«Det er bare Haaland som har scoret mer – tenk hvor god han kan bli helt skadefri»

Her er våre umiddelbare vurderinger etter 2-0-seieren borte mot Granada torsdag kveld.

LES OGSÅ:

• BØRSEN: (+) – Lar seg ikke vippe av pinnen
• SOLSKJÆR: – Å score med ett øye er også en ferdighet
• TRE UTE: Disse mister returoppgjøret
• SEMIFINALE? Roma tok første stikk i Amsterdam

Verdensklasse fra Rashford

Marcus Rashford scoret Uniteds første mål – det som var en strålende scoring. Victor Lindelöfs pasning i bakrom var perfekt, Rashfords løp var perfekt, nedtaket var perfekt og så fikk vi noe Rashford ikke alltid leverer – en glimrende og klinisk avslutning alene med keeper.

Alt var perfekt.

Scoringen var hans 20. for United denne sesongen. Det betyr at han har rundet 20 scoringer i to sesonger på rad.

Det er også første gang United har en spiller som scorer 20 mål på rad i to strake sesonger siden Wayne Rooney gjorde det mellom 2008 og 2010.

I tillegg var det Rashfords åttende scoring i Europa denne sesongen, og han ble dermed den første engelske United-spilleren som klarer det (kvalkamper ikke med) siden Sir Bobby Charlton gjorde det for 56 år siden.

Det er bare Erling Braut Haaland som har scoret flere europacupmål enn Rashford denne sesongen.

Umiddelbart tenker jeg mest på hvor god han blir hvis han får noen ukers ferie og blir helt skadefri igjen.

Det er lett å kritisere Rashford som har slitt med smeller og kroppsspråket i visse kamper de siste par månedene, men for 12 måneder siden var han ute med et alvorlig tretthetsbrudd i ryggen.

Så ble han kastet rett ut i det igjen da fotballen startet opp etter coronapausen, og etterpå har han spilt så godt som hver eneste kamp i ti måneder – nesten helt uten pause, rett etter den alvorlige ryggskaden og deretter med en vond skulder og ankeltrøbbel.

At han dermed er på 20 mål for andre strake sesong – og over 30 målpoeng totalt denne sesongen – er dermed vanvittig imponerende.

Ja, han kan frustrere, men han er én av få United-spillere som jevnlig også gir oss verdensklasse.

Han er fortsatt bare 23 år også.

Så var jeg selv blant dem som tenkte: Han burde da ikke starte?

Solskjær var imidlertid ikke i tvil, og det er veldig lett å være forståsegpåer fra utsiden. Svaret på om Solskjærs matching av Rashford er rett får vi egentlig ikke før sesongen er over – og vi ser hvordan han klarer å fullføre den.

Siden Bruno allerede har scoret over 20 mål så er United også det første Premier League-laget med to spillere på 20 mål eller mer denne sesongen.

Stopperne imponerte igjen

Det går imidlertid ikke an å glemme Victor Lindelöfs pasning til 1-0-scoringen.

Det er ikke altfor mange uker siden stopperparet vårt ble kritisert. Det er fortsatt mange som mener at en ny midtstopper er det viktigste for United i sommer, og da for å erstatte nettopp svensken.

United står imidlertid med sju nuller på sine ti siste kamper nå.

Lindelöf står med åtte nuller på sine ti siste kamper for Sverige og United, og skal selv ha en stor del av æren for det.

Kanskje ender Ole Gunnar Solskjær og United opp med å bruke pengene på offensive spillere i sommer nettopp på grunn av den gode formen som Lindelöf og Maguire har vist.

Ingen ble blendet av offensiven

Uniteds forsvarsspill var vel også det som gledet mest. United leverte ingen fantastisk forestilling, men hadde stort sett god kontroll mot det som skal være et ganske godt hjemmelag.

Offensivt lugget det mer.

Rashfords scoring var imidlertid nesten det eneste med klasse fremover – og bortimot Uniteds eneste sjanse frem til Bruno fikk en mulighet ti minutter før full tid og dommeren så ga oss straffen som ga 2-0 på tampen.

Spesielt før pause var det også spill mot etablert forsvar i lengre perioder, men uten at United klarte å løse det optimalt.

Solskjær og Uniteds største kritikere vil nok sikkert også trekke frem mangelen på offensivt finspill mer enn de gir laget honnør for en klar borteseier i en Europa League-kvartfinale.

Middelmådige stjerner

Mye av årsaken ligger i at Bruno Fernandes hadde en høyst middels kamp. Foruten straffen så var han som nevnt egentlig kun involvert i én stor sjanse – som vel også kunne blitt avblåst for offside om den hadde gått inn.

Det er imidlertid typisk Bruno at selv etter en middels kamp til ham å være så kommer han på scoringslista før dommeren blåser av.

38 målpoeng hittil i sesongen er heller ikke middelmådig – det er helt fantastisk.

Jeg synes også at Luke Shaw og Paul Pogba – de andre store kreative kraftene våre hadde høyst middels kamper.

Personlig synes jeg fortsatt at det er veldig tydelig at Pogba ikke er helt hundre fysisk, og jeg er spent på om Solskjær tør å starte med ham på sentral midtbane mot Tottenham.

Lite sympatisk hjemmelag

Marcus Rashford var irritert da han ble byttet ut etter en drøy time, og jeg kan forstå ham. Fra min TV-skjerm så spilte Granada en grisete kamp, med en haug med etterslenginger, men det var United som fikk de gule kortene – tre før pause.

For meg var det helt håpløs dømming og et svært lite sympatisk hjemmelag, men selv uten Maguire, Shaw og McTominay så skal vi selvsagt avansere til semifinalen.

Viser klar prioritering

Jeg ble overrasket over laguttaket, at det var et så sterkt lag som ble sendt utpå, men med 11 poeng ned til 5. plass i ligaen så var det kanskje naturlig. Samtidig prøvde vi oss med de nest beste i FA-cupen rett før landslagspausen uten at det kan kalles en suksess.

Henderson foran

David de Gea spilte sin første kamp siden februar, og gjorde sakene sine feilfritt de gangene han måtte i aksjon.

Likevel så tror jeg uttaket er slik de fleste tror – et tegn på at han nå er andrekeeper og at Dean Henderson spiller fra start mot Tottenham søndag.

Så får De Gea heller bruke Granada-kampen neste torsdag for å få nok en kamp i beltet.

4 085 kamper med unggutter

Det var forreste fire egenutviklede spillere fra start og fire på benken. Det er det ikke mange andre klubber på Uniteds størrelse som matcher. For de spesielt interesserte så er det nå også 4 085 kamper på rad med en egenutviklet spiller i kamptroppen – en rekord som strekker seg tilbake til 1937.

Det er det grunn til å være stolte over.

Og hvis man skreller til side drømmen og ønsket om å se storspill hver eneste uke så er det ikke akkurat hvert år at United vinner på bortebane i Spania – og det er 19 år siden vi sist vant med to mål i Spania.

Sånn sett så putter jeg 2-0-seieren i lomma, berømmer gutta for hvordan de stort sett klarer å få med seg resultater i de fleste kamper og så ser vi videre til neste kamp mot Tottenham – der nivået trolig må opp et par hakk.