For meg var det verre enn 1-6-tapet. Den gangen slapp vi inn et par sene mål da vi jaget poeng, og vi var best i én omgang.
Annonse
Søndag var vi ikke best i noe.
Vi ble utspilt og utkjempet over hele banen. Det var klasseforskjell. Stor klasseforskjell.
Defensivt ble midtstopper Chris Smalling avslørt på høyrebacken, Patrice Evra klarte aldri å bidra offensivt, ble herjet med av Jesus Navas tapte en av sine «normale dueller» før 0-1. Rio Ferdinand slet med mangelen på beskyttelse fra midtbanen, og Nemanja Vidic tapte dueller han ikke har tapt på en god stund.
Til og med David de Gea så middelmådig ut. Alt gikk inn.
At det ble bedre den siste halvtimen betyr ingenting i mine øyne. Da var kampen avgjort for lenge siden. Så lenge City ville, så var City mye bedre.
Det aller verste i mine øyne var totalsvikten i det defensive spillet. Jeg har faktisk sittet med en liten godfølelse. Vi var best og vant fortjent mot Swansea, Crystal Palace og Bayer Leverkusen. Vi var også hakket bedre enn Chelsea og Liverpool, selv om det bare ble ett poeng til sammen i de to kampene. Men vi hadde full kontroll defensivt.
Søndag derimot – ble vi løpende imellom over hele banen.
Man kan diskutere laguttaket, og jeg har ingen problemer med å forstå skrikene etter en Shinji Kagawa, Nani, Chicharito eller også en Adnan Januzaj fra start. Jeg kan imidlertid også forstå Moyes’ valg. Ashley Young var meget god mot Palace forrige uke, og har vært viktig i å beskytte Patrice Evra defensivt. Danny Welbeck hadde en god sesongstart, og kunne nå endelig få spille i favorittposisjonen sin som spiss, og Moyes’ 4-4-1-1-formasjon har gitt gode resultater mot City i flere år som Everton-sjef.
Annonse
I etterpåklokskapens navn burde United gått ut annerledes. Young burde ikke spilt. Antonio Valencia kunne vært byttet ut tidligere. En mer bevegelig Chicharito kunne spilt på topp, hvis man ikke bare plasserte Rooney der og lot Kagawa få sjansen i sin favorittrolle – bak spissen.
Kampen viste også at det nok var feil å la ganske så tunge Carrick og Fellaini alene få ansvaret på den sentrale midtbanen. Tom Cleverleys raskere bein og store løpskapasitet hadde kunne gjort seg der fra start av, og vi husker alle hvor god han var nettopp borte mot City i fjor.
Men krise? Nei.
David Moyes ut? Nei.
Og vi vet alle hvordan regjeringstiden til de to endte.
Jeg har ingen problemer med å forstå frustrasjonen og skuffelsen etter en så dårlig kamp. Jeg registrerer selvsagt også at alle som har vært skeptiske eller tvilende til Moyes og United nå får vann på mølla. Det er ikke måte på hvor ille ting plutselig er.
Men det var altså bare én kamp.
La oss se på de andre lagene. Arsenal tapte hjemme mot Aston Villa i serieåpningen. Det var én kamp, men selv etter bare 90 minutter lo man av Arsene Wenger.
Annonse
Ler noen nå?
Manchester City har startet sesongen med tap for Cardiff, og et meget heldig 0-0-resultat mot Stoke. Én uke etter at de burde tapt med et par mål mot Stoke knuser de så United.
Chelsea røk for Everton og Basel i løpet av noen få dager forrige uke. De var også svake mot United.
Avskriver du dem?
Poenget er at alle lag varierer. Også United. Vi har gjort det før, selv i de beste periodene under Sir Alex. Husker du treble-trifumen i 1999? Husker du hvor mange kamper United vant av åtte mulige i desember den sesongen? Jo, vi vant én eneste kamp i desember 1998.
Jeg vet at tidene har forandret seg, men Sir Alex tok fem poeng på sine fem første kamper som United-manager.
For et par år siden lå vi fem poeng bak Chelsea etter sju serierunder, men tok til slutt seriegull med ni poengs avstand ned til nummer to.
Og hva så om vi nå vinner mot Liverpool, Shakhtar Donetsk, WBA og Sunderland før landslagspausen? Er alt bra igjen da?
Er det virkelig noen av dere som trodde at United kunne miste Sir Alex – og David Gill – overhodet uten at det kom til å merkes? Er det noen som har trodd at det ikke kom til å komme gode, men også dårlige kamper? Sånn har det alltid vært.
Slik jeg ser det har United nå spilt sju tellende kamper under Moyes. De har gitt fire seirer, én uavgjort og to tap. United har vært bedre enn motstanderen i seks av sju kamper. United har vært bedre defensivt enn i tidligere sesonger i seks av de sju kampene. Offensivt har det ikke vært bra, men United har altså vært best i seks av sine sju kamper så langt.
Er det krise?
Annonse
Eller Moyes out?
Overhodet ikke.
Men alt jeg har skrevet om til nå er fortid.
Og selv om vi har en stolt og fantastisk historie som er grunnlaget for Uniteds sjel, så er det ikke fortiden som er selve essensen av United.
Nei, Uniteds styrke har i alle år vært hvordan vi reagerer etter stygge smeller.
Det er når vi har måttet tåle motgang United har slått tilbake som sterkest.
Jeg synes ikke vi United-fans – hvis vi ser på oss som en samlet supportergruppe – ser ut til å takle motgangen nå like bra som United har pleid å gjøre det.
Men jeg håper virkelig at spillerne og Moyes klarer det.
For fem seriekamper er uansett altfor lite å dømme noen på.
