Mine tanker etter Leicester

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av Uniteds kamper.

Her er hans vurderinger etter Uniteds første Premier League-kamp denne sesongen.

Mine tanker etter Leicester

Jobben ble gjort, og jeg tar med meg flere positive punkter enn negative videre.

Eric Bailly og Victor Lindelöf var strålende i midtforsvaret. Paul Pogba startet bra, avsluttet 1. omgang ok og var sjef etter hvilen, mens Luke Shaw var god denne gangen.

Det skal sies at alle Leicesters fire sjanser kom fra høyresiden deres, Luke Shaws side, og to av sjansene kan Shaw helt klart tas for, men han var positivt offensivt. Foruten scoringen hadde han en annen avslutning, og han var villig offensiv gjennom det meste av kampen. På litt mer generell basis så var defensiven hans, tross noen sjanser imot der, også bra nok, i mine øyne.

Bailly var en bauta, men jeg synes ikke Lindeløf var noe særlig dårligere. Jeg har sett kampen to ganger, og sliter med å se at noen av dem kunne gjort det så veldig mye bedre enn de gjorde. Som sagt, feilfrie.

David de Gea var den David de Gea vi vet han kan være, noe som betyr gode redninger, men også noen usikre utspill med beina, mens Matteo Darmian var variabel. Legg imidlertid merke til at selv om han ble lurt et par ganger tidlig av Demarai Gray så skapte ikke Leicester en eneste sjanse fra Darmians side, venstresiden til Leicester.

Andreas Pereira var solid, disiplinert, aggressiv og med såpass mye kvalitet med ball at det er godt å vite at det faktisk er et godt alternativ til Nemanja Matic senere i sesongen.

Jeg tror han kan bli enda bedre om United får flyttet opp spillet litt i banen, da han evner å spille både forbi ledd og se valg ikke alle andre ser.

Fred var variabel. Det var noen balltap, det var noen tapte dueller, men til å være debuten etter en sommer med skade så var det bra nok. Jeg så nok i pasningsfoten hans til å glede meg til fortsettelsen. Klarer han å bygge videre på dette, tilpasse seg ligaen og bli i enda bedre fysisk form, så er det en klar oppgradering av kvalitet fra Ander Herrera.

Jeg likte at han virket så aggressiv og det gjorde meg ingenting at han hadde en åpenbar «nasty» side ved seg.

Vi trenger det, spillere som vil vinne for enhver pris.

Marcus Rashford var Uniteds svakeste, i mine øyne. Han fikk til lite med ball, og rammevilkårene med en del lange oppspill til ham – i tøff duell med stopper – er ikke hans styrke. Samspillet og rytme med Alexis Sánchez var fraværende.

Chileneren roter fortsatt bort ballen for mye, men det er ekstremt viktig å anerkjenne at han var sentral i tre av Uniteds fire målsjanser i kampen.

Og som lag…

Vi hadde god kontroll defensivt, noe to sjanser imot i løpet av de første 90 minuttene forteller (de to siste Leicester-sjansene kom på overtid, da vi ledet 2-0).

Kaos-følelsen fra forrige sesong, da vi av og til mistet helt kontroll defensivt, var heldigvis borte, noe som styrker aksjene til nevnte Bailly og Lindelöf – selv om dette bare var én kamp. Så handler det om å holde seg skadefri og levere uke etter uke.

Vi var gode i gjenvinningsfasen, men altfor dårlig i overgangsfasen, noe som førte til at vi i perioder umiddelbart ble satt under nytt press på grunn av nytt balltap.

Jeg likte imidlertid at vi på noen av overgangsmulighetene kastet oss fremover med 5-6 mann, selv om sistepasningen ikke satt denne gangen.

Vi ga i 1. omgang bort for mange frispark i farlig posisjon på egen halvdel, men var til gjengjeld strålende i duellspillet i egen boks på dødballer imot.

Offensivt er det mye å gå på.

Jeg nevnte overgangsfasen, og jeg synes også vi blir for dype i en del av 1. omgangen, blant annet på grunn av manglende kvalitet i overgangsfasen. Det ble litt bedre etter pause, men totalfølelsen om offensiven vår var fortsatt mye likt den jeg hadde forrige sesong – at det ikke er godt nok.

Høyresiden vår var dessverre ganske så død.

Samtidig har en del av gutta akkurat returnert fra ferie. Det er helt feil tidspunkt å avgi endelig dom på. Det handlet om å sikre et positivt resultat, og ta med oss det som var verdt å ta med oss ellers. Så får vi se om Mourinho, Carrick, McKenna og spillerne får orden på det offensive etterhvert.

Bailly og Lindelöf skapte imidlertid trygghet defensivt, Shaw var villig offensivt, det var en herlig aggressivitet i en del av det som ble gjort på midtbanen og Paul Pogba var sjef.

Det ble også tre poeng. Sånn sett så ble det en grei start, selv om kvaliteten må bli bedre når det drar seg til utover.

Det var ni dager fra Leicester-kampen til Brighton-matchen neste søndag og det er åtte dager deretter fra Brighton til Tottenham. Vi snakker her om til sammen 17 viktige dager som forhåpentligvis spisser formen ganske mye.

Vingeklippet Mourinho?

Jeg er spent på hva José Mourinho tenker.

Det virker for meg som om han er blitt vingeklippet.

Jeg vet at vurderingene mine er basert på avis-skriverier, ikke bekreftet informasjon direkte fra kilden, men Daniel Taylor i The Guardian er én av gutta jeg stoler på. For meg virker det som om han er blitt foret av Woodward/Glazer-siden – for å forklare hvorfor det ikke ble noen spillerkjøp.

I helga rapporterte så en annen Guardian-journalist, denne gangen Jamie Jackson, at United ønsket å skifte fra å være en klart managerstyrt klubb til å ansette en Sportsdirektør som har ansvar for at en rød tråd følges på alle sportslige områder. Var det tilfeldig at det var The Guardian igjen – eller ser man en rød tråd i hvor informasjon kommer fra også? Jeg gjør det, selv om Taylor vurderes høyere enn Jackson hos meg.

Men hvis artiklene er sanne så lurer jeg på hva José Mourinho tenker.

På lang sikt er det åpenbart at det å ha en klarere rød tråd i den sportslige satsingen bør være et godt grep, fordi klubben alltid består, mens managere fort skifter, men det var nok ikke dette Mourinho ble forespeilet da han overtok.

Kanskje er det greit for ham.

Kanskje er det ikke det.

Vi vet faktisk ikke noe om det før Mourinho eventuelt uttaler seg mer om det enn han har gjort. Etter fredagens kamp sa han at fotballen er i endring, og at managere i fremtiden kanskje blir mer hovedtrenere.

Men igjen – hva tenker han egentlig om det?

Min første tanke er at det øker sjansene for at han drar. Konkurransen er knallhard, han vil vinne, men nå vil han enkelt kunne legge skylda på andre hvis resultatene uteblir, uavhengig om han har rett eller ikke i det.

Vil han virkelig godta at andre bestemmer på overgangsmarkedet, all den tid det er portugiseren som vil hylles eller slaktes for resultatene.

Jeg håper han ser muligheter med den stallen vi har. Feiringen mot Leicester tyder på en meget kampklar manager, og at han kanskje tenker at han kan lykkes med United som han gjorde det med Porto og delvis Inter – altså bli best selv om andre er større favoritter.

Unødvendig av Pogba:

– Det er ting jeg ikke kan si, ellers vil jeg bli bøtelagt.

Hvorfor sa han det?

Hva er det han håper å oppnå med det?

Jeg sliter med å se at det har noen som helst positiv effekt for Pogba eller United, og derfor mener jeg franskmannen ikke burde sagt de ordene til pressen etter kampen.

Han skrev jo også på Twitter: «Jeg kommer alltid til å gi mitt beste for fansen og lagkameratene – uansett hva situasjonen er».

Uansett hva situasjonen er, altså.

Alle skjønner at det er hans måte å fortelle verden på at alt ikke har vært rosenrødt mellom han og Mourinho, kanskje betyr det at han virkelig ville vekk også, at han var skuffet over ikke å bli solgt til Barcelona og uansett så er det de spekulasjonene han igangsetter med et sånt sitat.

Men kommer han noe bedre ut av det ved å si sånt?

Ikke i mine øyne.

Han kan gjerne mene det, aktuelle klubber for ham på et senere tidspunkt må gjerne vite det, Mourinho, Woodward og lagkameratene må gjerne vite det, men hva er målet med uttalelsen på sikt foruten å være et egoistisk utspill?

Handler det bare om å skape forståelse for at han vil vekk eller én dag kommer til å dra?

Prøver han å vinne en maktkamp med José Mourinho?

Handlet det om å vise støtte til Mino Raiola, eller var det kanskje nettopp Raiola som ba ham si det – slik at forholdet mellom Pogba og United fortsatt skal skape overskrifter – og legge et press på United slik at de en eller annen gang føler seg nødt til å selge ham?

Mange spørsmål, men uansett klarer jeg ikke å se noe positivt av det – og derfor burde han holdt kjeft – eller gått rett forbi pressen som han pleier å gjøre.