«Dette skulle egentlig ikke være en hyllest»

Veldig mange har ment og sagt veldig mye etter at United kjøpte Cristiano Ronaldo. Derfor lot jeg Norge være Norge, hadde Frankrike, Varane, Pogba og etter hvert også Martial bare sånn halvveis i syne på skjerm to, og satte meg ned for å kun følge ham da Portugal møtte Irland i VM-kvalifiseringen onsdag kveld.

Hvordan så han ut nå – halvannen uke før den ventende redebuten mot Newcastle?

Lenge var det lite å bli imponert av.

Ronaldo trakk veldig mye mer ned i banen enn jeg hadde forventet. Som Portugals midtspiss trodde jeg han kom til å ligge mer på grensa til offsidefella og jage bakrom i mye større grad.

I stedet så jeg en spiller som trakk ned og ut på kantene, og gjerne ville være med i det oppbyggende spillet.

Samtidig så jeg det jeg visste allerede – en spiller som åpenbart ikke har den samme farten som han hadde i United i forrige periode. De gangene han fikk ballen med mulighet til å utfordre én mot én så var han, som ventet, ikke den driblekanten vi først ble kjent med i United.

Han presser heller ikke motstander. Han beveger seg i stedet mer for kanskje å være i en ok posisjon hvis noen av lagkameratene vinner ballen.

Han fyrte desperat av fra langt hold et par ganger, bare for at skuddene ble blokkert lenge før de var inni 16-meteren. Den ene gangen måtte han beklage overfor lagkameratene.

I 89 minutter klarte han heller aldri å finne seg en posisjon i feltet, slik at han kunne utgjøre en forskjell, og da Bruno Fernandes skaffet Portugal et tidlig straffespark så var det Ronaldo som tok det. Han bommet. Eller rettere sagt: Keeper reddet.

Jeg tenkte da også mitt på at vi nå har hentet en 36-åring som er dårligere enn Bruno Fernandes på straffer, men likevel kommer til å kreve å ta dem i United-drakten.

Jeg tok meg i å tenke at her er det bare å bytte ut Fernandes fra fantasylaget mitt.

Da Irland scoret så banket målscoreren faktisk også en stillestående Ronaldo i duellen etter corner.

Det var altså ikke det helt store.

Sannheten er at det veldig lenge var veldig mye onsdag kveld fra Ronaldo på Estadio Algarve som sørget for alle skeptikerne fikk mer skyts til sine innvendinger til dette kjøpet.

Selv om det var svært få Portugal-spillere som imponerte så lekte jeg med mulige titler i hodet underveis i kampen av typen «Dette gjør ingen tryggere på Ronaldo-kjøpet».

Basert på onsdagens kamp så vil jeg også tro at skeptikerne får en del mat utover, men i løpet av seks minutter mellom 22.37 og 22.43 skandinavisk tid onsdag kveld så fikk entusiastene så mye mer bensin til sine bål enn det skeptikerne fikk det de første 89 minuttene.

Og det er mange flere entusiaster enn skeptikere.

Det er nemlig Ronaldo-feber.

Vi i Supporterklubben ser det på antall bestilte drakter, og alle som nå bare «må» over til England og Old Trafford for å se Ronaldo live, helst raskest mulig.

Da jeg tuslet tur med hunden her om dagen i United-drakt, like etter at Ronaldo var klar, så var det en fyr i en gul bil som nærmest stanset på veien foran meg her på Kalbakken, veivet til meg og tutet flere ganger. Jeg vil tro det var på grunn av United-drakten min og vissheten om at vi begge nå hadde Ronaldo i boks.

Og i løpet av seks minutter onsdag kveld så ble Ronaldo-feberen ekstra het.

Først stanget han, nesten ut av ingenting, inn 1-1 med ett minutt igjen å spille på klokka. Hans 110. landslagsmål, noe som betyr at han nå har den internasjonale målrekorden på landslag helt alene.

Så, fem minutter på overtid, stanget han inn 2-1, selvsagt gjorde han det. Det var like godt timet som selv i hans beste gamledager i United.

Det er derfor dette, som i 89 minutter lå an til å bli alt annet enn en hyllest, må bli en hyllest. Det må bli en kommentar om både håp og ordentlig tro på at resigneringen av Ronaldo kan være det gulltrekk mange drømmer om.

Det er nemlig ikke tilfeldig at Ronaldo scorer disse målene.

Slik denne kampen ble så tror jeg bare det var én mann som kunne reddet Portugal, og når han fikk sjansene – de to, på det tidspunktet i kampen – så var han nådeløs. Akkurat der og da så var han verdens beste fotballspiller. Det er nemlig ingen som gjør akkurat det der, på det tidspunktet, bedre.

Det var to fantastiske hodestøt fra en spiller som har gjort dette før – og som kommer til å gjøre det også i United. Hvis vi bare gir ham sjansen til det.

Det er ingen andre i United-laget, ei heller Edinson Cavani, jeg heller vil skal få ballen inni feltet enn Ronaldo hvis det må en avgjørende scoring til.

Han har den evnen til å være der fotballkamper avgjøres – når de avgjøres.

Alle vet om det, men ingen klarer å stoppe det.

Så har jeg altså ingen problemer med å se at en del av det han kommer til å gjøre i United vil frustrere en del supportere, men de kvalitetene han har som jeg akkurat har ramset opp kan faktisk bli gull verdt. Hvis Ole Gunnar Solskjær klarer å skru dette riktig sammen.

Noen har altså snakket om at han er for gammel, men det er altså bare tre måneder siden han ble toppscorer i Serie A – fem mål foran Romelu Lukaku på 2. plass. Det er mindre enn to måneder siden han ble toppscorer i fotball-EM.

Og det er bare noen timer siden han på egen hånd snudde det som virket som et tap til seier for et stjernespekket Portugal som slet.

Over the top? Har jeg ingen tro på. Det han er god på er han fortsatt verdensklasse på.

Feil investering for United? Det skal jeg se før jeg tror det.

Han kommer nemlig til å score de målene han scoret onsdag kveld også for United. Det er jeg helt overbevist om.

Det er i alle fall ingenting av det vi så onsdag kveld som tyder på at fenomenet Cristiano Ronaldo er ferdig på øverste nivå.