1991: United var endelig en klubb å regne med igjen. Etter FA-cuptriumfen året før, var United nå med i Cupvinnercupen, og hadde spilt seg frem til finalen – blant annet takket være at Brian McClair scoret i alle rundene.
I finalen ventet Barcelona, en klubb United hadde møtt ved to anledninger i 1984 (0-2-tap borte, 3-0-seier hjemme). Maradona var ikke der lenger, men det var formidabel motstand likevel. To år tidligere vant de Cupvinnercupen, og året etter 1991-finalen mot United vant de det aller gjeveste trofeet i Europa. En god kampplan var svært viktig mot dette imponerende mannskapet.
HELTENE: Her er laget Ferguson valgte ut for å stoppe Koeman, Laudrup og resten av Barcelona. Legg merke til nåværende assistentmanager Mike Phelan på bakerste rad, mellom Paul Ince og Les Sealey.
Ferguson hadde, ifølge selvbiografien Managing My Life, identifisert Barcelonas evne til å skape overtall på midten som nøkkelen til katalanernes spill. Det kunne for eksempel skje ved at den eminente Michael Laudrup droppet dypt, og på grunn av det fikk Steve Bruce og Gary Pallister beskjed om å stå høyt, for å gi mindre rom til det, uten å måtte la en av de to stopperheltene følge etter dansken.
Den andre overtallstrusselen kom fra Ronald Koeman og hans dype løp fra sin ankerposisjon. Nederlenderen med det fryktede skuddbeinet, og en «eksepsjonell pasningsfot» (for å sitere Ferguson) som kunne være like dødelig. Om Koeman stormet fremover, var det derfor viktig at Brian McClair fulgte etter, og «Choccy» skulle derfor ha utgangsposisjon i en rolle bak Mark Hughes, mellom midtbane og angrep, med ansvar for å hindre Koeman.
Annonse
MANNEN FERGUSON VILLE STOPPE: Ronald Koeman.
I det 67. minutt slo kaptein Bryan Robson et frispark inn i feltet, og Steve Bruce headet ballen mot mål. Mark Hughes fikk forsikret seg om at den gikk over streken, og ble derfor selvsagt kreditert målet selv om mange United-fans nok fortsatt tenker på det som et Steve Bruce-mål. Noen minutter senere var det ingen tvil om hvem som skulle få målet, da Hughes doblet til 2-0.
Det så ut til at United-taktikken for å stoppe Koeman & co hadde fungert, men så fikk Barcelona frispark på Koeman-hold, og da hjalp det ikke med god markering fra McClair sin side.
Ja, når vi sier Koeman-hold så betyr ikke det at det var nært mål heller. Dette var langt hold, og likevel snek ballen seg inn helt nede ved stolpen. Koeman ble kanskje temmet i Rotterdam, men han kom altså på scoringslista likevel.
Det var kamp igjen, og i sluttminuttene reddet Clayton Blackmore United med en redning på strek – og pokalen gikk til United.
– Så lenge Manchester United finnes, vil den redningsdåden til Clayton bli husket, sa Ferguson i ettertid. Vi intervjuet Blackmore om denne kampen, og mye annet, for noen år siden – les intervjuet her. I februar publiserte vi også en dybdesak om triumfen i Rotterdam, og den finner dere her.
PS. Dette er en omskrevet versjon av en artikkel som først ble publisert i desember 2014. Den gangen møtte vi Hull, Stoke og Southampton etter hverandre, og møtte altså målscorerne Bruce (om vi er så snille at vi gir han det første målet), Hughes og Koeman fra cupvinnercupfinalen i 1991 på rekke og rad – attpåtil i riktig rekkefølge!
