– Da kompisene mine kom hjem, var det bare én ting de snakket om

DEL 1: Ronaldo-mentorens skrekkhistorie fra Madeira

De forløsende støtene fra dommer Mike Rileys fløyte på Goodison Park bekrefter en perfekt avslutning på sesongen for Manchester United.

Fergusons menn vinner 2-1 borte mot Everton i det som blir en merkedag for United.

Datoen er 11. mai 2003.

Ligagullet var allerede i boks før kampstart, men når sluttsignalet går på Goodison Park, spurter Ruud van Nistelrooy sporenstreks ned i garderoben. United har slått tilbake etter tredjeplassen sesongen i forveien og tatt innersvingen på Arsène Wengers Arsenal.

Men kan den nederlandske måltyven også smette forbi Arsenals Thierry Henry i kampen om toppscorertittelen i Premier League?

Med 13 mål på de åtte siste kampene har han en god sjanse. Van Nistelrooy vender tilbake til gressmatten der lagkameratene jubler.

Nå gliser han også.

Det holdt.

Med ett mål.

Lå hjelpeløs på bakken

Seieren mot Everton denne solfylte maidagen markerer også slutten for David Beckhams karriere i United.

«Becks» besørget utligningen i sin avskjedskamp med et vakkert frispark like før pause. Men det er ikke nok, for Fergusons tålmodighet med moteikonet, med den giftige høyrefoten, er tynnslitt. 

Og den har vært det en stund allerede.

Noen uker senere bestemmer Ferguson seg for å selge Beckham til Real Madrid. Dermed trenger United en ny nummer syv som kan trollbinde Old Trafford.

Det er imidlertid ikke bare førstelagets resultater som får Sir Alex Ferguson til å male som en fornøyd hankatt på vårparten i 2003.

Også U18-laget har gjort det skarpt. Brian McClairs gutter henter nemlig hjem det prestisjetunge FA Youth Cup-troféet i april, etter å ha slått Middlesbrough over to finalekamper.   

– Et par av guttene på finale­laget fikk være med førstelaget til Lisboa og den mye omtalte treningskampen mot Sporting Club. Da de kom hjem, var det bare én ting de snakket om. Den nye tenåringen United snart skulle kjøpe. 18-åringen med den blendende teknikken, farten og de spektakulære avslutningene. Dette var første gang jeg hørte om Cristiano Ronaldo, forteller Lee Lawrence som spilte venstreback for Uniteds U18-lag i 2003 til United-Supporteren.

– Vi hadde noen eksepsjonelle unge talenter i United på den tiden. Giuseppe Rossi, Gerard Pique og Kieran Richardson var alle spådd lysende karrierer. Men Ronaldo? Vi ble fortalt at han var på et helt, helt annet nivå, forklarer Lawrence ivrig.

Det tok ikke lang tid før Lawrence selv ble bedre kjent med Ronaldo.

Både på godt og vondt.

Kort tid etter portugiserens ankomst til United, samlet Sir Alex Ferguson og trenerteamet de yngste førstelagsspillerne, reservelagsspillere og spillere fra U18-troppen til en internkamp.

På Estádio José Alvalade i Portugal var det John O’Shea som fikk migreneanfall av Ronaldos artisteri.

– Vi sa til John i pausen at han måtte markere Ronaldo tettere, men han klarte ikke å svare oss. Han var så andpusten, har Rio Ferdinand fortalt.

På Carrington var det venstrebacken Lee Lawrence sin tur til å bli svimmel.

– Jeg hadde et rykte på meg for å være en tøff og ganske kompromissløs venstreback. Ingen skulle forbi meg. Uansett. Ronaldo spilte høyreving for motstanderlaget. En ung portugiser ankommer United med overstegsfinter og all verdens fiksfakseri. Og jeg?

Lee tar en liten pause, og klukker halvhøyt.

– Jeg tenkte jeg skulle ønske ham velkommen til England på mitt vis. Tidlig i kampen fikk Ronaldo ballen og jeg bestemte meg for å sette inn en susende sklitakling. En liten lærepenge og en «velkommen til England-takling». Men Ronaldo så meg komme, vippet ballen over meg og hoppet elegant forbi i en piruett.

Lawrence husker episoden som om det var i går. 

– Så trikset han ballen opp og fyrte løs på volley. Ballen suste i mål, mens jeg lå hjelpeløs igjen på bakken til latter fra praktisk talt alle rundt meg. Jeg kom meg på beina, jogget ut mot sidelinjen og ba om å bli byttet ut, humrer Lawrence.

United hadde Ronaldo i kikkerten

– Han var alltid ute etter å heve sitt eget nivå. Han trente på overstegsfinter, eksplosivitet, spurter, frispark, avslutninger, han ville bare bli bedre på alt. Det du ser nå er resultatet av den beinharde jobben han har lagt ned hver dag siden han var en ung gutt, supplerer tidligere United-spiller Chris Eagles, som var lagkamerat med Lawrence på U18-laget, til United-Supporteren.

– Vi hadde et lag spekket med verdensklassespillere, men Cristiano skilte seg likevel ut. Han hadde evnen til å vinne kamper og troféer på egen hånd med sine individuelle ferdig­heter, sier Eagles.

Det var nettopp disse egenskapene Ferguson håpet ville slå ut i full blomst da han forlangte at daværende Old Trafford-sjef Peter Kenyon sikret seg navnetrekket til Cristiano Ronaldo etter den berømte treningskampen i Portugal.

Men selv om det var Ronaldos herjinger med stakkars John O’Shea som ble den utløsende faktoren for overgangen, hadde United hatt Ronaldo i kikkerten en god stund før Kenyon signerte sjekken på 12 millioner pund til Sporting.

– Alle snakket om Ronaldo i dagene etter den kampen, men ungdomsspeideren Geoff Watson hadde allerede snakket om Ronaldo i flere år, påpeker tidligere akademitrener i United Paul McGuinness overfor United-Supporteren.

– Geoff hadde sett ham i aksjon for Sportings guttelag flere ganger fra han var 15 år, men etter den mye omtalte treningskampen i 2003 var ikke «Fergie» lenger i tvil.  Han sa vi måtte agere raskt. Vi kunne rett og slett ikke ta sjansen på at noen annen klubb fikk tak i ham, minnes McGuinness.

– Ergrer meg fremdeles

Stuart Mathieson, United-korre­spondent hos Manchester Evening News, fulgte United under sommerturnéen i USA i 2003. Men da United reiste til den portugisiske hovedstaden, fulgte Mathieson kampen via TV-skjermen hjemme i Manchester. 

– Arbeidsgiveren ville ikke at jeg skulle følge laget til Lisboa. Da United dro til Portugal rettet jeg i stedet kursen hjemover mot Manchester. Det er kanskje tidenes viktigste treningskamp i United-historien vi snakker om. Selvfølgelig skulle jeg vært der, sukker Mathieson, som så kampen på TV og skrev referat etter det.

Feilvurderingen om ikke å reise til Portugal må arbeidsgiveren ta ansvaret for. Den andre feilvurderingen som ble tatt i forbindelse med kampen tar imidlertid Mathieson på sin egen kappe.

– Jeg grublet på om jeg skulle vinkle referatet fra kampen på Ronaldo, som var strålende, eller det faktum at det var Djemba-Djemba sin United-debut. Hadde jeg visst at United skulle kjøpe Ronaldo hadde valget vært enkelt, men det visste jeg jo ikke…

– Jeg kjørte ingressen på Djemba-Djemba. Det ergrer meg fortsatt, forteller den rutinerte journalisten.

 Dagen før Ronaldos etterlengtede comeback for Manchester United var det imidlertid ingen tvil om hvem som stjal overskriftene.

Mens 76 000 tilskuere på Old Trafford, og flere hundre millioner United-fans verden over, lengselsfullt gjorde seg klar til gjensynet med Ronaldo, annonserte Eric Djemba-Djemba at han nå la opp som spiller.

Da kameruneren avsluttet karrieren, bestod hverdagen hans i å spille foran et titalls tilskuere på nivå fem i Sveits for amatørklubben FC Vallorbe-Ballaigues.

– Ronaldo ble degradert til noen linjer langt ned i rapporten. Det var definitivt en dårlig beslutning av meg, gjentar Mathieson hoderystende.

Det den mangeårige United-journalisten faktisk skrev om Ronaldo traff imidlertid blink.

«Sporting ble anført av det 18-årige vidunderbarnet Cristiano Ronaldo. Ryktene sier at Juventus har førsteretten på ham, men vi kan håpe at Uniteds gode relasjon med Sporting gir klubben en sjanse til å sikre seg denne framtidens juvel. United har mistet David Beckham, men på sikt kan Ronaldo meget vel bli en fullgod erstatter for Beckham».

«Jeg har sett den nye George Best»

– Alle var imponert av debuten mot Bolton da han fikk en halvtime. Det var fart, det var mot, men det var også rikelig med triks. Old Trafford elsket det. Jeg husker Chris Clover, en god venn av Jim Ryan og Brian McClair, sa «jeg har sett den nye George Best», forteller Paul McGuinness.

– Spillergruppen var som en stor familie og jeg tror Cristiano både forstod og verdsatte det. De andre spillerne inkluderte ham umiddelbart, og han var også villig til å være en del av gjengen. Cristiano fikk et ekstra nært forhold til Patrice Evra. Patrice er jo et språklig unikum og snakket portugisisk, erindrer Chris Eagles som fikk 17 førstelagskamper for United som Ronaldos lagkamerat.

Det er ikke mye som er mer sosialt for hardtsatsende unge spillere enn de tradisjonelle julefestene.

Lee Lawrence ler.

– Julefesten, ja, begynner han. 

– Vi var en haug med unggutter som dro sammen for å plante hæla i taket. Cristiano var med. Det begynte på puben og endte på nattklubb. Det var hele pakken, og akkurat så fuktig som julefestene har fått rykte på seg til å være. Etter en times tid på nattklubben var vi alle ganske fulle…

Lawrence korrigerer seg selv.

– Jeg sier alle, men det er ikke rett. Det var naturligvis ett unntak. Jeg tittet bort i et hjørne og oppdaget Cristiano med en flaske vann. Vann!? Vi kunne nesten ikke tro det. Jeg husker fremdeles merkelappen «Evian» på flasken hans, sier Lawrence og humrer.

– Vet du hva som er det beste med historien? Jeg ble fortalt at han trente seks timer den neste dagen. Resten av oss hadde nok med å sove ut bakrusen, knegger Lawrence.

Før han straks blir litt mer alvorlig.

– Cristiano var en maskin. Rett og slett en maskin.

 «A Room With a View»

Paul McGuinness var sjelden direkte involvert i A-lagstreningene da han jobbet i United. Til gjengjeld brukte han mye tid på å studere seansene.

– Vi som var i trenerstaben rundt juniorene, hadde perfekt utsikt mot banen som første­laget benyttet, forklarer han.

Ikke overraskende var det én spiller som fikk ekstra oppmerksomhet.

– Vi lot oss imponere av denne gutten som virket å ha utømmelig energi. Vi så hvordan han, etter fellestreningene, ble stående igjen og øve på sine karakteristiske frispark, forseringer med ballen, og vendinger. Noen ganger var han sammen med en trener, andre ganger med to eller tre spillere. Men veldig ofte var han helt alene, minnes McGuinness.

– Etter å ha trent lenge på egenhånd, antok vi at han var ferdig for dagen. I stedet gikk Cristiano i styrkerommet. Han var ganske sped da han kom til United og skjønte at han måtte bli fysisk sterkere. Han brukte mye tid sammen med den fysiske treneren Mike Clegg. Det var vekter, sit-ups, boksing, alle typer fysisk trening. Det var ikke uvanlig at Ronaldo var alene i treningsrommet sammen med Mike en time eller halvannen etter alle andre hadde gått. Mike fungerte nærmest som en personlig trener for Cristiano. Ronaldo tok profesjonalisme til det absolutt høyeste nivået, forklarer McGuinness.    

– Cristiano skilte seg utvilsomt ut fra resten av spillergruppen. De var alle dedikerte, men han var på et annet nivå. Jernviljen og utholdenheten til hele tiden å forbedre seg, var mildt sagt imponerende, supplerer en av Fergusons mest betrodde trenere i United, Jim Ryan, til United-Supporteren.

– Jeg synes også han fortjener ros for at han tilpasset seg engelsk fotball raskt. Engelsk fotball er på ingen måte skapt for alle. Ta Memphis Depay som eksempel. Han gjør det glimrende nå, men passet ikke til engelsk fotball. Cristiano hadde innstillingen om at det var han som måtte tilpasse seg engelsk fotball og ikke omvendt, forklarer Ryan.

– Det er et pussig sammentreff, sier McGuinness.

– Like etter at Cristiano Ronaldo kom til United, skulle jeg fullføre trenerutdannelsen min. En del av utdannelsen var å hospitere hos en annen klubb i utlandet, og jeg hadde mitt opphold i Sporting CP. Der snakket jeg med mange av hans tidligere trenere, og de kunne fortelle meg nøyaktig det samme som vi hadde sett i Manchester.

– Cristiano sto alltid igjen alene på treningsfeltet, han var i treningsrommet for å bli sterkere og hadde generelt denne dedikasjonen fra han var ganske liten. De fortalte også om kamper der han hadde driblet fem, seks mann før han scoret. Utenfor banen var han ydmyk og høflig. Det samme sa alle på Carrington. Alle i Sporting var lei seg da han dro, men de hadde innsett at det var umulig å holde på et slikt talent, forteller McGuinness.  

– Ronaldo sa 30, jeg kontret med 40

Ronaldo imponerte både trenerne og lagkameratene med innstillingen sin. Men som tenåring var portugiseren først og fremst en uslepen diamant som måtte formes.

Mye av den jobben falt på førstelagstrener Rene Meulensteen.

– Så snart Cristiano forstod at det var en person som kunne hjelpe ham med å nå sitt store mål så tok han imot all den hjelp han kunne få. Noen spillere tror de er for store til å ta imot hjelp og få råd. Cristiano var aldri en slik type, fortalte Meulensteen til United-Supporteren.

På veien mot ligagullet, Champions League-pokalen og toppscorer-tittelen i 2007/08-sesongen, proklamerte Ronaldo sitt ultimate personlige mål til Rene Meulensteen:

Han skulle bli verdens beste fotballspiller. 

– Jeg forklarte at han måtte bli bedre på flere områder for å nå det målet. Den primære oppgaven var å bli viktigere for laget. Han måtte innse at i fotball vinner man kun trofeer gjennom et lagspill. Kanskje det viktigste jeg sa var likevel at han aldri måtte slutte å vokse som menneske. I fotball når man sin topp en eller an gang i karrieren, men som menneske kan man vokse hele livet, lød formaningen fra Meulensteen.

2007/08-sesongen ble en av de mest minnerike i Manchester Uniteds rikholdige historie.

Men den startet dårlig.

Kun to poeng på de tre første kampene var ille nok, men for Cristiano Ronaldo ble starten ekstra vond etter å ha blitt sendt i dusjen for å ha satt pannebrasken mot hodet til Portsmouths Richard Hughes i den andre seriekampen.

Ronaldo benyttet imidlertid karantenetiden godt sammen med René Meulensteen.

– Han spilte ikke på en hel måned, og i disse ukene trente jeg veldig mye med Cristiano. Det var bare oss to. Jeg spurte ham hva han hadde satt seg som mål for sesongen. Min mening var nemlig at han burde scoret langt flere enn 23 mål i 2006/2007. Han ville sette seg et mål om 30 scoringer. Jeg svarte at han kunne klare 40, forklarte den tidligere United-treneren til US.  

Meulensteen fikk laget en spesial­redigert målkavalkadevideo med blant andre Andy Cole, Dwight Yorke, Ole Gunnar Solskjær, Teddy Sheringham og Ruud van Nistelrooy. Nesten alle målene var ett eller to-touch.

Videoen var på et kvarters tid.

– Jeg spurte Cristiano om hva han hadde sett. Han svarte «mange mål». Han forstod ikke, og derfor spilte jeg av videoen på nytt. Jeg ville at han skulle se det selv i stedet for at jeg forklarte. Etter hvert så han at det var et mønster. Jeg tror det var tolv treninger hvor vi jobbet kun med avslutninger. Jeg tok ham gjennom hele scenarioet med ulike posisjoner foran mål. Hvor ballen havner, hvor motstanderen er og hvor keeperen flytter seg. Det samme med selve utførelsen. Tap-in, to-touch, lobb, headinger. Hvor kommer ballen fra?

Ronaldo tok til seg Meulensteens budskap og formaninger. Men det var ikke den eneste videoen portugiseren måtte studere.

Neste gang han havnet «på skolebenken» var det for å se en film av hans egne scoringer fra 2006/2007-sesongen.

– Men videoen viste også sjansene han hadde misbrukt. Etter min mening hadde han brent mange sjanser fordi han ville lage det perfekte målet. Han måtte lære å score «stygt». Jeg fikk ham til å tenke tilbake på de andre målscorerne og innse at det spiller ingen rolle om ballen går i krysset eller om det er en tap-in midt i mål. Alle mål teller like mye. Jeg måtte rett og slette endre holdningen hans, forklarte Meulensteen.

– Så meg inn i øynene etter spørsmålet

Arbeidet bar frukter.

Cristiano Ronaldo og Manchester United vant både Premier League og Champions League i 2007/08-sesongen. Chelsea ga United kamp helt til døren i begge turneringene, men med Ronaldos tolv scoringer på de tolv siste ligakampene måtte Avram Grants mannskap gi tapt.

Det var også Cristiano Ronaldo som sendte United i føringen mot Chelsea i Champions League-finalen i Moskva. 

– Før Moskva-finalen sa Ferguson til meg at dersom muligheten bød seg var det bare å slå ballen mot bakre stole, fordi der ville Cristiano vente. Da jeg fikk ballen tilbake fra Scholes etter et innkast, løftet jeg blikket, så Cristiano, og slo inn.

Wes Browns beskrivelse til US får Uniteds ledermål i Moskva til å høres så ufattelig enkelt ut.

Og for Ronaldo var det akkurat det som var tilfellet. Om du noen gang skulle lure på hva definisjonen av «rått parti» er, gjør du lurt i å se på hodeduellen mellom Cristiano Ronaldo som med sine 187 cm får Michael Essien, på 178 cm, til å se ut som en saltstøtte.

Finalen endte med gledestårer for Ronaldo da Edwin van der Sar reddet Nicolas Anelkas forsøk i straffesparkkonkurransen, men det kunne endt med tårer og tenners gnissel i ren fortvilelse.

Ronaldo var nemlig den eneste United-spilleren som bommet på sitt straffespark. Portugiseren ble imidlertid reddet av John Terrys litt for korte skru­knotter, da Chelsea-kapteinen skled og satte ballen i utsiden av stolpen da han hadde muligheten til å avgjøre.

I stedet var det United som kunne farge den regntunge kommunist­hovedstaden Moskva rød.

Og denne gangen bommet ikke Stuart Mathieson med vinklingen.

– Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg Ronaldo for meg selv i intervjusonen etter kampen, forteller Stuart Mathieson.

– Jeg spurte «hva følte du da du bommet på den straffen? Var du bekymret over at den bommen ville føre til at United tapte?» Jeg tenkte han ville servere en interessant refleksjon, men han bare så meg inn i øynene, tok tak i medaljen som hang rundt halsen sin, løftet den opp, holdt den foran fjeset mitt og sa: «Jeg har den her. Det er det eneste jeg trenger å tenke på.»

– Jeg synes faktisk at det var svaret sier ganske mye om Ronaldo fordi jeg tror veldig mange spillere faktisk hadde svart hva de følte da de bommet på straffen, men for Ronaldo var missen et ikke-tema. Mer enn noe annet fortalte det meg at dette var en vinner, og for en vinner av det formatet snakker man ikke om tap eller feil, sier Stuart Mathieson.

Cristiano Ronaldo styrte som regel bevisst og galant unna alt snakk om nederlag og feil. Portugiseren kunne derimot flere ganger være overraskende personlig i samtalene han hadde selv med de mest nyhetshungrige journalistene.

Mathieson, som i 22 år var Manchester Evening News sin fremste United-skribent, har intervjuet de aller fleste av Uniteds største stjerner.

Noen av dem skilte seg ut, og intervjuet Mathieson hadde med Cristiano Ronaldo husker den pensjonerte journalisten fremdeles godt.

– Så vidt jeg kan huske hadde jeg bare ett dybdeintervju med han på tomannshånd og det var i 2005 kort tid etter at faren José Dinis hadde gått bort. På det tidspunktet benyttet Cristiano tolk i intervjuene og før Ronaldo kom inn i rommet undersøkte jeg med tolken om det ville være greit å spørre Cristiano om faren og hans død. Jeg under­streket selvsagt at jeg ville respektere et nei. Tolken forklarte at han og Cristiano hadde snakket om at den situasjonen kunne oppstå, men fortalte meg at Cristiano ikke hadde problemer med å snakke om faren. Et stykke ut i intervjuet kom jeg inn på faren, og han svarte fint. Til å være så ung synes jeg han svarte både voksent og reflektert. Det var tydelig at faren hadde betydd mye for han, sier Mathieson til US.

Cristiano Ronaldo vokste mye, både som spiller og menneske i Manchester United, akkurat som Rene Meulensteen hadde påpekt viktigheten av.

Fra kamp til kamp, fra måned til måned fra sesong til sesong. Sir Alex Ferguson brukte ofte fjellklatring som en metafor for å motivere spillerne etter endt sommerferie.

«De som var klare til å bestige den høyeste tinden sammen med skotten var med i planene videre. De som ikke hadde motivasjonen, kunne se seg om etter en ny klubb».

Etter 2007/08-sesongen besteg ikke bare Ronaldo fjellet. Det var som om han nådde toppen en evighet før alle andre. Med 42 mål på 49 kamper ble portugiseren selvsagt Uniteds suverene toppscorer. Han ble også toppscorer i Premier League og i Champions League.

Og akkurat som han hadde forespeilet førstelagstrener Rene Meulensteen, ble han også kåret til verdens beste spiller med det gullbelagte Ballon d’Or-trofeet som bevis.

Nå hadde Ronaldo-feberen spredt seg, som en smittsom pandemi, langt utenfor Storbritannias landegrenser.

I den spanske hovedstaden Madrid begynte planene om å lokke Cristiano Ronaldo til Santiago Bernabeu omsider å ta form…