Våre nest beste var ikke bedre enn deres nest beste. 27 avslutninger, men for få store sjanser. 61 prosent ballbesittelse, men uten at vi altså fikk til så mye mer enn en masse avslutninger som ikke lyktes.
Ja, jeg kan forstå at onsdagen ble frustrerende.
Et slikt tap så raskt etter tapet mot Young Boys i Champions League er heller ikke ideelt.
Annonse
SKUFFET ETTER TAPET: Martial og Bailly.
Samtidig merket jeg på meg selv at dette ikke gikk veldig dypt innpå meg. Skuffet, ja, hoderystende underveis i kampen, ja, men totalt sett synes jeg fortsatt dette ser veldig bra ut.
Det var noen spillere som brukte onsdagen til å spille seg lengre vekk fra laget, men det viktigste med onsdagen var egentlig å få bekreftet at nok av de nest beste er et alternativ.
Det synes jeg kampen viste.
Alt var ikke dårlig.
Satt på spissen, hvis jeg skal være litt slem med en gang, så viste kampen mest at Alex Telles, Juan Mata og Anthony Martial bør ha noen veldig, veldig gode treningsuker før de eventuelt får prøve seg på laget igjen.
Telles er unnskyldt i sin første kamp etter en lengre skade. Mata er Mata på godt og vondt nå som han er blitt 33 år gammel, mens Anthony Martial, igjen hvis jeg tillater meg å være litt slem, heller må vurderes som kantspiller hvis det er dette han skal levere som spiss.
Så vet jeg at rammevilkårene på et toppet United-lag er annerledes, men etter å ha sett Edinson Cavani spille spiss forrige sesong, etter å ha sett Ronaldo i hans første kamper nå – og vel vitende om at vi også har Mason Greenwood som et alternativ – og på sikt egentlig også Marcus Rashford – så er det nesten umulig å se for seg Martial starte en Premier League- eller Champions League-kamp som spiss utover høsten.
Dessverre for Martials del så føles det litt som om han nå er inne i en negativ spiral som jeg sliter voldsomt med å se at han klarer å bli stabilt god nok til å komme seg ut av det. Én ting er hans prestasjoner, men det andre er presset utenfra, oss supportere og alle som til en viss grad har fastslått at den spilleren han var sommeren 2020 da han bidro til å skyte oss til Champions League – den spilleren får vi aldri tilbake.
Annonse
Men tilbake til det jeg skrev litt høyere opp – da jeg så kampen tenkte jeg egentlig at kampen viste at vi faktisk har noen alternativer.
DAG LANGERØD: Ansvarlig redaktør i Supporterklubben ser 21 mann han stoler ganske bra på for tiden.
Jeg vil faktisk si at det er 21 spillere jeg stoler veldig eller ok på. Det betyr ikke at jeg gjør det når nummer 12-21 spiller samtidig, men det betyr at jeg gjør det når disse må inn å gjøre en jobb sammen med de beste.
Keeperne
David de Gea er førstekeeper, men jeg bekymrer meg ikke over at Dean Henderson er hans backup. Coronaviruset satte Henderson litt tilbake, men jeg er ganske sikker på at han er en like rå fyr med supertro på egne ferdigheter – og at det blir synlig hvis han får sjansen en eller annen gang senere i høst.
Backene
Jeg synes at Diogo Dalot var ekstremt villig og entusiastisk i sin høyreback-rolle. Han holdt det også gående opp og ned sin kant gjennom det meste av 90 minutter, selv om det ikke ble uttelling. Jeg likte spesielt det – at han selv i sluttminuttene bombet på i et forsøk på å utgjøre en forskjell.
Så er Villarreal neste onsdag en mye tøffere motstander enn West Ham var det onsdag, kanskje får jeg også spise ordene mine her, men jeg ser egentlig frem til å se Dalot sammen med de beste når Aaron Wan-Bissaka er suspendert i Champions League til uka.
Jeg er ikke blant dem som elsker å snakke Wan-Bissaka ned, men Dalot er en annen type spiller, også offensivt, enn det engelskmannen er det.
Annonse
Jeg håper Dalot griper den muligheten han får med de beste med begge hender.
Nå så ikke Alex Telles bra ut i sin første kamp etter skade, men Dalot har også den styrken at han har spilt venstreback selv på høyeste nivå – om det skulle være behov for det.
Midtstopperne
I midtforsvaret var Victor Lindelöf seg selv også mot West Ham, og det er ofte godt nok. Eric Bailly var også seg selv onsdag kveld. Det betyr at jeg så den spilleren som kan bli banens beste mot Liverpool en helg for så å gjøre noe ingen av oss forstår noe av uka etter.
Raphaël Varane og Harry Maguire må sies å være førstevalgene, men hvis Bailly eller Lindelöf må gjøre en jobb i stedet for en av dem så tror jeg vi skal leve med det.
Det er også nytt av året at vi faktisk kan hvile begge de to foretrukne stopperne våre. Det sier sitt om bredden.
Sentral midtbane
Så vet jeg at veldig mange snakker om den sentrale midtbanen, men sannheten er altså at vi nesten aldri taper når Scott McTominay og Fred spiller sammen – også mot de beste. Verken Donny van de Beek eller Nemanja Matic var helt fantastiske onsdag, men jeg vil kalle dem helt ok alternativer.
SENTRALE: Fred og Paul Pogba virker å være helt sentrale i Ole Gunnar Solskjærs United-lag.
I tillegg er Paul Pogba et alternativ.
Jeg er helt enig med de av dere som mener at denne posisjonen kan forsterkes, men mot de fleste lag i Premier League ville utgangspunktet mitt vært at vi skal ha en god sjanse – uansett hvem av disse fem som starter sentralt.
Så er jeg spent på Pogba-bruken når Marcus Rashford er tilbake, da franskmannen virker å alltid spille, men samtidig har Solskjær vært veldig glad i McTominay og Fred sentralt på midtbanen.
Annonse
Fred har ikke hatt sin beste sesongstart, men det blir et helt annet United med for eksempel McTominay og Pogba enn McTominay og Fred. Skotten og franskmannen er ikke nødvendigvis bedre, heller.
Angripere
Lengst framme på banen synes jeg Jesse Lingard var vår klart beste spiller før pause mot West Ham, mens det nok en gang ble med noen glimt av Jadon Sancho. Jeg er ganske rolig for hans videre vei i United. Han har slitt før i karrieren bare for å slå kraftig tilbake, og det er såpass mye fotball i gutten at jeg helt ærlig tror at det kun er et tidsspørsmål. Så får vi satse på at han finner sin plass i troppen og laget raskest mulig.
Jeg kjøper Ole Gunnar Solskjærs sitat om at han er kjøpt inn for de neste 10-15 årene, men akkurat nå rangerer jeg Jesse Lingard foran.
DYRKJØPT: Men Jadon Sancho sliter fortsatt med å finne sin plass i dette United-laget.
Så blir jeg overrasket om Marcus Rashford ikke kommer til å herje når han har fått noen kamper i kroppen etter sin retur, mens jeg også forventer at Edinson Cavani er ganske lik seg selv når han kommer tilbake.
Pogba har vært god som kant, mens Mason Greenwood, Bruno Fernandes og Cristiano Ronaldo alle har hatt glitrende sesongstarter.
Det betyr egentlig at onsdagen ble en påminnelse til meg at den sommeren vi har hatt, at det laget vi nå har, faktisk har den ekstra bredden vi har savnet.
Nei, det fungerte ikke onsdag da vi byttet hele laget, men i mitt hode ser jeg nå 21 spillere som jeg tror alle kan bidra utover.
Mine 21 trygge mann:
(spillere i rødt har spilt i Premier League denne sesongen)
18 av dem (de i rødt) har altså allerede vært på banen i Premier League.
Da har jeg ikke nevnt unge Anthony Elanga eller Amad Diallo. Jeg har også holdt Mata, Martial, Telles, Phil Jones og Heaton utenom, men til tross for tapet med ti mann på kunstgresset i Sveits, til tross for tapet i ligacupen, så ser jeg på en tropp som er bedre og bredere enn før.
Sesongstarten har også tydet på det, og jeg føler meg fortsatt trygg på at dette laget er på vei til en poengsum på 80+ i Premier League – noe som i så fall fort vil være et bevis på klar fremgang.
