Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.
Her er hans umiddelbare skriblerier etter den vanvittige 5-5-kampen mot WBA.
Så var det slutt
Takk Sir Alex.
Og Takk Paul Scholes.
Søndagens kamp var den siste med de to, og jeg vet at det var en følelsesladet dag/kamp for mange av dere.
Jeg brukte imidlertid Swansea-kampen til å si farvel, og vil bruke liten tid på søndagens avskjed denne gangen her. I stedet ser jeg nå fremover, og jeg brukte heller kampen til å gjøre meg noen betraktninger om de spillerne som var i aksjon før neste sesong.
Her er noen spillervurderinger:
Anders Lindegaard: Noen vil mene at han var direkte svak. Jeg fastslår bare at United ikke akkurat imponerte i forsvarsspillet utover i kampen, og sånn sett ble jobben hans vanskelig. Det er imidlertid verdt å fastslå at mye har skjedd de siste månedene, og selv om ting endrer seg fort i fotballen så er David de Gea nå vår ubestridte førstekeeper. Men: Uansett hva som ble prestert mot WBA så lever jeg meget godt med dansken som hans backup.
Antonio Valencia: Rafael kan få en svett neste sesong i kampen om en plass på høyrebacken hvis David Moyes bestemmer seg for å bruke ham fast på backplass. Har det meste en back trenger, og bør også kunne ta store skritt hvis han satses på i den rollen. Er kanskje litt historieløs akkurat nå, men dette var vel bedre enn det meste Valencia har vist tidligere i sesongen.
Alexander Büttner: God og villig offensivt. Ikke like solid defensivt. Det så vi da det raknet mot WBA. Jeg er spent på hva sommeren bringer for ham. Mest fordi vi allerede har Patrice Evra, som er bedre enn ham, men også fordi Fabio nå returnerer etter utlån i QPR og fordi United er sterkt koblet til et kjøp av Leighton Baines. Nederlenderen leverer alltid stor innsats, men jeg utelukker ikke at han kan bli tredje- eller fjerde-valg på venstrebacken hos Moyes, og da er det mest naturlige at han sendes videre i løpet av sommeren.
Shinji Kagawa: Han har bevegelsene, fotballhjernen og de tekniske kvalitetene som gjør at jeg allerede gleder meg til å se ham neste sesong. Da har han også ett års erfaring med Premier League. Når jeg samtidig tenker på hvor god David Moyes har vært til å få Evertons beste tekniske spillere til å levere, så lukter det en meget god Kagawa-sesong i 2013/14.
Javier Hernandez: Ni kamper fra start. Seks mål. I fjor, da han hadde det som mange mente var en ganske så dårlig andresesong, scoret han ett mål per andre kamp fra start. Han er en garantist for mål, og jeg mener at han holder et såpass høyt nivå at David Moyes ikke trenger å tenke spissforsterkninger. Selv om Wayne Rooney forsvinner vil vi kunne leve godt med Robin van Persie, Hernandez og Danny Welbeck som rene spissalternativer. I alle fall så lenge vi bare bruker én om gangen.
Paul Scholes: For en karriere, og jeg har ikke tall på alle de gode opplevelsene han har gitt meg (og oss) etter debutmålene mot Port Vale. Det er imidlertid greit det er slutt nå.
Adnan Januzaj: Jeg vet hvor viktig lojalitet er for Sir Alex, og alle skjønte vel at Scholes og Giggs lå godt an til å komme inn i managerens aller siste kamp. Likevel, jeg tenkte fremover, og jeg skulle gjerne sett Januzaj som det første eller andre byttet søndag.
Samtidig, han har ikke vært på benken før. Nå fikk han være med i troppen, sitte på benken med veteraner som Vidic, Rio, Scholes, Evra og Giggs. Han fikk være med på alt før, under og etter Fergusons avskjedskamp. Jeg regner med at bare den opplevelsen må ha vært enorm, og fortsetter belgieren fremgangen er jeg ganske så sikker på at han debuterer for United før han fyller 19 i februar 2014.
Nani: Det er ingen hemmelighet at det har vært en del samtaler mellom Sir Alex og David Moyes. Jeg regner da med at den av- og påtroppende manageren har utvekslet ideer og tanker om United-stallen slik den er nå, og slik den kan se ut neste sesong. At Nani da ikke er med fra start eller på benken tolker jeg dithen at jeg er overrasket om han er United-spiller når sesongen starter igjen i august.
Til Erik Thorstvedt og dere som så TV2:
Det er lov å ta feil. Alle mennesker gjør det. Også jeg. Men jeg synes det blir for sleivete å kaste ut en feilaktig påstand på TV2, og så gjenta den igjen og igjen. Da blir det en sannhet selv om det er feil. Søndag gjentok TV2-ekspert Erik Thorstvedt flere ganger at David Moyes aldri har vunnet mot andre topplag på bortebane som Everton-manager.
Thorstvedt har sikkert, som mange andre, fått med seg at David Moyes som Everton-manager aldri har vunnet borte mot Liverpool, United, Arsenal eller Chelsea, og fastslo dermed på direkten at Moyes aldri har ledet Everton til seier borte mot et topplag.
Det er så mange svakheter ved argumentet at jeg er nødt til å få fakta rett.
Nei, Moyes har aldri ledet Everton til seier borte mot Liverpool, United, Arsenal eller Chelsea. Men er det disse fire som er topplag i Premier League? Er Liverpool det? Og hvor er Manchester City?
For å ta City først. Everton har som tidligere nevnt på united.no tatt 19 av 24 mulige poeng mot City de fire siste årene. De har to seirer, én uavgjort og bare ett tap på bortebane mot City i samme periode. Everton har altså slått et topplag borte med Moyes.
Allerede der viser fakta hvor gal uttalelsen er.
Eller for virkelig å vise hvor ubrukelig og villedende statistikken er:
Denne sesongen endte Everton på en 6. plass. Se så på de ti kampene de har spilt hjemme og borte mot lagene foran seg på tabellen. De har én seier og ett tap mot seriemester United. De har seier og uavgjort mot City på 2. plass. De har to tap mot Chelsea, de står med to uavgjorte kamper mot Arsenal og de står med seier og uavgjort mot Tottenham.
De står altså med tre seirer, fire uavgjorte og tre tap i de ti kampene mot lag som altså har enormt mye bedre rammebetingelser.
I mitt hode betyr det ganske så mye mer.
Ser man bare på kampene innbyrdes mellom topp-6 denne sesongen er faktisk Everton fjerde best i Premier League. Den tabellen ser nemlig slik ut:
1. Chelsea 20 p
2. Manchester City 15
3. Manchester United 14 poeng
4. Everton 13 poeng
5. Tottenham 12 p
6. Arsenal 7 p
Skal man dra det enda lengre tilbake, så ble Everton nummer sju forrige sesong, 2011/12-sesongen. City, United, Arsenal, Tottenham, Newcastle og Chelsea endte alle foran på tabellen, men selv om Everton altså hadde dårligere rammebetingelser og endte på 7. plass, så slo de fire av de lagene – City, Tottenham, Newcastle og Chelsea – den sesongen, og de tok også poeng fra United.
Og bare for å banke det inn: I sesongen før der igjen, i 2010/11-sesongen, ble Everton også nummer sju – 26 poeng bak seriemester United. Men likevel tok Everton poeng fra United, de tapte ikke mot serietoer Chelsea, de tok full pott mot treer City og fire poeng fra Tottenham og Liverpool som endte på plassene foran dem.
Thorstvedt sleivet for å gi et inntrykk av at David Moyes har slitt med å få laget sitt til å prestere mot topplag.
Det er umulig å si hva som skjer neste sesong i United, men jeg vil faktisk påstå at Everton, med Moyes, har overprestert ganske så klart mot såkalte topplag. Jeg er egentlig ikke så opptatt av det som har skjedd i Everton, men jeg er opptatt av at fakta skal være rett.
Så får David Moyes heller bruke de neste ukene, månedene og forhåpentligvis årene på å vise Thorstvedt, meg og alle andre om at han er rett mann for jobben.
Du er sikkert enig eller uenig i mye. Logg inn og kom med din kommentar nederst.