Mine tanker etter 1-1 i Belgia

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned en del umiddelbare tanker etter mye av det som skjer i United.

Her er hans vurderinger etter torsdagens kamp i Europa League.

Mine tanker etter Club Brugge

La oss gjøre noe nytt.

Dere som har lest disse tankene vet hva jeg mener om Ole Gunnar Solskjær, det pågående United-prosjektet og ikke minst at jeg savner en grunnleggende respekt og evne til å se nyanser når man diskuterer United, uansett hvilken leir man i utgangspunktet er i.

Hvis du ikke vet det, men er interessert så kan du lett lese mine tidligere kommentarer her. (alltid i menyen under nyheter og kommentarer)

Men:

I stedet for at vi (nesten) hver gang skal skrive om de store linjene, så skal det heretter handle nesten utelukkende om kampen så lenge jeg skriver at det er mine tanker om kampen.

Det jeg tar med meg

Jeg likte at vi kan reise hjem igjen fra Brugge med 1-1. Bortemålet gjør at vi leder oppgjøret, noe som må være akseptabelt.

Spesielt siden vi byttet seks spillere fra 2-0-seieren mot Chelsea.

Jeg må også trekke frem Luke Shaw, som jeg synes var den eneste som kunne gå til pause med hevet hode, og også var den eneste som var god gjennom samtlige 90 minutter.

Shaws form i januar og også videre nå inn i februar, også ofte som midtstopper, må faktisk roses stort. Dette var altså en spiller en del avskrev (for n’te gang) da Brandon Williams slo gjennom i høst.

Bruno Fernandes’ ti minutter lange innhopp var likevel kampens beholdning, spør du meg.

Den individuelle kvaliteten han viste i de ti minuttene var på et så uendelig mye høyere nivå enn alt annet vi hadde gjort i kampen.

Det som er spesielt interessant er også hvordan bare én spiller (altså Bruno) faktisk gjorde absolutt alle andre bedre i de ti minuttene han var på banen. Vi ble et helt nytt lag med ham til stede.

Og jo da, jeg vet, det var bare hans tredje kamp, han har bare spilt 188 minutter med fotball i United-drakta, men det er umulig ikke å bli lett forelsket i ham. Det er i alle fall lett å forstå at det blir en del Bruno Fernandes-United-drakter å se fremover.

Anthony Martial var lenge usynlig, men skal ha stor honnør for at vi faktisk kan ha ro i sjelen før neste ukes returkamp. Jo da, det var et dårlig Brugge-innkast, men enkeltmannsprestasjonen hans mot Brugges stopper, måten han kom seg inn på foran motstander og kliniskheten hans alene med keeper var glimrende.

Så kan man alltid ønske mer, men med en fantastisk heading mot Chelsea og denne scoringen så viser Martial endelig klasse igjen.

Det var også bare fingertuppene til Simon Mignolet som hindret ham fra å bli tomålsscorer, da han, tydelig med mer selvtillit etter scoringen, banket ballen i stolpen to minutter før pause.

Martial startet ikke fantastisk, men med tanke på manglende støtte så synes jeg han kom godt ut av kampen fra 35. minutt til han ble byttet ut.

Da hadde også Brandon Williams hatt sin sjanse, slik at det faktisk, etter det som i mine øyne var en fryktelig svak 1. omgang, bare stod 4-3 i store sjanser til hjemmelaget ved pause.

Defensivt rufsete

Men det jeg har nevnt nå – det var vel alt det positive.

Stort sett så var nemlig kvaliteten på det som ble vist ganske så skrall, både individuelt og kollektivt, defensivt og offensivt.

Trebackslinjen fungerte ikke her.

Brugge-spillerne kom seg altfor ofte til én-mot-én-dueller med en bakerste mann. Vi var ikke et velfungerende kollektiv.

Sergio Romero kunne gitt bort straffespark etter tre minutter, var på halvdistanse ved baklengsmålet og jeg følte faktisk at hans kamp ble oppsummert da han på overtid av overtiden ga bort en corner egentlig helt upresset.

Hva skjedde forresten ved baklengsmålet?

Selv ikke etter å ha kikket på reprisene har jeg helt forstått hvorfor midtstopperne våre lå midtveis inn på Brugges halvdel. Trodde de at Matic hadde fått en corner? Skjønte de ikke hva som skjedde?

Men når den første feilen hadde skjedd så er Diogo Dalot, men mest Brandon Williams, uhyre svak i duellspillet mot målscoreren.

Dette må forresten ha vært Williams’ svakeste kamp i United-trøya.

Hvor er det blitt av den gutten som var så kontant og direkte og offensiv i stilen i høst?

Jo da, jeg vet at han her var vingback og at han slo gjennom som vanlig back, men dette var langt under pari på alle områder.

Victor Lindelöfs pasningsspill var heller ikke til å kjenne igjen, verken før etter pause. Han virket direkte rusten i sin første kamp etter vinterpausen og sykdom i forbindelse med Chelsea-kampen, og Harry Maguire var ikke den bautaen han har vært i en del kamper nå. Ved to av hjemmelagets sjanser ble kapteinen lurt.

Én ting var imidlertid den rufsete defensiven, som altså kom etter fire strake nuller og sju nuller på de ti siste kampene.

Trio: 31 dueller, 28 tapt

Enda verre var offensiven, eller, for å være mer nøyaktig: Det totale fraværet av et offensivt spill i de første 35 minuttene og også i mye av 2. omgang.

Jeg telte null positive offensive bidrag fra Jesse Lingard før pause.

Jeg telte også null positive offensive bidrag fra Juan Mata de første 45.

Da blir det vanskelig å skape sjanser.

I stedet ble kampen en påminnelse hvor langt unna Lingard er for øyeblikket, selv om jeg til en viss grad kan forstå at Ole Gunnar Solskjær og trenerteamet forhåpentligvis ser noe på trening, og egentlig gjør det de kan for å finne tilbake til den Jesse Lingard som faktisk var et helt greit valg på Englands A-landslag.

Det er imidlertid så godt som umulig å forestille seg den endringen akkurat nå, selv om det selvsagt før har vært spillere som har overrasket stort etter å ha vært avskrevet.

Jeg telte to offensive bidrag fra Andreas Pereira (et skudd og et innlegg til Williams’ sjanse), men han var svak defensivt, tapte duell etter duell og virket, slik jeg leste kampen, også direkte feilplassert slik at det ble tellefeil på en del overganger imot i resten av laget.

Juan Mata er heller ikke en spiller som er spesielt god når ingenting fungerer rundt ham, så med fasit i hånd så forstår jeg de som mener at det var en feil å bruke både Lingard, Pereira og Mata samtidig.

Og for å bruke litt Opta-statistikk. Pereira, Lingard og Mata gikk i 19 dueller før pause. De vant to. Når kampen var ferdig hadde de vært i 31 dueller og vunnet tre.

Som skrevet – da blir det vanskelig å skape noe.

Og dermed blir utviklingen…?

Så noe positivt, men egentlig enda mer negativt totalt sett. Det er min oppsummering av selve prestasjonen.

Sånn sett et klart tilbakeskritt fra Chelsea-kampen som totalt sett var en god prestasjon, i alle fall hvis man tar med at det var bortekamp mot et sterkt lag. En del av det som var bra der, det høye presset, at vi turte å stå høyt også på 1-0 og det kontante forsvarsspillet var borte nå, men følelsen, når vi så hva som skjedde da Bruno kom innpå, er like mye at det handlet om kvaliteten på de spillerne som faktisk var utpå der som at det et manglende kollektiv.

Vi kommer ikke unna at det var er grisevær, det blåste sterkt, regnet sidevis og haglet også innimellom. Likt for begge lag, ja, men det gjorde nok også sitt til å senke nivået.

Forskjellen mellom de beste og de nest beste spillerne virker stor, for stor til at jeg synes det er lett å tro på at vi blir stabilt gode utover, selv om det selvsagt hjelper at Scott McTominay straks er tilbake.

Samtidig var dette Europa, og med 1-1 på bortebane ble den første delen av jobben gjort. Vi er foran ved pause sammenlagt, så dette var absolutt ok resultatmessig. Tar man med Chelsea-kampen etter vinterpausen så er det altså to positive resultater totalt sett.

Så må jobben selvsagt fullføres på Old Trafford neste torsdag, men det er ikke så vanskelig å se for seg et sterkere United-lag til den kampen – et lag som faktisk fullfører jobben og sender United til 8. delsfinalen.