Mine tanker etter CSKA

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ofte ned sine tanker om United før og/eller etter Uniteds kamper.

Her er hans tanker etter bortekampen mot CSKA Moskva.

Følelsen:

Det kan godt hende at vi tar ligagull nummer 21 denne sesongen, men det er akkurat en slik kamp som gjør at det er vanskelig å virkelig tro på det.

Tenk bare på Everton-kampen.

Og tenk så på CSKA-kampen.

United varierer rett og slett for mye.

Så var minst ett poeng i Moskva akkurat som ønsket. Det er trolig nettopp det poenget som trengs for avansement, og akkurat nå handler det ikke om å vinne hele Champions League. Det skjer først til våren. Nå handler det om avansement, og som jeg «tippet» for et par uker siden så kom vi til å ta minst ett poeng i Moskva, for så å vinne hjemme mot CSKA og PSV i de to neste hjemmekampene. Da er trolig avansementet sikret før siste bortekamp mot Wolfsburg. Spådommen lever i alle fall én runde til.

Likevel har vi sett det vi så mot CSKA for ofte – at så fort vi møter en motstander som er godt organisert og legger seg dypt, da får vi trøbbel. Spesielt når vi har for vane å slippe inn mål på den første eller eventuelt andre sjansen motstanderne får. Ofte får motstanderen heller ikke mer enn et par sjanser, men det har dessverre vist seg nok. Og hvis motstanderen tar ledelsen så er alltid følelsen av at nå – nå blir det virkelig vanskelig. Rett og slett fordi vi skaper for få store sjanser. Når vi spiller som vi gjør er vi ekstremt avhengig av enkeltspillere som kan gjøre det uforutsigbare på egen hånd, og sannheten er at det er få andre enn Martial som har den spisskompetansen.

Onsdag skapte vi én eneste halvsjanse før pause, selv om vi nesten hadde ballen hele tiden. Den halvsjansen var da Valencias innlegg ganske tilfeldig gikk via en forsvarer og til Rooney som avsluttet alene med keeper fra skrått hold.

Er man brutalt ærlig skapte United kun to store sjanser etter pause også. Det var headingen til Rooney rett på keeper, og det var scoringen. Jesse Lingards mulighet ble avblåst for offside, og helt på tampen endte forarbeidet til Memphis og Martial hos keeper i stedet for på foten til Fellaini. Så to store sjanser. På 90 minutter. Etter å ha hatt ballen i 72 prosent av tiden. Det er selvsagt for dårlig. Selv om det ikke må glemmes at defensivt så holdt det mål. Sjansen som førte til straffesparket var den eneste klare hjemmelaget hadde. Ellers var den eneste virkelige trusselen skuddet fra 30 meter som De Gea slo til corner. Det holder til langt over bestått, men offensivt var det nesten til stryk.

Slik jeg ser det, kom det verste eksempelet på ballbesittelsen vår etter 63 minutter: Fellaini tok ned ballen inne i feltet, men tre sekunder etter var ballen tilbake i backrekka.

Som Paul Scholes sa det: Man må kunne forvente mer.

Så selv om ett poeng er bra nok og trolig er nok til avansement – og selv om United sjelden sprudler borte i Europa – så er det en ganske grei oppsummering:

Man må kunne forvente mer enn to sjanser offensivt, i alle fall.

Enkeltspillere:

Marcos Rojo: For meg den største skuffelsen. Bidro ikke med noe offensivt selv om United, som nevnt, hadde ballen hele tiden. Delvis skyld i målet også, og i alle fall skyld rett før målet og også en gang etter pause. Den klart svakeste i backrekka og korrekt byttet ut. Spilte seg muligens ut av laget før helgas City-kamp.

Bastian Schweinsteiger/Marouane Fellaini : Tyskeren klarte aldri å sette sitt preg på kampen, og byttet med Fellaini ble bra. Belgieren klarte i alle fall å bidra. Han dro på seg folk, skaffet plass til andre og gjorde en bra jobb. Samtidig, selv om det føles litt dårlig gjort å skrive det, så det rart å se ham behandle ballen med beina i trange posisjoner.

Ander Herrera: Middelmådig. For meg ble han altfor, altfor dyp i denne kampen. Føltes nesten som en tredje balanserende midtbanespiller i perioder. Kanskje var det Uniteds trege offensive spill som hadde skylda. Kanskje ble han frustrert og trengte ballkontakt, men med 9-10 mann mellom ham og motstanderens mål får man sjelden det man ønsker ut av en 10er.

Jesse Lingard: Jeg likte iniativene spesielt i starten. Det jeg likte aller best var likevel tanken på at United kanskje en dag igjen kommer til å spille med to hurtige kantspillere. Så får playmakere som Mata og Rooney heller kjempe om 10er-rollen. Skal ha ros for forarbeidet til 1-1-målet, hvor han ga fra seg ballen og trakk inn i banen, fikk med seg motstander og på den måten fikk Valencia plass på kanten.

Antonio Valencia: Bedre enn jeg tror mange fikk med seg. Defensivt hadde han med ett lite unntak, etter 28 min., full kontroll på sin side. Offensivt var han hele tiden et alternativ ute til høyre, selv om han, som resten av laget, er glad i  å spille ball inn i banen eller bakover. Forresten latterlig at den tofotede taklingen han ble utsatt for ikke endte med kort. Ekstra stort pluss for assisten.

Wayne Rooney: Ikke god. Jeg mener, som tidligere skrevet, at han egentlig ikke forsvarer en plass på laget for tiden. Er samtidig litt enig med en del av forsvarerne hans i denne: Det var en vanskelig kamp å være United-spiss i. Likevel endrer det ikke min grunnholdning. Han er en legende, men han er ikke god nok for øyeblikket. Han er ikke et godt alternativ i bakrom, er for dårlig som møtende spiss og mister for ofte ballen unødvendig. Har heller ikke det tempoet United så sårt savner. Derfor burde det ikke være en selvfølge at han spiller.

De Gea: Herlig strafferedning. Husker han fortalte Supporterklubben at han mente at han var god på straffer, men har egentlig aldri hatt følelsen av at han er det. Kanskje likevel..?!?!

Schneiderlin: Ikke den raskeste i verden, men viktig. Veldig viktig. Viste det igjen i denne.

Anthony Martial: Slet mer enn vanlig i starten, spesielt da CSKA-spillerne kastet seg inn i beina hans langs bakken, men fortsatte å prøve, og ble etter hvert belønnet for det. Likevel ikke så mye mer enn en grei nok kamp av franskmannen. Klarer ikke å dømme ham for hardt for straffen, men forventer at det ikke skjer igjen. Er heller ikke overrasket over at han «jukser» i den defensive jobben. Han er mer spisstype enn vingtype. Så blir jobben til Van Gaal etter hvert å avgjøre om han er viktigst for United som spiss eller venstre kant. Personlig tenker jeg spiss – fordi Rooney ikke har vært god nok i sin rolle og fordi vi har andre alternativer på kant (Memphis, Pereira, Lingard Young når skadefri, og til med Valencia eller selvsagt Mata)

Smalling/Jones: Med bare halvannen sjanse mot så var det selvsagt godt nok defensivt, men minus for en del svake fremspill.