Mine tanker etter Swansea

Egentlig var det bare én ting jeg ikke forstod tirsdag kveld. Hva var greia med Marcus Rashford?

Da han ble byttet ut i 67. minutt hadde han småtrippet og småhaltet rundt i mer enn en halvtime, og det uten å bli byttet ut? Var han skadet? Småhalter han for moro skyld når han holder igjen? Vi vet alle at han har vært småskadet i det siste, og det virket han også mot Swansea. Enten småskadet – eller alternativt delvis uinspirert eller ikke påskrudd, for å være dønn ærlig. Det var merkelig.

Selv om jeg har sett det samme et par ganger før i høst, så er det egentlig langt unna det vi så da vi først ble kjent med Rashford.

Jesse Lingard gledet

Det beste med tirsdagens kamp: Jesse Lingard klarte å kombinere energien sin med kvalitet.

Avslutningen til 1-0 var nydelig, og hadde det vært Romelu Lukaku, Cristiano Ronaldo eller noen andre verdensklasse-spillere som hadde scoret med den headingen til 2-0, så ville målet blitt vist om og om igjen, og man kunne ikke få skrytt nok av spilleren.

Jeg har vært inne på det før, men jeg blir alltid glad når en spiller som Lingard lykkes, fordi han er en av de første som ellers blir hakket på. Han har vært avgjørende når vi har vunnet to av våre tre siste trofeer, etter mål i to av finalene. Han spanderte en runde på alle supporterne på Hotel Football på tampen av forrige sesong, og han er ihuga United-fan.

Så vet vi alle at det finnes enda bedre fotballspillere der ute, også i United, men Lingard gjør sitt beste for klubben han elsker. Mourinho velger også bruke ham. Da er jeg lite fornøyd med den fankulturen hvor noen prøver å skaffe seg poeng ved å snakke sånne som ham ned – samtidig som fokuset i stedet er at de vil kjøpe halve Football Manager.

Vi klager jo også over mangelen på energi og tempo i United-laget, men er det en ting Lingard har så er det jo nettopp det. Men gjerne at Lingard ikke er verdensklasse. Men gjerne at han ikke er god nok for United, men som ekte United-fan, som en spiller som faktisk bryr seg om klubben, så vis også respekt.

Tuanzebe fortjener tillit

Chris Smalling var viktig tirsdag, spesielt siden Victor Lindelöf og Axel Tuanzebe startet nervøst. Heldigvis spilte Tuanzebe seg opp i kampen, og før 2-0 gikk han til og med gjennom Swansea-ledd. Jeg har alltid likt Tuanzebe selv, og selv om vi har brukt 300 millioner på Lindelöf så synes jeg tirsdagens kamp viste at Tuanzebe gjerne kunne være foran svensken i køen en liten stund. Han har vel fortjent det, all den tid Lindelöf slet i nok en kamp.

Scott McTominay spilte seg også opp, spesielt den siste halvtimen, noe som var gledelig. Jeg har, dønn ærlig, egentlig aldri hatt helt troen på ham, men McTominay har tatt steg både fra juniornivå til førstelagsspill, og jeg synes også vi så tegn på tirsdag kveld at han også har utviklet seg litt bare i løpet av de siste månedene siden vi så ham i preseason.

Hvor bra blir det til slutt? Det aner jeg ikke, men det er utelukkende positivt når en unggutt faktisk ser ut til å ta steg hele veien.

Jeg skrev mandag en kommentar på at Mourinho burde hvile alle som skal spille mot Tottenham. Nå ble det ikke helt slik, og skal man tolke Mourinhos uttalelse etter kampen så er det ingen andre enn Phil Jones som returnerer mot Tottenham. Stemmer det så blir det altså ingen Bailly lørdag.

Dermed ser jeg for meg følgende 11er mot Tottenham:

De Gea – Valencia, Smalling, Jones, Young – Matic, Herrera – Lingard/Mata, Mkhitaryan, Rashford (hvis skadefri)– Lukaku

Matic og Lukaku kom innpå mot Swansea.

Ingen innvendinger mot laguttaket

Lukaku-byttet skjønte jeg mer av, egentlig. Det handlet litt om det samme som med Matic, at vi ikke har så mange flere spisser enn Rashford, Martial, skadde Zlatan og Lukaku – og da er det de som skal rulleres, der er de som må dele belastningen. Samtidig håpet nok Mourinho at han skulle få en sjanse og en scoring igjen.

Totalt sett var belastningen på den forventede førsteelleveren mot Tottenham dermed minimal, og jeg har ingen innvendinger mot Mourinhos endelige valg.

Vi avanserte i Ligacupen, og er faktisk nå bare to kamper unna en ny finale der. Samtidig er jeg klar på at det er umulig å mene at denne kampen skal ha påvirket Tottenham-kampen negativt, selv om enkeltspillere, som Matic, gjerne kunne fått kvelden fri for å slappe av med familien i mine øyne.

Kampen viste også at spillere som Demetri Mitchell og James Wilson er langt unna en førstelagsplass. Hadde de bare vært i nærheten av å bli vurdert ville de sannsynligvis vært med, men det skjedde ikke.

Swansea var forresten fryktelig svake, men vi gjorde jobben vår bra nok. Dermed står vi med uavgjort borte mot Liverpool, seier i Champions League, tap mot Huddersfield og avansement til kvartfinalen i Ligacupen på de siste 10 dagene. Jeg må få mene at det er litt fascinerende at en del av United-fans svartmaler det så mye som de har gjort.

Seks av de sju siste kampene våre har vært bortekamper, og vi sitter igjen med fire seirer, én uavgjort og ett tap. Jeg har både sett og opplevd atskillig verre.

Hjemme har vi vært meget sterke til nå.

Så håper jeg bare at vi hever oss enda mer lørdag, mot et Tottenham-lag som har vunnet alt den siste tiden – med unntak av et høyst akseptabelt uavgjortresultat borte mot Real Madrid.

Jeg er spent, men det er faktisk ikke slik at vi har for vane å skuffe mot topplagene på Old Trafford under Mourinho. Vi tapte den første toppkampen der forrige sesong, mot City, men slo Tottenham og Chelsea, burde slått Arsenal og spilte uavgjort mot Liverpool.

Så vet jeg også at vi er bedre denne sesongen enn den forrige.

Det gir meg faktisk håp foran lørdagen, selv om det har vært en slags eim av negativitet rundt laget den siste halvannet uka. Så bryr jeg meg lite om å mene at det har vært veldig fortjent eller ikke.

Det eneste jeg nå bryr meg om er at vi viser at vi kan hamle opp med Tottenham. Det beste ville vært en fantastisk prestasjon og seier, men igjen så vil det viktigste være at vi matcher dem – og samtidig er gode nok til å ta alle tre poengene.