Mine tanker etter 0-0

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter 0-0-kampen.

Mine tanker:

Han er kanskje ikke helt avdanket, likevel?

Dette var kampen jeg fryktet mer enn det meste akkurat nå, men selv om Liverpool til slutt skapte tre sjanser så stoppet vi dem egentlig fullstendig. De var ikke i nærheten av å se ut som de har gjort. De gikk inn i kampen full av tro på at de skulle sette oss på plass, de gikk inn i kampen som favoritter, og med 0-0 så var det de som satt igjen mest skuffet.

Det liker jeg.

Så skapte vi selvsagt bare halvannen sjanse selv. Det er ikke bra nok offensivt, men glem ikke utgangspunktet:

Vi møtte et Liverpool som er inne i sin beste periode under Jürgen Klopp, et Liverpool som blant annet tok en knusende seier borte mot Chelsea tidligere i sesongen, et Liverpool som også slo Arsenal borte og tok poeng borte mot Tottenham, et Liverpool som hadde scoret ni mål på sine to hjemmekamper til nå. Et Liverpool som kom til kampen med fem strake seirer og 15 mål de siste ukene, et Liverpool som hadde vunnet alle sine hjemmekamper på «nye» Anfield. Et Anfield som forresten var deilig stille fra fans som generelt får altfor mye skryt.

Så nøytraliserte vi dem.

Det eneste de skapte var et langskudd ut av intet fra Coutinho, et skudd fra Emre Can etter at han tråklet seg inn i feltet og så var det nære på da Firmino ble løpt opp av Valencia.

Men det var alt de skapte, på hjemmebane.

Det skal vi ta med oss.

Ser vi på de siste kampene så vant vi altså 4-1 mot Leicester, vi slet oss til 1-0 mot Zorya og så burde vi vunnet klart mot Stoke, i det som var den kampen vi har skapt mest i denne sesongen. Så et solid bortepoeng mot laget som har vært farligst i Premier League dette kalenderåret.

Da kan vi faktisk ikke klage. Jose Mourinho har vært manager for oss i 12 kamper, og etter en bra start og så tre tap så er det faktisk klar fremgang å spore igjen. Nå så vi faktisk også hva Jose Mourinho kan. Da tenker jeg ikke bare på en ganske så¨perfekt defensivt gjennomført kamp. Jeg tenker også på moral, vilje, innsats og et lag som var klare til å gjøre det som måtte til for å ta poeng på Anfield.

Det varmer.

I alle fall meg.

Så la manageren vår få jobbe videre med disse gutta. Skulle de tape en kamp så ikke skrik ut. Skulle de vinne en eller flere kamper så kos deg med det, men la denne gruppa få jobbe sammen. Alle rapporter jeg får fra England tyder på at det er en bra harmoni i gruppa, og vi ser ut som et ordentlig fotball-lag igjen, som jobber sammen, som evner å forsvare seg når det er nødvendig, som evner å løse de taktiske grepene de blir satt til, men som også har angrepet friskt i de to siste ligakampene før denne.

Så skulle jeg ønsket at vi skapte mer, men vi gjennomførte denne kampen med en Zlatan og en Pogba som individuelt ikke imponerte, og de var våre to mest offensive spillere. Zlatan har scoret noen flotte mål, men også bommet på en del sjanser til nå. Jeg har ikke latt meg imponere av det han har gjort i banespillet. Pogba på sin side har variert stort, men var klart under middels igjen mandag.

Tenk om de to hadde vært på høyere nivå.

Glem heller ikke at vi manglet Anthony Martial, at Englands landslagsspiller Jesse Lingard ble sittende på benken hele kampen eller at Henrikh Mkhitaryan fortsatt ikke er tilbake i varmen igjen.

Poenget? Vi har en del å gå på.

Avstanden opp er også bare fem poeng. Fem poeng, altså. Det er ingenting når det er 90 poeng igjen å kjempe om.

Da vi tapte mot City og så mot Watford fryktet jeg faktisk at vi kunne ligge 12 poeng eller mer bak City etter denne kampen. Så har City bare tatt ett av seks poeng, andre lag har også avgitt poeng, mens vi faktisk viste oss voksne nok til å reise til en av de vanskeligste bortebanene som er. Vi fikk kampen inn i vårt spor, og vi tar egentlig med oss et fortjent poeng hjem igjen.

Så maste ekspertene i TV2s studio om «er det slik United-fansen vil at United skal fremstå». Snakk om å være historieløs. Jeg kan nevne en masse, masse kamper også under Sir Alex hvor United dro ut, spilte kynisk og håpet å få med seg ett poeng hjem. I Europa var det faktisk, som kjent, det som var mye av årsaken til at vi kom til tre Champions League-finaler på fire år mellom 2008 og 2011.

Hadde vi angrepet denne kampen utelukkende offensivt, så ville vi fort tapt.

Men å snakke om å parkere bussen når vi egentlig har full kontroll og det på Liverpools halvdel de første 35 minuttene, og den første halvdelen av 2. omgang? Dette var ikke å parkere bussen. Det var en solid gjennomført kamp mot en svært vanskelig motstander. Skal det liksom være galt å falle ned og forsvare seg kompakt når Liverpool har ballen høyt? Hva var det Liverpool gjorde de første 35 minuttene på hjemmebane? De løp imellom på egen banehalvdel, organisert.

Nei, jeg gleder meg over at vi har et lag og en manager som klarer å sette opp et lag på flere måter. Vi scoret fire mål mot Leicester, så skapte vi ni store målsjanser mot Stoke sist, men var uheldige som ikke vant. Så hadde vi en helt annen inngang til denne kampen, men det fungerte også. Med litt marginer, eller et par nøkkelspillere offensivt i over middels form så kunne vi faktisk også vunnet.

Jeg tror også at manageren som evner å sette opp laget sitt på flere måter kommer til å vinne flere trofeer enn den manageren han møtte mandag. Det har han gjort til nå, og det tror jeg han kommer til å gjøre også videre.

Slik jeg så kampen var Zlatan og Pogba altså under middels, og jeg er spent på Zlatan. Da tenker jeg ikke på alle de gangene han tapte dueller hvor han så ut til å være foran Liverpools midtstopper, men det har blitt en del bom på store sjanser i det siste. Det er det han skal bedømmes på, og sånn sett er han inne i en dårlig periode nå. Jeg skulle selvsagt også ønske at Paul Pogba var enda litt mer millard-spiller enn han viste mandag. Det er små ting som det som kunne utgjort forskjellen.

Ander Herrera var imidlertid veldig god igjen, Marouane Fellaini skal ha stor skryt for måten han løste rollen på, spesielt som ryddegutt da United dominerte de første 35 minuttene. Ashley Young bidro lite offensivt, men får likevel et stort pluss for hvordan han løste oppgaven sin. Husk at dette var hans første ligakamp fra start siden januar!!! Defensivt lurte man igjen på hvordan Daley Blind ville klare seg, men foruten at han gled en gang med ballen i 2. omgang så var han svært solid igjen, og Chris Smalling og Eric Bailly var også solide. Antonio Valencias defensive jobb da han stoppet Firminos sjanse var også herlig. Det er akkurat det man ønsker å se. United kan tape kamper, men man vi vil ikke tape kamper uten at spillerne gir absolutt alt. Det følte jeg at de gjorde.

Så må selvsagt David de Gea nevnes.

Han fikk skylda for poengtapet mot Stoke, men nå bidro han sterkt til at det ble ett poeng på Anfield. Sånt betyr noe. Sånt smitter.

Så savnet jeg noen tidligere bytter, og jeg tenkte spesielt på Jesse Lingard og Luke Shaw til å gå inn og avlaste for eksempel Rashford og Young, men Lingard har spilt mye i det siste, begge kampene for England, og hvor klar Luke Shaw egentlig var etter skaden vet vi jo ikke.

Det er også ny kamp på torsdag og så på søndag. Hele troppen kommer til å få sjansen uansett nå.

Min mening mot Fenerbahce?

Sergio Romero inn i mål, Luke Shaw må inn på back, og da er det kanskje duket for Timothy Fosu-Mensah og Marcos Rojo som midtstoppere og Matteo Darmian på høyreback? En helt ny backfirer, altså. Så håper jeg at Mkhitaryan er klar igjen slik at han får spilletid, Carrick kommer nok inn igjen, Juan Mata og Wayne Rooney også. Og Memphis Depay dukker vel opp? Forhåpentligvis er Anthony Martial og Morgan Schneiderlin da også klare igjen. Da har jeg nevnt 12 mann. I så fall betyr det et helt nytt lag, men det er helt greit. Det viktigste den kommende uka er Chelsea-kampen, og jeg er ganske sikker på at Mourinho mener det samme.

Så kan den kampen selvsagt ende på alle måter, men følelsen akkurat nå er at Liverpool-kampen viste at vi har ganske mange strenger å spille på, selv om det fortsatt er veldig mye å gå på.  De siste ukene har også, på mange måter, vært positive, selv om vi hadde fortjent mye bedre mot Stoke.

Jeg sitter uansett igjen med en godfølelse. Jeg har troen på dette. Vi må bare gi det litt tid. Så håper jeg seirene kommer da jeg tror det har vært avgjørende for mange av Mourinhos tidligere lag – altså at seirer har gitt en ekstrem selvtillit og tro, og fire seirer, to uavgjorte og to tap er ikke helt nok til at den har kommet til United-gutta, slik den tidligere har gjort det for Mourinho i Porto, Chelsea, Inter og delvis også Real Madrid.

Men vi er på vei mot noe ordentlig spennende. Det er følelsen min.

Så får de av dere som er skeptiske heller bruke det mot meg for alt det er verdt om denne sesongen plutselig tar en helt annen retning enn det jeg tror.

Har du ikke gitt din spillerbørs til gutta? Gjør det her.