Storbritannia har egentlig vært på et veldig bra sted etter sommeren.
Det var i utgangspunktet en veldig kontroversiell avgjørelse å fjerne alle corona-restriksjoner i juli og late som om covid ikke lenger eksisterte. Det som skjedde var imidlertid at vi fikk et slags best case-scenario i seks måneder.
Ja, selvsagt økte antallet coronasmittede, men sykehus-innlegger og antall døde var under kontroll. Det var riktignok cirka 150 personer som døde hver dag, noe som i seg selv er grusomt, men forskere sa at dette stort sett gjaldt de mest sårbare og at det var tall som likevel ville vært der grunnet normale influensa-dødsfall. Det virket som om landet synes dette var akseptabelt.
Annonse
Uavhengige forskere advarte imidlertid mot to ting:
1) Å tillate så mye coronasmitte i samfunnet ville bli et problem hvis en ny variant kom på banen.
2) De advarte også mot at det nasjonale helsesystemet er under så sterkt press at det normale vinter-belegget – og en coronabølge – potensielt kunne få systemet til å havarere.
Og da er vi inne på politikken i dette: Det er de som føler at vi alle har et ansvar for å beskytte helsesystemet mot de – og her inkluderer jeg et stadig økende antall rebelske politikere – som er villig til å kjempe med alt de har mot alt av restriksjoner. De mener at det er helsevesenets ansvar å serve oss og at det ikke er vårt ansvar å serve helsevesenet.
De siste ukene har forsterket alt dette. Det er blitt flere positive prøver, alle «føler» nå egentlig at de får covid og myndighetene advarer om flere restriksjoner.
Det er et race mot tiden for å få på plass en tredje booster-vaksine for å beskytte mot Omikron-varianten, og det å få kontroll over det voldsomme presset mot helsevesenet.
Det anbefales (ikke påbud) å jobbe hjemmefra og å bruke munnbind, men dette sees generelt på som irrelevant siden det ikke stanser Omikron-varianten. Uansett om man ønsker flere eller færre pålegg så bidrar ikke de nåværende anbefalingene med noe.
Nå er fokus også på de store arrangementene, som fotballen gjerne er: Du trenger ikke et coronapass for å gå på en pub eller bar, men du trenger det nå for å gå på et større arrangement. Det betyr at klubbene denne uka skynder seg for å finne ut nøyaktig hvordan de skal implementere dette (når kravene starter denne uka).
Annonse
Det store flertallet av befolkningen mener at coronabevis er rettferdig nok så lenge det inkluderer at man kan fremlegge enten en negativ test eller et coronapass som en mulighet, men som med det meste i verden så er det også en liten, men høyrøstet minoritet som er uenig i dette.
Selv så er jeg veldig avslappet til dette.
Etter å ha sett dette gjennomført under sommerens fotball-EM, Wimbledon-turneringen i tennis eller på mange cricket-kamper så kan jeg heller ikke se for meg at det fører til massive køer inn til arenaene.
I mellomtiden – siden antallet daglige positive coronatester øker enormt, det var 40.000 tilfeller daglig også før Omikron-varianten kom på banen – så er det uunngåelig at ikke fotballklubber også ville bli påvirket.
Vi så dette med Tottenham forrige uke og nå med United.
Spillerne lever ikke i coronabobler utenfor kampdagene, og det burde de heller ikke gjøre så lenge resten av landet kan møte familie og venner. Samtidig, så fort coronaen når et fotballag så kommer den også til å spre seg innad i laget.
Nå trenger fotballen derfor en plan for å komme seg gjennom vinteren, og akkurat nå ser det ikke ut som om de har det.
Panikken, usikkerheten og mangelen på klarhet mandag på om det ble kamp eller ikke mot Brentford viser bare hvor uklart alt er.
Annonse
Det vil heller ikke bli noe enklere nå som spådommene er at antallet coronatilfeller bare vil øke kraftig de neste ukene og trolig også månedene.
Det er foreløpig veldig uklart om det blir begrensninger på antallet tilskuere på arenaene, og foreløpig er det ingen planer om å gjøre noe med dette. Den nåværende plan B (å jobbe hjemmefra og å bruke munnbind) er alt som er på plass, og den forventede plan C handler mer om å sjekke coronapass i større omfang.
Foreløpig er det heller ingen som diskuterer det å stenge arenaer eller puber – og heller ikke det å igjen kreve sosial distansering.
Samtidig vet vi ikke hvordan dette kommer til å utvikle seg videre.
For å ta det som da må sies å være litt mer positivt – det virker ikke som om reiser blir stanset.
Ja, Storbritannia har en såkalt rød liste – som inneholder så godt som alle landene fra sør i Afrika, noe som betyr hotell-karantene før noen derfra slipper inn i landet. Dette var for å stanse Omikron-varianten i å komme hit, men den har kommet hit likevel. Derfor forsvinner nok fort det.
Røde land for Storbritannia:
I stedet så blir det nye at alle tilreisende trenger en test før de kan reise til Storbritannia og så en ny såkalt «dag 2-test» i løpet av 48 timer etter innreise. Det kan være at noen land som blir pålagt ytterligere test-krav, men det vil trolig ikke være snakk om mange.
Som et eksempel på hvordan reiser påvirkes så avbestilte jeg juleferien min til Mauritius fordi selve reiseveien og beliggenheten er ganske tett på Sør-Afrika, og av frykt for at Storbritannia ville følge Frankrike og Tyskland i å omgjøre dette også til et rødt land slik at vi ble sittende fast der.
I stedet blir det en juleferie-tur til Tenerife. Da er kravet at man har to coronavaksiner, en test før avreise tilbake til England og så dag 2-testen etter at vi er tilbake.
Dette kan selvsagt være et problem for dere som reiser til England, siden dere må være i karantene i Storbritannia frem til dere kan vise til en negativ PCR-test. Da er det to valg – enten to dager i karantene eller å bruke en masse penger på å få et raskere resultat i løpet av noen få timer. Det er altså slutt på å ankomme England på kampdagen.
Annonse
Totalt så betyr alt dette at vi nå er inne i en periode med usikkerhet både for spillere, som ikke vet hvilke kamper som faktisk spilles, og for supportere som sliter med reiseplanleggingen.
For Champions League-kampen mot Atletico Madrid i februar er dette enda mer uvisst da vi ikke vet hvordan Spania vil løse dette, om de for eksempel vil begynne med tilskuer-restriksjoner.
Selv så har jeg booket billetter til bortekampen som kan avbestilles, noe som ble et kompromiss. Billettene var dyrere, men hvis det ikke blir noe av så får jeg i alle fall pengene tilbake. All testingen koster selvsagt også ekstra penger, men det begynner vi jo å bli litt vant med.
Vel, selv er jeg drita lei Covid nå. Jeg håper virkelig at vi igjen kan komme tilbake normalen igjen, men samtidig vet vi jo alle at liv og død betyr en del mer enn noen fotballkamper.
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust, og er også én av sju United-supportere i det nyutnevnte rådigvende supporterstyret i United. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål, og da selvsagt sett fra engelsk side.
