.