– Sånn er det å ha Glazers som eiere, Ole

3. plass og sikret Champions League-plass.

Det beste laget i Premier League fra februar til august.

Det var optimisme i United-leiren. Midt i juli var det til og med flere supportere som begynte å drømme om ligagull i 2020/21.

Samtidig vant Liverpool sitt første ligagull på 30 år.

Selv om coronakrisen heldigvis dempet en del av feiringen deres så kunne egentlig ikke United-styret og ikke minst Glazer-familien fått noen større påminnelse fra egne supportere og omgivelsene om at førstelaget måtte gis de beste muligheter til å utvikle seg videre. Vi kan jo ikke bare fortsette med å godta at Liverpool er klart bedre enn oss.

Det betød ganske enkelt: Få på plass overganger i august, slik at Solskjær hadde dem på plass senest når hele troppen ble samlet for første gang fire-fem dager før ligastart, eller aller helst at de ankom Carrington i august.

Dette kunne vært avgjørende siden alle var veldig klar over at United fikk den verste sommeren av alle med mindre fri for spillerne og en samlet preseason med hele laget som først startet samme uke som ligastarten mot Palace.

Jeg skrev selv en stor kommentar om bekymringene mine før ligastarten, og alt dette visste United internt om i lang tid.

Likevel ble det ikke levert som Solskjær eller oss supportere ønsket.

Eller kanskje mer riktig: Det kunne ikke leveres som vi ønsket.

Risikoen for stor, økonomien for dårlig

Kunne ikke, som i at alle de som faktisk trodde eller tror at Uniteds økonomi er så strålende, så solid at vi enkelt kunne kjøpe Jadon Sancho, at pengeboka er stor og/eller full, vel, dere tar dessverre feil, hvis min forståelse er rett og jeg har ikke fått noe informasjon som tyder på noe annet.

Årsaken: Glazers eierskapsmodell, at Glazers fikk sette United i stor gjeld da de overtok klubben og aldri har kvittet seg med denne.

Gjelden er isolert sett ikke noe problem så lenge inntektene strømmer inn, som de stort sett har gjort med United, men når inntektene svikter, som nå under coronakrisen, så er faktisk Glazer-modellen roten til alt ondt i United. Det er da vi få se hvor sårbart det hele er.

Dermed ble det plutselig umulig å innfri Borussia Dortmunds ønske om 120 millioner euro for Jadon Sancho, en totalavtale som ville kostet godt over 200 millioner euro totalt.

Økonomien var for dårlig. Risikoen var for stor.

Min informasjon er at dette ville gått greit uten coronakrisen, at Jadon Sancho hundre av hundre ganger ville blitt United-spiller denne sommeren uten coronaviruset, men nå tynges United av manglende inntekter og den videre usikkerheten.

United taper cirka fire millioner pund per hjemmekamp uten tilskuere, noe som betyr et tap på 100 millioner pund i året. TV-inntektene (fra Premier League og Europa) er også blitt påvirket negativt.

Det betyr at United allerede blør på to av de tre viktigste inntekstkildene.

Fortsatt så har ikke klubben blødd på de kommersielle inntektene, men slik verdenen er nå så blir det meget interessant å se hva slags draktsponsor som kommer inn i 2022 og også hva som skjer med den nåværende avtalen som betyr at Carrington heter AON Training Complex frem til neste sommer.

Jeg skulle gjerne bare lagt skylda på Ed Woodward eller Matt Judge eller eventuelt også Ole Gunnar Solskjær, men så vidt jeg vet ville det vært uansvarlig av United å bruke så mye penger på én spiller.

Det blir litt som at om du hadde vært en daglig leder i en bedrift i dagens verden med coronaproblemer. Så gikk du til styret ditt og sa at du mente de burde si ja til å kjøpe en maskin til en milliard eller to fordi den kanskje kunne gi et litt bedre produkt eller litt bedre fortjeneste. Du kunne også lagt til at i verste fall så kunne dere sikkert selge den maskinen med ikke altfor stort tap, men de fleste styrer ville sagt nei til det i nåværende klima. Det er en ekstremt stor satsing for usikker gevinst.

Den største taperen på det: Ole Gunnar Solskjær, som drøye to måneder etter at han leverte strålende med 3. plassen i ligaen nå leder et lag som ser ut til å ha havnet enda mer på etterskudd mot flere av rivalene.

De andre har styrket seg

Én ting er den svake sesongstarten, som er den aller største grunnen til den generelle negativiteten nå. Hadde United hatt sju eller ni poeng etter tre middels kamper ville stemningen vært en helt annen.

Sesongstarten har imidlertid vært direkte grusom.

Samtidig så vet alle at Liverpool, på papiret, ikke akkurat er svekket med Thiago og Jota, og utgangspunktet her var altså at de allerede er et hav foran United.

Manchester City havnet 15 poeng foran United forrige sesong, men har også klart forsterket en stall som allerede så klart bedre ut enn vår. Chelsea, Arsenal og Tottenham har også gjort forsterket seg. Everton ser bedre ut både i virkeligheten og på papiret, og Wolverhampton skal nok være på samme nivå.

Solskjær fikk Donny van de Beek 30. august, samt spissveteran Edinson Cavani, venstreback Alex Telles og de to 18-åringene Facundo Pellistri og Amad Traore på deadline day, selv om sistnevnte altså først kommer til United i januar.

Verdens beste 20-åring, en engelskmann, en som kjenner Manchester, er bestekamerat med mange på United og er et talent som kunne blitt en United-legende av de sjeldne, ville til United, han ville til Ole Gunnar Solskjær, han ville til Old Trafford. Det var flere samtaler mellom partene, mellom Solskjær og Sancho og det handlet bare å levere det Borussia Dortmund ønsket.

Det klarte ikke United.

Min informasjon er at det samme skjedde også med andre stjerner.

Det var kontakt, spillerne ville gjerne til United, rapportene har også vært klare på at Solskjær pratet med flere av dem, de ville til United, men økonomien, lønn, overgangssum eller også andre klausuler gjorde at United trakk seg.

Til forskjell fra Fenway-gruppen som eier Liverpool så er sannheten at Glazers også involverer seg mye mer i avgjørelser rundt kjøp og salg i United enn Liverpool-eierne gjør det, og nå førte det dessverre til nei på strålende spillere som kunne skapt stor entusiasme både i spillergruppa og blant supporterne.

Jeg tror dessverre ikke at fansens følelser og den generelle stemningen er et stort punkt på Glazers-familiens excel-ark.

Og bare for å gjøre det helt klart: Fra Glazers side har det selvsagt aldri vært aktuelt å skyte penger inn i United for å for eksempel hjelpe klubben til å få en signering i mål.

Glazers er kun i United for å tjene penger selv, og denne sommeren fikk vi alle kjenne på hvordan det er å ha eiere som har påført klubben stor gjeld mot hvordan det kunne vært å være eid av en oligark eller en nasjon, selv om alle eiere selvsagt kommer med ulik type bagasje.

Det betyr ikke at jeg ville foretrukket eiere som bryter menneskerettigheter, men jeg skulle veldig gjerne hatt andre eiere. Poenget mitt er mest her at coronakrisen påvirket ulike klubber på ulikt vis i sommer.

Liverpool har også merket det. De fikk Thiago og Jota, men kun fordi selgende klubb godtok en gunstig avbetalingsplan, en avbetalingsplan som Dortmund aldri ville gi United i Sancho-overgangen.

United ønsket, ifølge min informasjon, en høyrekant, en sentral midtbanespiller, en oppgradering av Odion Ighalo på spissplass og gjerne helst også en venstreback som et alternativ til Luke Shaw. Denne backen måtte imidlertid være billig, noe de til slutt også lyktes med i Alex Telles.

Selv om ingenting på overgangsmarkedet er spikret i stein så var midtstopperen som mange har snakket om egentlig først på blokka til neste sommer.

Hvem misforstod Dortmund?

Det er likevel én ting jeg ikke har forstått eller fått svar på med sommerens vindu – hvorfor håpet United så lenge på Jadon Sancho?

Min informasjon er at United allerede i august skal ha forstått hvor vanskelig det kom til å bli å få kloa i Sancho, altså, hvor dyrt det ble, og hvor usikker egen økonomi var.

Rapportene forteller at Solskjær selv skal ha gjort det klart overfor eiere og styre hvor viktig Sancho kunne bli.

Det var også derfor resten av det som skjedde i vinduet drøyde, men hvem i United var det som så totalt feiltolket Borussia Dortmunds hånd i denne saken? Hvem er det som trodde at dette faktisk kunne bli billigere etter hvert? Hvorfor forstod ikke United bedre i samtaler med en klubb de har kjøpt fra flere ganger også i nyere tid?

Det er det største feilen United gjorde. Det burde ha vært en Sancho-avklaring mye tidligere.

Hvis United hadde klart å selge flere av spillerne som er ønsket ut så kunne det kanskje ha endret det hele, altså, gjort at man fikk kloa i Sancho, men internt må man jo hatt en følelse for hvordan dette kom til å gå – både med egne salg og da et eventuelt Sancho-kjøp – og da mener jeg at det denne sommeren ble helt feil å vente helt til deadline day med å levere plan B.

Var det Solskjær som ikke ville innse at dette ble umulig eller var det styret,  ledelsen eller forhandlerne som briefet ham om at det kanskje kunne gå hvis man ventet?

Det svaret har jeg ikke fått fra noen.

Som etterpåklok så var det i alle fall ikke bra at alt det andre drøyde til deadline day.

Alt er på etterskudd allerede

Nå ryker trolig også Newcastle-kampen for Cavani på grunn av karantene, og Alex Telles vil tidligst ha sin første trening med gutta torsdag, to dager før Newcastle-kampen. Det mest sannsynlige er imidlertid at siden han spiller for Brasil i Peru natt til onsdag 14. september norsk tid så rekker han trolig maksimalt fredagstreningen med United før Newcastle-kampen dagen etter.

Jeg tror personlig at Cavani blir god for oss hvis han holder seg skadefri og jeg har også et stort håp for Telles, men uansett hvor gode eller ikke gode de måtte bli så betyr dette at Cavani og Telles får bortimot verst tenkelige rammebetingelser for sine starter.

De kommer til et lag som har underprestert, som er rystet og under press, som har hatt en vanskelig sommer og som fortsatt kollektivt ser ut til å være i preseason.

Kravet til de to nye er likevel at de så godt helt uten trening med sine nye medspillere inspirerer og leverer fra først dag i en kampperiode som da viser Newcastle (B), PSG (B), Chelsea (H), Leipzig (H), Arsenal (H), Basaksehir (B) og Everton (B) i løpet av 21 dager, altså en kamp hver tredje dag i snitt, noe som betyr at de egentlig kommer til et lag som ikke får gjort særlig mye mer enn å spille kamper og restituere.

Som skrevet: Alle vet også hvem det er som virkelig blir taperen hvis Solskjær og trenerteamet ikke får orden på dette i løpet av svært kort tid.

Jeg elsker at United har fått orden på mye av det som skjer på akademinivå, men det hjelper ikke Solskjær nå om Elanga, Hansen-Aarøen, Mejbri, McNeil, Laird, Pellistri og Traoré blir gode førstelagsspillere i 2021, 2022 eller 2023.

Det er heller ikke Woodward som får svi. Det har vi sett.

Glazers leter fortsatt heller ikke etter en kjøper, så om noen virkelig taper på dette så blir det oss supportere, fordi United taper og Ole Gunnar Solskjær fordi han får sparken hvis United taper ofte nok.

Så vet jeg at det er mange som snakker om andre managere som de mener er bedre, men rammebetingelsene for å lykkes i United nå er ikke optimale. Derfor røk Sancho. Derfor er det en betydelig usikkerhet for Uniteds økonomi også videre i coronaverdenen vi lever i.

Glazers, Woodward, Judge og strukturen helt på topp er også den samme uansett om det har vært Louis van Gaal, Mourinho og Solskjær som har vært manager, og den forblir nok dessverre den samme uansett om Julian Nagelsmann, Mauricio Pochettino eller en annen på et eller annet tidspunkt blir ny manager.

Akkurat det er Uniteds utfordring i mye større grad enn manageren er det.