Fotballen kommer tilbake, og United har nå kamper i kalenderen igjen. Er jeg spent? For å være helt ærlig – nei. Faktisk føles det som et ekstra slag i trynet at kampene blir spilt, men at en ikke kan dra på kampene. Men jeg synes kamper bør spilles – nå synes jeg det.
Selv for en måned siden så var tanken på å spille fotball i dette landet noe som føltes absurd. Vi hadde ikke tester [for coronaviruset] tilgjengelig for sykehusarbeidere, men det var snakk om at fotballspillere skulle ha hundrevis av dem i uka. Vi hadde ikke medisinsk personell som kunne komme til folks hjem i tide, men fotballstadioner ville ha ambulanse stående på vent. Det føltes bare forferdelig.
Annonse
PÅ KAMP: Oli Winton i direktørlosjen på Old Trafford, rett fremfor Sir Alex Ferguson.
Nå føles det annerledes. Det er ikke det at situasjonen i Storbritannia ikke fortsatt er ille – det er fortsatt verst i Europa, og våre daglige dødstall er høyere enn resten av Europa til sammen. Men testing er nå fritt tilgjengelig, og sykehusarbeidere er ikke lenger overveldet. At kamper skal spilles får ikke offentlig kritikk – det er bare oss fotballsupportere som ønsker å være der.
I realiteten må fotballen fortsette. Det er ikke bare grådighet fra utålmodige fotballspillere og klubbeiere – det handler om tusenvis av jobber i hele ligaen for ansatte som blir dårligere betalt, for å ikke nevne de store summene som siger ned fra toppdivisjonen til resten av fotballen. Andre land har vært først ute, og hittil har det vært ganske dårlige greier på tomme arenaer, men det har heller ikke vært noen store tilbakeslag eller kriser på grunn av fotballspillere som har spilt fotball.
Stadionene på kampdag vil være et merkelig sted. Rundt 300 folk – hovedsaklig de to lagene, noen andre ansatte, pluss en rekke fra kringkasterne – vil være inne. Det vil ikke være noen servering der, det vil ikke være ballgutter, og spillernes familie kan ikke se familiemedlemmene sparke ball.
Kommer spillerne til å komme ut av spillertunnelen til musikk og falske tilskuerlyder? Vil et mål bli møtt av stillhet? Vil noe endre seg visuelt på stadion? Alle disse detaljene blir stort sett avgjort de neste få dagene. Klubbene ønsker at det skal være så naturlig som mulig, men kringkasterne kan tilby seerne muligheter, altså å ha muligheten til å skru av og på falsk tilskuerlyd om de ønsker det. Slik jeg forstår det vil setene i den nederste tribuneetasjen være dekket av noe vil være ganske likt i alle klubber, mens klubbene kan gjøre hva de vil med tribuneetasjene høyere oppe.
TOMT: Old Trafford, her fra før noen timer før Manchester-derbyet i mars.
Å se kamper hjemme vil bli rart. Venner kan ikke se på sammen, puber er stengte, og familier kan ikke gjenforenes til kampene. Jeg kommer til å se Spurs-bortekampen alene mens dattera mi sover, og med en kone som har null interesse. Det er ikke den type stemning jeg ønsker å få fra fotballen, men jeg skjønner hvorfor det blir slik.
Det ingen kan svare på er hva som skjer med supportere som ikke har satelittabonnement, og som ikke vet hvordan de kan strømme kampene på nett. De har kanskje ikke gått glipp av en kamp live på flere tiår, men kringkasterne bryr seg ikke om dem. Amazon Prime for en 80-åring er for eksempel ikke alltid mulig.
Men det er som det, og selvsagt kommer vi til å se på, og selvsagt har det fortsatt betydning.
Kom igjen, United – la oss komme oss tilbake i Champions League slik at vi kan få noen herlige borteturer (som vi forhåpentligvis kan reise på) neste sesong.
Annonse
Om Oli Winton:
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål. Følg Oli Winton på Twitter her.
