Ettertraktet 18-åring

Vant alle fem prisene

Unge Powell debuterte for Crewe i 2010, bare 16 år gammel. Nå, snaue to år etter, har han spilt godt over 50 seriekamper for klubben, og han har også kvittert med 14 scoringer. Han har vært fast inventar på de engelske ungdomslandslagene, og spiller nå på U18-landslaget.

Tidligere denne sesongen ble han den første i Crewes historie til å vinne alle de fem utmerkelsene på klubbens årets spiller-seremoni, blant annet ble han årets spiller, årets unge spiller og vant også prisen for årets scoring.

Se målet her. Saken fortsetter under.

Når man ser scoringen så begynner man kanskje å skjønne at han allerede omtales som den beste noensinne fra et akademi som tidligere har produsert spillere som Geoff Thomas, Neil Lennon, Danny Murphy, David Platt, Dean Ashton, Rob Jones med flere.

Derfor måtte jeg bare få med meg Powells siste kamp for Crewe – opprykksfinalen mot Cheltenham på Wembley søndag.

Og banens yngste spiller skuffet ikke.

Kreativ

18-åringen, som er kjent som midtbanespiller, fikk sjansen som spiss mot Cheltenham. Han la seg i en rolle litt bak Crewes spydspiss, litt som Wayne Rooney gjør for United i visse kamper. Han var fa til å finne rom. Spesielt i starten, da Crewe spilte rundt med Cheltenham.

Han viste da at han heller ikke er redd for å gå i taklinger eller hodedueller. Han vant også flere av dem. Likevel var det ballbehandlingen som imponerte mest. Førstetouchet satt nesten alltid, slik at han skaffet seg rom til neste trekk.

Dessuten klarte jeg ikke, i løpet av de 80 minuttene han fikk, å se en eneste støttepasning. Powell var uhyre fremoverrettet, og forsøkte alltid med en offensiv pasning. Da ble det riktignok en del feilpasninger, men det er det nødt til å gjøre når man hele tiden forsøker på gjennombrudd.

Han viste seg ikke som en stor dribler , og med det mener jeg at han passerer folk med Ronaldo-finter, men i oppgjøret mot Cheltenham viste han et godt førsttouch, et godt blikk for spillet og et positivt pasningsspill. Han viste også at han ikke er redd eller for veik til å gå i dueller, og han spilte også med en herlig selvsikkerhet – selv om den nok kommer lettere frem på nivå 4 – enn rett etter en mulig overgang til United.

Men til tross for all skryten til nå – jeg har fortsatt ikke nevnt det beste.

Nytt supermål

Nick Powell er en glimrende avslutter med et herlig skuddbein. Det er greit å ta med seg når man vet hvor mye United savner kreative midtbanespillere som også leverer jevnt med mål.

Og jeg lot meg imponere over at unggutten, med alles øyne på seg, leverte en superscoring til 1-0 også i play off-finalen. Han skaffet seg rom med en kroppsfinte mot venstre, før han la opp til seg selv og dunket ballen i krysset fra 20 meter på to touch.

Det var magi.

Og bare det var nok til å rettferdiggjøre en overgangssum på fire millioner pund.

Se målet her. Saken fortsetter under.

Han hadde også et annet godt skuddforsøk i kampen, men den gangen gikk avslutningen én meter på feil side av stolpen. Til tross for en god fysikk og et ok hodespill, lå han derfor alltid rett på utsiden av 16-meteren på cornere – for å plukke opp returer og få skuddsjanse. Legg også merke til at scoringen han vant årets mål for, ble scoret med høyrebeinet. Supermålet i play off-finalen kom med venstre.

Nå skal det også sies at Powell ble mer usynlig ettersom Cheltenham presset på for utlikning utover i kampen. Det skal også nevnes at min kjennskap til nivå 4 i England er minimal.

Likevel var det jeg så på Wembley nok til å håpe at Nick Powell blir United-spiller denne uka. Skulle det skje ser jeg heller ikke bort fra at han får flere sjanser på førstelaget allerede kommende sesong.

PS. Crewe holdt unna da Cheltenham presset på, og satte i stedet selv inn 2-0 på tampen. Dermed rykket de opp til League 1.