Jeg kom meg overraskende kjapt etter lørdagens FA-cupfinale, trolig fordi vi allerede hadde sikret oss 3. plassen og Ligacuptrofeet.
Dermed handler det for meg mest om å se fremover, mulighetene, men mesteparten av den optimismen handler også om at vi nå ledes av Erik ten Hag.
Jeg har dermed tenkt tilbake på 2022/23-sesongen, nederlenderens debutsesong og hva det er som gjør meg så positiv til fremtiden.
Her er en del punkter, i tilfeldig rekkefølge, både i tekst (under), på video via YouTube eller i lyd via Soundcloud.
Annonse
Merk også at det er et par ulikheter mellom teksten og video/lyd, siden jeg rett og slett «overså» et par av punktene da jeg spilte det inn. På slutten av episoden (og også et par ganger inni) på YouTube/Soundcloud svarer jeg også på leserspørsmål.
Ten Hag stilte krav fra første stund. Han var tydelig fra første stund. Og jeg mener aller første stund: Første kamp, etter to uker med gjengen, ble det jo en 4-0-seier mot Liverpool. Siden har han stått på de kravene i hele sesongen. Uansett.
* Aldri mer enn to tap på rad
Annonse
Det skjedde to ganger. I ligastarten mot Brentford og Brighton og så mot Brighton og West Ham på tampen. Svaret: Alltid seier i neste kamp.
* 3. plass – 75 poeng
17 poeng bedre enn forrige sesong. Også Uniteds nest best poengsum etter at Sir Alex ga seg. Kun Mourinhos 81 som har vært bedre.
* Åtte poeng foran Liverpool
Det har aldri skjedd når United har møtt Klopp. Åtte år siden sist det skjedde.
* Løpeturen etter Brentford-kampen
En elendig prestasjon, langt under kravene som stilles. Spillerne ble hentet inn til trening dagen etter, en planlagt fridag og måtte løpe 14 kilometer, fordi det var så mye mindre United løp enn Brentford i den nevnte kampen. Ten Hag løp selv den første runden.
Om «good is not good enough» så er «unacceptable» også blitt en gjenganger. Fasiten etter denne løpeturen, fire strake ligaseirer og blant dem seirer også mot Liverpool og Arsenal.
Annonse
* Ronaldo-saken
Det er åpenbart at Cristiano Ronaldo ville scoret mål for United, i alle fall flere enn Wout Weghorst, hvis han fortsatte, men Ronaldo ville ikke være på lag, og like åpenbart som han ville scoret flere mål så er det et dert å beholde ham ville gått utover laget.
Det mest spesielle med Ronaldo-saken, i mine øyne, er at det ble så mange mindre og større saker i løpet av bare noen måneder, som bare understreket at han ikke hadde til hensikt å være med på den lag- og kultur-byggingen Ten Hag satte i gang.
* Rashford-saken
I forlengelsen av Ronaldo-saken. Rashford var den største stjernen der og da, United lå utenfor topp-4, på 5. plass, jaget topp-4 og Wolverhampton måtte slås borte i romjula, men så kom Rashford for sent til et møte. Da hjalp det ikke at han hadde scoret i hver kamp etter VM og var den største stjernen. Han ble likevel satt ut av startelleveren, fordi laget alltid vil være viktigere enn en enkeltspiller.
* Jadon Sancho
Men mennesket, individet er viktigere enn alt. Sancho slet visstnok på flere områder, også mentalt og fikk til sammen tre måneder på sidelinjen. Fordi det var best for ham – og dermed også United. Selv om det på kort sikt kunne hemme United fordi de mistet en førstelagsspiller.
* Wout Weghorst
Har vi hatt en verre spydspiss i United, er det flere som har spurt. Jeg skal ikke krangle på det, i alle fall ikke i moderne tid, men grunnet Martials skade og Ronaldos exit så fikk nederlenderen veldig mange flere kamper enn han var tiltenkt.
Det som er fakta er likevel at United – MED Weghorst – hadde sin kanskje beste periode i sesongen – med 9 seirer, 3 uavgjorte og bare 1 tap fra midten av januar til mars. Weghorst spilte mesteparten der, plutselig også som 10er. Weghorst var også veldig god da vi vant ligacupfinalen.
Jeg vil si at det rett og slett var ekstremt imponerende av lagbyggeren Ten Hag, å nesten hele tiden finne løsninger som ga seier, uavhengig av hvilke spillere som var tilgjengelig eller ikke.
Annonse
Så skal det sies at jeg gjerne hadde hatt en enda bedre spiss enn Weghorst, men tilbakemeldingen til meg fra internasjonale agenter var at United rett og slett ikke hadde penger i januar, og da ble det som det ble, av flere grunner.
* Bedre enn Pep, Klopp og Arteta
Det ble tittel, 3. plass, enda en finale og Europa League-kvartfinale i debutsesongen for United-manageren.
Det var bedre enn det hans kanskje tre største rivaler klarte i sin første sesong i nåværende klubb:
Pep Guardiola: 3. plass, FA-cupsemifinale, ligacup 4. runde, Champions League 8. delsfinale.
Jürgen Klopp (kom i November): 8. Plass, finaletap i ligacupen, finaletap i Europa League, FA-cup 4. runde. Først i sin tredje hele sesong han fikk mer enn 80 poeng
Mikel Arteta: Vant FA-cupfinalen, men 10. plass i liga, slått ut av Olympiakos i Europa League. Sesongen etter: 9. plass i ligaen, slått ut av Villarreal i Europa League, og tidlig ut av engelske cuper.
Dette er essensielt, fordi det også viser at selv for de beste så kan ting ta tid.
* Nest beste hjemmelag
Kun City fikk mer poeng hjemme i ligaen. United var ubeseiret i ligaen hjemme etter 1-2 mot Brighton i ligaåpningen. United var også ubeseiret hjemme i alle turneringer etter 0-1 mot Real Sociedad 8. september. Nå er det dermed 29 hjemmekamper på rad uten tap.
27 hjemmeseirer totalt sett er også tangering av det beste Sir Alex noen gang fikk til – på første forsøk for Ten Hag.
* 28 nuller
Annonse
Det er mange spørsmål rundt David de Gea, spesielt fra supportere og eksperter, selv om Erik ten Hag på pressekonferansen etter cupfinalen oppsummerte med at spanjolen hadde levert en «fantastisk sesong», og det etter at han tidligere har sagt at United vil beholde De Gea og at keeperen også vil fortsette i United.
Med 28 nuller totalt sett så holdt United også nullen i 45 prosent av samtlige kamper denne sesongen.
* Marcus Rashfords 30 mål
Som førstemann siden Robin van Persie for 10 år siden.
Så kunne jeg delt opp dette i flere punkter, det er vel det i videoen min, men Rashford har altså blitt bedre, og også: Jeg mener også at Dalot har blitt bedre, Wan-Bissaka har blitt bedre, Varane er blitt den vi håpet han skulle være, Martinez har vært en åpenbaring, Luke Shaw har i alle fall ikke blitt dårligere, Casemiro har vært et flott kjøp, Eriksen en bra signering, Malacia også, Fred har ikke blitt dårligere, Bruno ei heller og Garnacho har tatt enorme steg under Ten Hag. Oppsummert: Ten Hag har, som gode managere gjør, bidratt til at veldig mange spillere har tatt steg.
Så er det fortsatt spørsmålstegn etter Martial, Maguire, Sancho og Donny van de Beek – og spenning rundt hva som vil skje i sommer med De Gea, Fred og McTominay, selv om alle disse har bidratt.
* 41 seirer
Det er flere enn noen annen United-manager i sin første sesong i klubben. José Mourinho nest best med 37 seirer.
* En seiersprosent på 67,7
Det er soleklart best så langt av samtlige United- managere noensinne. Sir Alex hadde, på 1500 kamper, 60,1.
Jeg sa og skrev før sesongen at jeg etter sesongen ønsker å kunne tro på at United med Ten Hag igjen kan bli best. United har slått City, Liverpool, Arsenal, Tottenham, Newcastle, Chelsea og Barcelona.
De fleste riktignok hjemme, men for meg betyr det bare at Ten Hag har vist at med ham så kan vi igjen bli aller best.
* Alejandro Garnacho
Jo da, mange mener han burde spilt enda mer, men spol tilbake, til Asia og Australia, hvor umodenheten hans kom frem, hvor han ikke møtte tidsnok til møter, hvor han visstnok hadde blitt sendt hjem, hvis det ikke var for at det var så himla langt hjem igjen.
Tenk om vi ikke hadde hatt en knallhard trener da, som stilte krav, men samtidig selv og med teamet sitt skal ha jobbet knallhardt for å få Garnacho til å tenke rett og være bevisst.
Konsekvensen: Vi har fått en potensiell verdensstjerne, som fortsatt bare er 18 år gammel, men som også, med Ten Hag som sjef, etter alt dette, har skrevet under på en ny fem årskontrakt og har bundet seg til klubben frem til 2028.
* Lisandro Martinez
Han var for lav, sa noen. Han kan ikke spille i PL, sa andre, men argentineren har akkurat det man ønsker i et vinnerlag, personlighet og så mange kvaliteter med ball, i posisjoneringsspillet og er så taktisk klok at han ganske umiddelbart er blitt en av Premier Leagues beste.
* Alle skadene
Åpenbart ikke positivt, men jeg skriver det på den måten: Til tross for at Casemiro kom sent og så ble suspendert i totalt sju kamper, at Martinez ble skadet, at Martial ble skadet, at Eriksen ble skadet, at Garnacho ble skadet, at Donny ble skadet, at Rashford ble skadet, at Martinez trengte en måned på å nullstille og være klar etter fotball-VM, at Sancho forsvant ut i tre måneder, at Antony var skadet, at Varane var skadet, at McTominay plutselig forsvant som et alternativ, det samme med Sabitzer, så har Ten Hag stort sett alltid klart å finne en måte for United til å vinne på.
Som United.no skrev mandag – Ten Hag har ikke en enste gang i løpet av sin første United-sesong kunnet stille med det som alle mente var hans beste 11er. Ikke en eneste gang. Det er helt vilt.
* Angrepsspill
Dette er kanskje det viktigste punktet totalt sett. I mine øyne – og når jeg snakker med fagfolk – det er så lett å se hva United forsøker å få til. Det er en plan. Når ballen er her eller der så skal det utløse andre bevegelser. Når det presses her eller det så skal det føre til de og de bevegelsene.
Slik har det ikke alltid vært, og da United slo Chelsea satte de ny rekord i sjanser skapt, såkalt Expected goals – både i Premier League denne sesongen og også for United noensinne siden StatsBomb begynte å telle.
* Cuphelt
Ligacuptittel, FA-cupfinale, Europa League-kvartfinale. Så vet jeg at det gikk helt galt på tampen av hjemmekampen mot Sevilla, da Martinez ble skadet og United scoret to selvmål, men Ten Hags United har totalt sett levert når det er vinn eller forsvinn.
Da United slo Reading i FA-cupen i januar var det samtidig hans sjette strake seier i nasjonale cuper. Ingen United-manager har noensinne startet på den måten. Den tidligere rekorden var på fem, og Ten Hag endte på 11 cupseirer på rad i debutsesongen.
* Raskeste til 20 seirer
Da United slo Charlton i ligacupen i januar noterte Ten Hag seg for Uniteds 20. seier. På 27 kamper. Ingen annen United-manager har noensinne hadde klart det. Ikke så verst når han også tapte sine første to kamper …
* 108 scoringer
United scoret bare 58 mål i Premier League, noe som har ført til spissfokus, men totalt ble det 108 mål. Det er akseptabelt, 1,75 mål per kamp og flere mål totalt enn for eksempel i José Mourinhos 2. plassesong.
* Bruno Fernandes
Det ble bare åtte mål og åtte målgivende i Premier League, men han har aldri skapt flere sjanser for oss enn denne sesongen, selv om han også har vært brukt som kant og ren sentral midtbanespiller.
Det er også verdt å merke seg at totalen, på alle hans 59 kamper ble 14 mål og 15 målgivende, og 29 målpoeng totalt ser noe penere ut.
* Varane, Casemiro, Fernandes
Stjerne-trekløveret vårt: Med mindre jeg har sett feil så er det fortsatt bare tre kamper vi har tapt som de har spilt sammen, mot Liverpool og Newcastle borte og i FA-cupfinalen. Sier noe om betydningen av å holde dem friske og klare – og å forsterke rundt.
* Alt har også blitt bedre
Dette nevnte jeg i en tidligere episode, men utvikling er åpenbart essensielt. For eksempel, det som ble levert denne sesongen er ikke nødvendigvis godt nok neste sesong. United ble imidlertid denne gangen klart bedre på det aller meste etter fotball-VM, noe som er et styrketegn.
United før og etter VM – grønt er beste verdi:
* «At United we have to win every game»
Jeg vet at det kanskje til slutt bet oss litt I halen, MEN: Jeg elsker grunntanken ved å gå all inn i alle kamper.
Jeg velger også å mene at det å ha DET fokuset denne sesongen, å ikke bare ofre ligacup eller Europa League, at det har gjort noe med gruppa, kulturen og kravene det er å skulle spille under Ten Hag, fordi det har satt en kultur som kommer til å bli helt vesentlig når målet er å bli enda mer stabil for å nå 80+ poeng neste sesong. Det har også sendt noen tydelige signaler oppover i systemet, angående krav til kvalitet også i bredde, for å kunne bli et lag som vinner alt alltid, og selv om eierskapet er uavklart betyr det at jeg likevel går til sommeren med klare forventninger til sommervinduet.
Essensen er altså en manager som stiller krav, også til de aller største stjernene, som ikke forskjellsbehandler, har truffet bra på overgangsmarkedet, har levert resultater, på grunn av en tydelig stil, men også grunnet en stor evne til å finne løsninger på utfordringer og som setter mennesket og laget foran alt, samtidig som han aldri er helt fornøyd.
