Mens coronaviruset herjer som det gjør så er det litt rart å skrive dette, men jeg gjør det likevel:
Har dere det bra kjære United-supportere? Jeg håper det. Som United-supporter så sitter jeg selv med en vanvittig godfølelse sportslig for tiden.
LASK hadde slått Sporting Lisboa 3-0, PSV Eindhoven 4-1, AZ Alkmaar 2-0 og Rosenborg 1-0 på hjemmebane tidligere i sesongen.
De leder hjemlig liga klart, foran Erling Braut Haalands tidligere klubb Red Bull Salzburg – et lag som skapte trøbbel for både Napoli og Liverpool.
Annonse
I mine øyne blir det derfor altfor enkelt å avfeie 5-0 med at de var dårlige.
– Vi er et helt annet lag
Faktum er nemlig at vi nå er gode.
Selv når vi ikke er så gode, som innledningsvis torsdag kveld, da vi hele tiden lette etter gjennombrudd, men ikke var presise nok, selv da så var følelsen min at vi nå er et ganske godt fotballlag, at dette kom til å gå bra.
Det handler om defensiv trygghet, og en trygghet i at det vi forsøker på offensivt kommer til å lykkes én eller annen gang og gjerne ofte.
Den følelsen er enormt god.
Vi viste form enda en gang.
Som jeg sa til datteren min i sofaen: «Husker du tidligere i sesongen, i høst, da vi nesten aldri klarte å avgjøre kamper? Da vi ikke helt hang sammen og trengte straffer også mot Rochdale?»
Annonse
Hun gjorde det.
Men det United-laget vi nå ser er har levert stabilt gode resultater og gode nok prestasjoner i snart to måneder.
Det er et helt annet lag enn det United-laget vi så med stort sett de samme spillerne i høst.
Gode enkeltspillere gir et bedre kollektiv. Et godt kollektiv gir bedre enkeltspillere.
Vi fikk hvilt David de Gea, Aaron Wan-Bissaka, Victor Lindelöf og Nemanja Matic. Anthony Martial var hjemme etter sin smell sist, og fortsatt mangler altså Marcus Rashford og Paul Pogba.
– Alle pasningers mor
Likevel var vi fullstendig overlegne.
Jeg hadde 11-2 i store sjanser på min telling. 6-1 før pause. 5-1 etter.
Annonse
Odion Ighalo og Bruno Fernandes offensivt: Veldig gode igjen!
Forresten, Odion Ighalo, det ifølge mange «håpløse kjøpet som viste hvor inkompetent United er på overgangsmarkedet og hvor svak Ole Gunnar Solskjær faktisk er», for en 1-0-scoring.
Touch med høyre, touch med venstre, touch med høyre og så bang i vinkelen med venstre.
Som jeg skrev forrige gang: Uansett hva som skjer videre så vil lånet ha vært en suksess.
FIRE MÅL: Odion Ighalo har allerede scoret fire mål for United, og bidratt til at Anthony Martial med god samvittighet kan få hvile.
Jeg og vi i redaksjonen har forresten jobbet med en sak i noen uker nå som skal gi innsikt om hva som egentlig skjedde da nigerianeren ble United-spiller. Den kommer i neste utgave av medlemsbladet United-Supporteren.
Harry Maguire og Eric Bailly defensivt: Glimrende, selv om jeg skvatt litt da ivorianeren lå nede.
Freds pasning til Matas 4-0-scoring: Alle pasningers mor!
Da Mason Greenwood ble byttet inn fem minutter før full tid sa jeg til kona og datteren min i sofaen at «det eneste som mangler nå er en herlig Greenwood-avslutning».
Så banket han den stolpe, stolpe inn fra skrått hold, som nesten bare han kunne gjort det.
Jeg gledet meg stort også over Daniel James’ første mål siden august. Som jeg skrev sist: Noen fokuserer nok mest på hans mangler, men jeg synes han har vært merkbart friskere i noen uker nå. Det var rørende å se lettelsen på ansiktet hans etter scoringen.
Andreas Pereira fikk til slutt også noe å smile for, noe jeg unner ham etter en vanskelig sesong hvor vi sjelden har kunnet ta ham for innsatsen, men hvor han rent prestasjonsmessig har levert for dårlig for ofte.
Annonse
United-supporteren som alene sang inne på stadion – topp innsats.
Juan Mata mislyktes med litt for mye for min smak, i alle fall frem til scoringen, og jeg satt med et inntrykk av at Luke Shaw ikke var like konsentrert i alt han foretok seg.
Stoler på 16+2 mann
Ole Gunnar Solskjær og trenerteamet ser imidlertid ut til å ha funnet sin gjeng for øyeblikket, altså spillere som de stoler på.
Det er i hovedsak snakk om 16 mann: Keepere: De Gea, Romero Forsvarere: Wan-Bissaka, Bailly, Maguire, Lindelöf, Shaw, Williams Midtbanespillere: Fred, Matic, McTominay, Mata, Fernandes, Angrepsspillere: James, Martial og Ighalo.
Man kan nok egentlig også legge til Dalot og Greenwood i den gjengen, selv om de spiller bittelitt mindre.
Der har man 16, 17, eller 18 mann som Solskjær ser ut til å stole på, og som han i stadig større grad bruker.
Jesse Lingard, Andreas Pereira og Tahith Chong har også fått noen sjanser, men de virker nå å være helt på ytterkanten av troppen, mens Axel Tuanzebe har passert Phil Jones som benkemateriale.
SJEKK DEN GLEDEN: Dette bildet oppsummerer nøyaktig hva Ole Gunnar Solskjærs United handler om – en tropp som er United og står sammen, selv om del United-fans mener at det er deres rett å hetse og kritisere enkeltspillere.
Sistnevnte og Timothy Fosu-Mensah ser ut til å ha en lang vei å gå før de er tilbake, siden dette egentlig hadde vært en åpenbar kamp å bruke Fosu-Mensah i som høyreback. Likevel var han ikke med til Østerrike.
Angel Gomes var med til schnitzel-landet, men kom ikke med på benken denne gangen, heller.
Det sier mye om plassen hans i troppen at han ikke har vært på benken i de siste elleve kampene, og da heller ikke mot svakere motstandere som Derby, Tranmere, Brugge eller Linz i den perioden.
– Til å leve med uansett
Annonse
Med 5-0 er vi selvsagt også klare for kvartfinalen, i den grad det blir noe av den.
Det er veldig mange som ikke har peiling som forsøker å mene noe om coronaviruset for tiden, og i den grad jeg skal bidra på samme måte så blir det vel at jeg nesten ikke kan forstå om ikke all fotball utsettes eller avlyses helt.
Det mente jeg også før Arsenal-manageren ble smittet, og enda mer etterpå.
Jeg vil tro de fleste United-supportere lever godt med flere av de mulige scenarioene.
Det er nesten umulig ikke å flire litt av et mulig scenario hvor ligaen avlyses og ingen vinner kåres, uansett hvordan det slår ut for United og Europa.
20-18 er jo bedre enn 20-19.
Samtidig er jeg personlig 46 år gammel og såpass kjedelig at jeg er veldig mye mer opptatt av vår egen utvikling enn av Liverpool. Nå ser vi faktisk så bra ut at det hadde vært veldig synd ikke å få se hvordan dette United-laget utviklet seg videre denne sesongen, kanskje også med Pogba og Rashford som alternativer.
Det verste hadde selvsagt vært om Premier League bestemte at 29 kamper er nok til å kåre en vinner, men jeg har et håp om at det ikke skjer.
FRA SEIER TIL SEIER: Ole Gunnar Solskjærs United er på en veldig god plass nå. Sånn sett, med tanke på form og utvikling, så ville det vært interessant å se dette laget også videre.
Veldig mye som ser bra ut
Det er elleve uten tap nå.
Det er 29-2 i målforskjell på de elleve kampene.
Det er ni nuller på elleve kamper.
Vi er fortsatt gode mot de beste, ser ut til å være veldig mye bedre mot de vi skal være bedre enn, vi slipper inn svært lite mål, skaper flere sjanser og er blitt mer effektive.
Topp fire – hvis denne sesongen faktisk blir ferdigspilt? Føles meget mulig.
Europa League-tittel? Muligens.
Fa-cuptittel? Med Norwich i kvartfinalen er det umulig å ikke ha litt tro også på det.
Som jeg begynte med – vi er på et godt sted nå. Et helt annet sted enn i høst. Kan det fortsette? Vel, for hver seier kommer vi jo nærmere et nytt tap.
Men sjekk denne lista, da: Tottenham, LASK Linz, Norwich, Brighton, Bournemouth, Aston Villa, Southampton, Crystal Palace, West Ham og Leicester – det er de ti kampene som foreløpig er bekreftet resten av sesongen.
Betyr det at elleve uten tap kan bli 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20 eller også 21?
Sannsynligvis ikke, men der vi nå er og med den kamprekka fremover så er det i alle fall en del muligheter for mye moro ut sesongen – hvis England og Premier League faktisk fortsetter med å kjøre sitt eget løp – stikk i strid med det som fra mitt ulærde synspunkt virker å være sunn fornuft for å bekjempe en pandemi.
