Glad for auksjonssalget
Jeg er henrykt over at Manchester United gikk inn og kjøpte flere av mine klenodier på auksjonen 27. oktober.
Hei igjen, alle United-supportere i Skandinavia!
Ja, auksjonen er over, og jeg må si det er godt å få det overstått. Det har vært mye fokus rundt min person i noen måneder nå. Først sykdommen og deretter på grunn av auksjonen. Så mye fokus på meg er ikke det jeg liker best, men nå har forhåpentligvis ting roet seg. For å ta sykdommen først går det heldigvis sakte, men sikkert framover. Jeg gjør stadig framskritt. Legene har vært fantastiske, og så sent som i dag var en sykepleier hjemme hos meg for å kontrollere progresjonen. Det var en stor operasjon, men heldigvis tyder alt på at den var vellykket. Tusen takk for alle god bedring og lykkeønskninger jeg har fått!
Nå er mine medaljer og drakter auksjonert bort. Trist sier sikkert noen, men jeg ser det ikke sånn. Jeg har tre sønner, og hvordan i all verden skulle jeg dele fire medaljer og flere drakter på dem? Draktene lå uansett bortgjemt på loftet, mens medaljene var i banken eller i Manchester Uniteds museum på Old Trafford.
Og apropos United. Jeg synes det var fantastisk at United gikk inn og kjøpte flere av mine medaljer og gjenstander. Nå vet jeg de er i trygge hender. Jeg er født Manchester United-supporter. Både min far og farfar var Røde, og jeg kommer til å dø som United-supporter. Derfor føler jeg at disse gjenstandene nå forblir i familien, og det gleder meg enormt. Jeg ante ingenting om at United skulle være med på auksjonen. Det kom som en enorm overraskelse, og en meget gledelig sådan.
Auksjonshuset forteller meg at VM-medaljen fra 1966 gikk for 188.200 pund. Det er fantastisk mye penger, og det er hyggelig at medaljen skal henge på United-museet. United kjøpte også Europacupfinale-medaljen fra 1968. Den gikk for 49.500 pund. Ligagullmedaljen fra 1965 ble solgt for 13.500 pund, mens den karakteristiske blå trøyen jeg brukte da vi slo Benfica i Europacupfinalen -68 gikk for hele 30.500 pund.
Veldig mange av de guttene som vant Europacupfinalen 1968 eller VM 1966 har nå solgt sine medaljer. Folk spør meg om det er fordi de har vært ille ute økonomisk, eller om det er på grunn av andre grunner som disse fantastiske spillerne har solgt. Svaret er vel at det er litt av begge deler. Jeg får også spørsmål om ikke FA burde gjort mer for vi som vant Jules Rimét-trofeet for England i 1966. Svaret mitt til det er vel jeg ikke bruker for mye tid og tanker på det. Jeg er bare veldig, veldig glad for at Manchester United kom inn og kjøpte flere av mine klenodier.
Det var som sagt mye ståhei i forkant av auksjonen. Convery auctions har vært helt fantastiske hele veien, og jeg har ikke noe annet enn positivt å se om dem. For meg og min familie var dette noe vi aldri hadde gjort før, så vi visse ikke hva vi skulle forvente. Uansett ble jeg invitert opp til Edinburgh da auksjonen var for å følgte den live, men takket høflig nei. Og om jeg fulgte med på nettet da den selvsagt også gikk der? Hadde ikke tid. Skulle være med kona på shopping…
FOTNOTE: NOBBY STILES SKRIVER EKSKLUSIVT FOR UNITED.NO OG UNITED-SUPPORTEREN.
