Jeg vet at den ikke betyr noe sammenliknet med helse og det at folk har det bra og er friske, men jeg savner den likevel.
Annonse
For bare to uker siden var coronaviruset noe som påvirket andre land og andre mennesker. Nå er Storbritannia egentlig stengt ned, og ingen tenker lenger at det er unødvendig.
Faktisk virker det nå som om flertallet mener at det må reageres hardere.
Det kan bli dramatisk.
Jeg forsøkte selv å unngå å ta folk i hånda da jeg var på kampene mot Derby og City i mars, men coronatrusselen stoppet meg ikke fra å gå. Ingen tok det da altfor seriøst.
Nå virker det imidlertid fullstendig usannsynlig at jeg ville gått på kamp selv om de ble spilt og folk kunne ta turen. Det har skjedd på bare noen uker.
Det som egentlig er mest skremmende er hvordan fotballen egentlig ville spille videre. Det er bare en drøy uke siden tanken var at United skulle møte Tottenham foran 60.000 tilskuere.
UTSATT PÅ UBESTEMT TID: Tottenhams kamp mot United var bare to dager unna å skulle spilles foran 60.000 tilskuere. Skremmende å tenke på slik coronaviruset har utviklet seg den siste uka.
Så testet Arsenal-manager Mikel Arteta positivt.
Veldig mange flere ville vært syke eller lidd hvis fotballen faktisk ble spilt forrige uke – slik den var svært nær ved å gjøre.
Annonse
United har tatt ansvar overfor sine deltidsansatte, som kunne mistet inntekter siden det nå ikke er noen hjemmekamper. Disse får nå full lønn.
Klubben har også jobbet sammen med MUST for å donere penger til lokale matsentraler, og det jobbes allerede også med hva som skal skje med alle som har sesongkort eller billetter.
Null fotball betyr et par ting også for meg personlig.
For det første så har handler det om kontakten min med blant annet faren min og noen nære venner.
Faren min og jeg tok nylig en rusletur sammen, selv om vi holdt god avstand til hverandre. Det var imidlertid ingen klemming, ingen feiring eller ingen reise sammen til en kamp.
Det handlet mer om en liten uro på at vi ikke vet hva som venter rundt det neste hjørnet.
Annonse
Med kompisene mine handler det mye om meldinger, mye av det om fotball. Det handler om minner, gode tider og morsomme bilder, gjerne fra en eller annen bortekamp i Europa.
Det sier en del at vi alle nå savner de lange turene, tiden sammen på motorveiene – noe vi alltid har klaget på når vi hadde muligheten.
LENGE TIL DETTE SKJER IGJEN: David de Gea og United-supportere med nærkontakt etter 2-0-seieren mot City 8. mars.
Jeg kan love at det nå blir lenge før jeg igjen klager på å måtte sitte i kø på vei til eller hjem fra en fotballkamp.
Det er rart også å være hjemme.
Normalt så sitter jeg konstant med iPaden tilgjengelig for å holde meg oppdatert på de siste resultatene eller nyhetene. Nå er det imidlertid ingenting av det å følge med på. Det er snodig.
Det at det ikke er noe fotball for tiden bidrar bare til å understreke hvor ille ting faktisk er nå, men fotballen er ikke viktigst nå.
Vitsene om at coronaviruset muligens hindrer Liverpool i å vinne ligaen har også forsvunnet. Det var mest morsomt da alt som har skjedd fortsatt var utenkelig.
Nå vet vi derimot at virkeligheten kommer til å bli mye verre før den blir bedre.
Akkurat det med at Liverpool ikke skulle få tittelen var tidligere veldig viktig for meg.
Nå må jeg imidlertid si at jeg med glede gir dem det gullet hvis jeg, familien min og venner kommer oss gjennom dette slik at jeg og faren min igjen kan dra på en kamp igjen.
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål. Følg Oli Winton på Twitter her.
