– Skyllebøttene fra Schmeichel var de verste!

Beste medspiller, tøffeste motspiller, hårføneren fra Ferguson, favorittdrakt, Brexit og Bonnie Tyler. Dere stilte spørsmålene, Clayton Blackmore svarte!

Publisert Sist oppdatert

– Om jeg fikk en hårføner fra Fergie? Jo, men ikke spør meg om hvorfor. Det har jeg nemlig glemt. De jeg fikk fra Peter Schmeichel var uansett mye verre, humrer Clayton Blackmore.

Han scoret Uniteds første europacupmål under Sir Alex Ferguson, og var en stødig midtbanespiller med en utsøkt pasningsfot.

Likevel hadde Clayton Blackmore sin beste sesong som venstreback.

Men hvor på banen trivdes han selv best? Hvilken av dagens spillere begeistrer ham mest, hvorfor var målfeiringen hans alltid så behersket, og hvor kom egentlig Bonnie Tyler inn i bildet?

Du spør, Clayton Blackmore svarer.

POTETEN: Clayton Blackmore var spilleren som kunne brukes i nesten alle posisjoner. 1990/91-sesongen var hans beste i United-trøyen og ble kronet med en livsviktig redning på streken i cupvinnercupfinalen mot Barcelona i Rotterdam.

Hva er din favorittdrakt av alle du brukte i United?
Ole Martin via epost
– Det er en del å velge blant. Jeg liker naturligvis den vi brukte da ligagullet omsider ble sikret i 1993 for den gir mange gode minner. Jeg synes også adidas-drakten fra 1991/92, da vi tapte ligagullet, var pen.
Den hvite bortedrakten vi brukte fra 1988 til 1990 var også tøff.
Men jeg må velge den vi brukte i cupvinnercupfinalen i 1991 mot Barcelona. For en kveld, for noen minner!

Fikk du noen gang hårføneren av Ferguson?
Daniel via Twitter
– Ja, men ikke spør meg hva bakgrunnen var. Trolig bare noe tull og tøys og noe helt ubetydelig. Det jeg imidlertid husker godt var at når Ferguson skrek til deg så satt lagkameratene i bakgrunnen og skar grimaser for å få deg til å le eller smile. Om du ikke klarte å holde masken da ville Fergie bli aldeles rasende.
Det var en større utfordring å holde masken med de ablegøyene i bakgrunnen enn å akseptere hårføneren i seg selv.

Hva med hårfønere fra Peter Schmeichel?
(united.no)
– Det var langt flere av dem, men skal jeg være ærlig var det en side av han som keeper jeg ikke alltid satte pris på. Noen trenger et spark bak fra tid til annen, men det går fint an å ha autoritet og sette seg i respekt blant backfireren selv om man er langt mer avbalansert og rolig. Bare se på Edwin van der Sar.
For en keeper han var for United!

HISSIGPROPP: – Peter Schmeichel var en glimrende keeper, men raseriutbruddene hans hadde jeg ikke særlig sans for, sier Clayton Blackmore.

Du spilte i de fleste posisjoner, men hvilken mener du selv var din beste?
Morten Sande, via Twitter
– Jeg likte veldig godt å spille sentralt på midten og i angrep. Jeg spilte noen ganger på topp og scoret en del mål. På reservelaget ble jeg ofte brukt i en offensiv rolle og scoret vel over 40 mål for der. Kantrollen kledte meg også fordi jeg hadde en bra pasningsfot.
Det er egentlig litt rart, for min beste sesong var som venstreback i 1990/91. Men jeg likte bedre å skape ting selv enn å bare forhindre at motstanderen gjorde det.

Hvorfor hadde du alltid en rolig feiring når du scoret? Noen av målene dine var jo ganske viktige…
Georg A. via epost
– Jeg hadde aldri noen spesiell feiring som Sharpeys danse eller noe slikt. Men det reflekterer kanskje meg som person. Jeg er en «laid back» og rolig type. Det var egentlig aldri naturlig for meg «å gå bananas» etter en scoring…

LIGAGULLGLIS: Clayton Blackmore feirer Uniteds ligagull med Ryan Giggs, Lee Sharpe og Mark Hughes. Blackmore scoret ikke like mange mål som sine walisiske medspillere Giggs og Hughes, og da han først gjorde det var feiringen veldig behersket.

Kunne du tatt skjorten av deg og viftet med den slik som Giggsy gjorde mot Arsenal i 1999?
(united.no)
– Jeg??? Nei, absloutt ikke! Men det er kanskje en mellomting og jeg kunne kanskje feiret litt bedre. Jeg husker derimot ett unntak. I kvartfinalen mot Montpellier jublet jeg skikkelig etter frisparkmålet på bortebane. Det er kanskje det viktigste målet, jeg har scoret. Scoringen kom på et tidspunkt da vi slet og det målet endret kampbildet. Keeperen burde ha tatt det, men det la ingen demper på gleden.

Hvem er den beste medspilleren du har hatt i United?
Fredrik via epost
– Ryan Giggs! Han var umulig å stoppe til tider. Jeg spilte mot ham for ikke så lenge siden og han var fremdeles et mareritt å stoppe. Han var rett og slett helt fantastisk. Ryan kunne gå forbi folk og åpne kamper for oss. Det er ikke mange som kan gjøre det på den måten og gjøre det hele tiden. Scoringen mot Arsenal er bare helt ubegripelig. Ronaldo var også strålende. Jeg skulle gjerne spilt med ham.

MAGI: – Ryan Giggs kunne skape noe ut av ingenting. Målet hans mot Arsenal i FA-cupen i 1999 var en helt ufattelig prestasjon, sier Clayton Blackmore.

…og den tøffeste motspilleren?
Ruud Gullit eller Marco van Basten var ufattelig gode. Og jeg spilte mot mange av de vest-tyske spillerne som ble verdensmester i 1990. Men jeg tror likevel det må være Dejan Savicevic på Røde Stjerne.
Vi møtte dem i Supercupfinalen på Old Trafford. Jeg husker han spilte ballen forbi Paul Ince på ene siden og løp rundt på andre. Husk på at Ince var utrolig rask. Han vant et kappløp mot Ryan Giggs en gang på The Cliff, riktignok uten ball, men å se Savicevic herje med Ince er noe jeg aldri glemmer. Det er sikkert noe Incey aldri glemmer heller.
Jeg reddet forresten på streken i den kampen også. Det er neppe like mange som husker den klareringen.

SUPER SAV: Dejan Savicevic fra Røde Stjerne er den beste motspilleren Claytn Blackmore har møtt.

Du var i klubben da «Class of 92» gjorde sin entré. Skjønte dere som spilte med dem hvor gode de kunne bli?
Morten H via epost
– Ja og nei. Jeg spilte i reserveligaen med flere av dem. Ryan gikk nesten rett inn på førstelaget, men sammen med blant andre «Robbo» og Mike Phelan spilte vi ofte med Butt, Beckham, Scholes og Neville-brødrene.
Jeg var på tampen av United-karrieren min og ville ikke stå i veien for dem. Kanskje var jeg litt naiv, men de hadde nok spilt seg til en plass på laget uansett. Det jeg kanskje husker best fra reservelaget var at David Beckham slo pasninger fra høyrekanten til venstrevingen hele tiden. Han bommet på mange, og vi sa han burde slutte med de lange ballene og spille enkelt i stedet.

HIT I HONG KONG: David Beckham fikk merke at også Sir Alex Ferguson hadde presisjon i sparkene sine. Ferguson sparket en fotballsko rett i fleisen på Beckham som igjen fikk et kutt over øyet. Slikt lager man selvsagt en voksfigur av i Hong Kong…

Men han kom seg…?
Så til de grader også. Han lærte å slå med en presisjon jeg knapt har sett fra noen. Han fikk selvtillit og gjorde det etter hvert i hver eneste kamp.
I dag er det mange unge spillere som ikke lærer å slå langt. Bare korte baller hele tiden. Tom Cleverley var en god spiller, men han kunne ikke slå gode langpasninger. Jeg skulle faktisk slått ham nå.
Paul Scholes slo også fantastiske pasninger, og mange trenere trekker frem ham som en ener på dette feltet, men da er det rart at de ikke trener på det…

Hva synes du om Brexit?
Gordon via Twitter
– Kan jeg si: «Ingen kommentar»? Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det. Ikke er jeg i parlamentet og ikke er det jeg som skal bestemme. Like greit.

Du er fra Neath, det er også Bonnie Tyler. Har du en favorittsang av henne?
Johnny via epost
– Oi, Det må bli «It’s A Heartache». Men det er den eneste jeg kommer på i farten om jeg skal være ærlig…

BLACKMORES BYSBARN: Men Clayton Blackmore og Bonnie Tyler har trolig ingenting til felles bortsett fra at de begge kommer fra den walisiske byen Neath. Foto: Albin Olsson.

Hvilken av dagens spillere begeistrer deg mest?
Benjamin via Twitter
– Paul Pogba. Han har et så stort register å spille på og vil bare bli bedre og bedre. United med og uten ham er to forskjellige lag. Jeg spilte mot ham da han var ungdomsspiller i United. Han hadde noe spesielt ved seg allerede da. Han burde fått flere sjanser første gangen han var i klubben.

Du spilte til du var 46. Hva motiverte deg, og prøvde du å slå Billy Meredith?
Erlend via Twitter
– Haha, den var fin. Jo takk for den! Vel, Bangor var en semiproff klubb og nivået var slik at jeg kunne klare det. Bangor var egentlig perfekt fordi det var i Nord-Wales og jeg hadde ikke så lang reisevei. Om vi spilte bortekamper i sør kunne jeg besøke foreldrene mine. Jeg ville bare spille så lenge som mulig. Da jeg var 35-36 og skulle gi meg i England var jeg i bedre form enn noen gang tidligere faktisk.

Hvor så du CL-finalen i 1999, den første finalen for United i Europa etter 1991.
Christer via epost
– Ja, hvor var jeg da? (tenkepause). Jeg var på ferie, men husker faktisk ikke hvor. Det må ha vært en bra ferie!

Du spilte med Juninho i Middlesbrough under Bryan Robson. Hvordan var det?
Karsten via epost
– Han var en fantastisk, fantastisk spiller. Juninho kunne gjøre ting ingen andre på laget kunne. Egentlig var han for god for Middlesbrough. Han burde spilt for United eller et av de andre topplagene.
Men vi stolte for mye på ham og på slutten av sesongene var han helt ferdig. Juninho kom til oss og skulle være den beste spilleren i Brasil rent fysisk. Etter noen uker i Middlesbrough både drakk og røykte han.

Powered by Labrador CMS