Mine tanker etter Hull

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter torsdagen.

Mine tanker etter Hull:

Dette var fryktelig svakt.

Så var det også svært skuffende at det var såpass svakt.

Ja, det handlet om en slags transport-etappe, ja, dommeren dømte én ting mot oss og unnlot å dømme det samme for oss, men jeg forventet mer av gutta.

Det ble som én av disse tidlige Europa League-kampene som vi ikke måtte vinne.

Vi måtte heller ikke vinne denne, og det virker ikke som om Mourinho og spillerne har funnet ut av hvordan de skal angripe disse kampene. Da tenker jeg mye på det mentale. Vi var sjelden gode i de tidlige kampene i Europa League, og torsdagens kamp var kanskje sesongverste.

Det meste manglet, alt fra innstilling og kvalitet på fotball-prestasjonene. Både individuelt og som lag.

Likevel er vi i finalen, og det var det viktigste.

Jeg merket på meg selv underveis at jeg aldri var nervøs. Jeg ville blitt fryktelig irritert om vi rotet det bort, men dette betydde mindre enn en del annet. I alle fall for meg.

Finaler er imidlertid spesielle, og trofeer tar vi hver eneste gang vi kan få dem.

Vinner United mot Southampton 26. februar vil vi faktisk ha vunnet tre trofeer på rad i England, noe som vi også tar med oss.

Dalende form?

Så er det noen som mener vi ser konturene av en fallende formkurve, men i mine øyne blir det altfor tidlig å konkludere sånn.

Vi rundspilte faktisk akkurat Stoke i 70 minutter på bortebane, uten å slippe til en eneste stor sjanse mot på 90 minutter, siden baklengsmålet jo kom etter innlegget som gikk via Mata og De Gea.

Jeg gjentar gjerne at selv om Liverpool nok kom best ut av kampen før det igjen, med tanke på lagenes utgangspunkt i kampen, så var vi best også der.

Kampen før det så kjørte vi også Hull ganske så bra i perioder på Old Trafford.

Før det igjen slo vi Reading (enkelt), West Ham (ikke imponerende) og Middlesbrough og Sunderland.

Så nei, torsdagen var svak prestasjonsmessig, men ryktene om vår form-død er i beste fall prematur slik jeg ser det.

Dommeren og filming:

Ved første øyekast virket Hulls straffe feil idømt, men den kan forsvares når man ser reprisene om og om og om igjen. Samtidig synes jeg det var spesielt at Chris Smalling da ikke fikk straffe for noe liknende motsatt vei.

Likevel: Tror jeg Jon Moss eller dommerstanden har noe imot United? Nei.

Tror jeg dommere bevisst dømmer i en eller annen retning? Nei.

Jeg tror de prøver å være så gode de kan, men at det er en ganske så vanskelig jobb med altfor mange spillere som hele tiden filmer og kaster seg, akkurat slik Paul Pogba gjorde da han gikk i bakken torsdag, og slik Ander Herrera gjør litt for ofte hvis han kommer i vanskelige situasjoner.

Personlig skulle jeg ønske de holdt seg unna det surret. Jeg blir mest flau.

Så får United heller levere på et nivå som gjør at vi ikke trenger å fokusere på dommerne. Det var uansett ikke dommerens feil at vi var så dårlige torsdag kveld, og da bør vi heller fokusere på oss selv og hva vi kan gjøre for å bli bedre.

Tapte vi ikke?

– Vi tapte ikke. Det ble 1-1, sa Jose Mourinho etterpå.

Unødvendig, tenkte jeg.

Det er helt greit å være uenig i dommer-avgjørelser, men i disse tider med «fake news» og ledere som er mer opptatt av sin sannhet enn hva som faktisk er reelt så synes jeg vel han kunne gitt denne seieren til Hull, og ikke gjøre så veldig mye større nummer ut av det.

Det stoppet på 17

Forresten, rekka med kamper uten tap, det gjorde meg egentlig ikke noe at den røk. Jo da, ville vært strålende om vi endte på 100 uten tap, men jeg utelukker ikke helt at det etter hvert ville blitt unødvendig mye fokus på å ivareta den rekka. Nå er vi nullstilt og kan komme i gang med å vinne kamper igjen. Helt greit i mitt hode – selv om Mourinho altså ser ut til å telle videre og nå er på 18 i sitt hode.

Martial – en mulig forklaring

Mye er fredag skrevet om Anthony Martial, og det er vanskelig å vite hva som er sant. Jeg håper imidlertid at han er misfornøyd med ikke å få spilletid. Sånn skal det være.

Selv så forstår jeg, rent sportslig, ikke at han skulle gå fra startplass mot Liverpool til å være ute av laget i de to neste, men mitt inntrykk er at Jose Mourinhos ledelse nå handler om mer enn rene sportslige vurderinger.

Det handler om å vurdere enkeltspillere, gjøre dem tøffere, sette krav og kreve mer av spillere som bør kunne vise mer.

I den grad det stemmer så er alt mer forståelig, i mine øyne.

Anthony Martial har nemlig ikke vært fantastisk denne sesongen. Han har heller ikke vært spesielt mye dårligere enn de andre, men jeg tror de fleste vil være enige om at potensialet hans er større enn det de fleste andre har. Da ønsker vi selvsagt å hente ut alt det potensialet, og kanskje er det nettopp det dette handler om: Et forsøk fra Jose Mourinho i å få Martial til å ta de ekstra stegene på stigen som andre ikke kan ta, men som han faktisk kan klare hvis man gjør rette grep videre.

Søndagens lag:

Jeg forventer mange endringer. Wigan, med tidligere United-trener Warren Joyce ved roret, har plutselig vunnet tre kamper på rad, de ser bedre ut, men her bør det endres.

Mitt forslag blir.

Sergio Romero er bekreftet mellom stengene.

Jeg ønsker Timothy Fosu-Mensah på banen, og da er jo høyreback (eller defensiv midtbane) et alternativ.

Eric Bailly kan returnere i midtforsvaret, og med seg der får han trolig Daley Blind som stod over torsdag.

På venstrebacken forventes vel omsider et comeback av Luke Shaw.

Jeg har faktisk personlig et håp som skiller seg fra dette, og navnet på det håpet er: Axel Tuanzebe.

Jeg digger Axel Tuanzebe, og han er nok den eneste av U23-gutta jeg ser for meg på førstelaget på et senere tidspunkt. Han har tatt overgangen til U18 og så U23 med største selvfølgelighet. Han var god i sommer på A-lagets sommer-turné, og jeg synes stort sett han er en bauta de gangene jeg ser U23-laget i aksjon. Fysisk er han allerede, 19 år gammel, mer enn klar nok for oppgaven.

Jeg ville ikke vært et fnugg urolig ved å slippe til ham, og ser ham gjerne fra start av.

Han var med på førstelagstreningene denne uka, så hvem vet – kanskje blir han en overraskelse fra start av.

Jeg blir i alle fall ikke overrasket om han sitter på benken.

Lenger frem:

Jeg tar det for gitt at Marouane Fellaini, Juan Mata og Henrikh Mkhitaryan starter.

Jose Mourinho uttalte også at Anthony Martial spiller.

Så tenker jeg også at Zlatan kunne fått en pause. Det betyr Marcus Rashford på topp.

Hva så med Ashley Young? Han burde vel også få spilletid:

Det betyr at dette ville vært greit for meg:

Romero – Fosu-Mensah, Bailly, Blind (kanskje Tuanzebe), Shaw – Fellaini, Mata, Mkhitaryan – Young, Martial – Rashford

Bastian Schweinsteiger er et annet alternativ, men han virker ikke å være mer enn en backup fra benken. Fosu-Mensah kan jo også være et alternativ som defensiv midtbane hvis sjefen ønsker Antonio Valencia tilbake igjen på høyreback.

Så er jeg faktisk litt usikker på om Zlatan står over. Etter Wigan venter Hull og Leicester neste uke, men deretter er det en hel uke til Watford så det kan hende han først får et par dager fri etter Leicester-kampen.

Uansett, forvent mange endringer.

Men det skal og bør vi leve godt med.