Terapi mot italienske mareritt
Onsdag 24. oktober
Det er langt på natt, men før vi logget av tok vi en diskusjon på hva som gikk galt mot Juventus i sofaen i Manchester:
- Hva betyr dette for fortsettelsen?
- En ny bekreftelse på hvor langt unna United er?
- Hvorfor gjør ikke Mourinho grep?
- Når skal Romelu Lukaku score igjen?
- Har vi endelig et stopperpar?
Ingen kan måle seg med Ronaldo
Tirsdag 23. oktober
Det oser kvalitet av de seks spillerne som har representert både United og Juventus i Champions League. Men hvem av dem var best. Vi forsøker oss på en uhøytidelig rangering:
1. Cristiano Ronaldo: En scoringsmaskin, en seiersmaskin, kort og godt en maskin. Tok Old Trafford med storm, ble verdens dyreste spiller da han dro til Real Madrid, og er klar for et nytt eventyr med Juventus. Elsker utfordringer nesten like mye som han elsker seg selv. Det skal faktisk ganske mye til…
2. Zlatan Ibrahimovic: Selvtillit som en tungvektsbokser og skuddsikker som Davy Crockett. Har vunnet ligatitler «overalt», men merkelig nok aldri Champions League. Tidenes skandinaviske spiller? Zlatan blir sur om du hevder noe annet…
3. Edwin Van der Sar: Hender store som stekepanner, autoritær og tilnærmet feilfri. Burde vært keeperen som erstattet Schmeichel i 1999, men ble selve definisjonen på uttrykket «bedre sent enn aldri». Sikret seg evig heltestatus blant United-fansen i Moskva for drøye ti år siden.
4. Patrice Evra: Vant nesten alt som kunne vinnes med United og Juventus. Nå er han på god vei til å vinne Instagram med sine dansetrinn og finurlige krumspring.
5. Paul Pogba: Fantastiske ferdigheter som han noen ganger kamuflerer urovekkende godt. Mange venter fremdeles på at Pogba skal slå ut i full blomst. Graeme Souness har i over 10.000 ulike teorier om hvorfor han ikke har gjort det ennå.
6. Carlos Tevez: I England er han fremdeles mest populær blant West Ham-fansen for å ha reddet dem fra nedrykk. Det til tross for at han vant ligagull med både United og City. Det sier en god del om en spiller som gjorde mye riktig på banen, og tilsvarende like mye feil utenfor.
Bjarte
Disse tror vi starter mot Juventus
Tirsdag 23. oktober
Vi har satt opp hvilke elleve spillere vi tror starter mot Juventus i kveld.
Se videoen nedenfor!
Et nådeløst takk for sist
Tirsdag 23. oktober
Ed Woodward har et bilde av resultattavlen fra Champions League-kampen mot Olympiakos i 2014 hengende på kontoret sitt. Bildet viste at hjemmelaget slo United 2-0 og hang der til skrekk og advarsel om at klubben ikke skulle synke så lavt igjen.
Selv har jeg et lite bilde fra 5.mars 2013 hengende ved kontorpulten min, fordi dette var dagen jeg fikk en kostbar lærepenge.
Den nevnte datoen var forrige gang Cristiano Ronaldo gjestet Old Trafford som spiller. Selvsagt scoret han, akkurat som han gjorde i det første møtet mellom lagene.
Det var en kamp der de gode nyhetspoengene florerte. Wayne Rooney ble vraket til kampen, Nani fikk et latterlig rødt kort og stemningen på Old Trafford var den beste jeg noen gang har opplevd.
Men det meste handlet likevel om Cristiano Ronaldo som scoret målet som sendte United ut av Champions League.
Etter kampen ventet journalistene tålmodige på at Sir Alex Ferguson skulle dukke opp på pressekonferansen. Det gjorde han aldri. I stedet kom assistenten Mike Phelan inn, kraftig forsinket, og forklarte at Ferguson var for opprørt til å møte media.
Etter kampen var det ikke en eneste United-spiller som stanset for journalistene i intervjusonen. Det gjorde til gjengjeld Cristiano Ronaldo som tok seg tid til å snakke med mediene, inkludert united.no.
Den kvelden hadde jeg en magefølelse om at noe ikke stemte med tanke på Fergusons oppførsel.
Var han så opprørt fordi dette var hans siste sjanse til å vinne Champions League igjen?
Det var det som ble min konklusjon. For første gang hadde jeg begynt å tenke den utenkelige tanken: United uten Ferguson.
Jeg begynte på tre utkast til en kommentar om at reaksjonen hans kunne tyde på at Ferguson var nær slutten på en fantastisk epoke som United-manager. Utover natten argumenterte jeg for og mot meg selv. Jeg konkluderte for at jeg ikke hadde noe håndfast som kunne underbygge konklusjonen min og valgte, for en sjelden gangs skyld, ikke å følge magefølelsen min.
Jeg droppet kommentaren.
Det var naturligvis en tabbe sett i etterpåklokskapens lys.
Håpet i kveld? At Ronaldo ikke vil stjele overskriftene etter denne kampen slik han gjorde i 2013…
Bjarte
Hvorfor likte ikke Mourinho pressekonferansen?
Mandag 22. oktober
«Un-flying start»
Mandag 22. oktober
Det skal være trivelig og spennende å komme til Manchester.
Dessverre er det første stedet som ønsker skandinaviske United-supportere velkommen en gledesdreper av en flyplass.
Det er ikke synd på oss som har muligheten til å reise til England for å se på fotballkamp, men det virker nesten som Manchester Airport har gjort det til sitt formål å sørge for at så få som mulig returnerer.
Jeg er ikke alene. Premier League-gjengen til TV 2 er like oppgitt i sine beskrivelser.
For det første er gjestfriheten fullstendig fraværende. Du får et grynt i passkontrollen og stort sett sure miner fra de ansatte. Kanskje har det noe med at også de har sterke (mørke) følelser for flyplassen.
For det andre er det et komplett kaos. Alt fra innsjekk til sikkerhetskontroller. Er du riktig uheldig og reiser på en dag da kapasiteten er sprengt (noe den riktignok er uansett hvordan du vrir og vender på det) blir du sendt i sikkerhetskontrollen «nedenunder» – altså i kjelleren. Om du ikke har klaustrofobi og sosial angst fra før, får du det der. Det hjelper ikke at køen krabber i tempoet til Jamie Carragher på en dårlig søndag, eller at håndbagasjen din må inspiseres uten at vakten selv skjønner hvorfor. Røntgenmaskinene på Manchester Airport stopper alt.
Bagasjen du har sjekket inn får heller ingen spabehandling. Det er bare å krysse fingrene for at klærne dine ikke er marinert av den knuste parfymen din når du åpner kofferten på hotellet.
For det tredje er flyplassen en labyrint. De burde delt ut både valium, kart og kompass ved ankomst. Du skal ha vært over et par ganger før du innser at det er mer fornuftig å følge din egen retningssans enn skiltene som sender deg i alle retninger.
Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er ikke bare byens fotballag som har en jobb å gjøre når det gjelder organisering.
Grunnen til at jeg synger denne klagesangen akkurat i dag er at det eneste som står mellom meg og dagens pressekonferanse er Manchester Airport.
Jeg har halvannen time på å komme meg til Old Trafford, men jeg blir ikke overrasket om jeg får et par kjepper i hjulene på veien. Heldigvis er Bjarte allerede på plass i Manchester, så dekningen vår er uansett i gode hender.
Jeg tror imidlertid Manchester United har bedre flyt på sine utenlandsturer. Det samme gjelder nok Juventus når de skal gjennom flyplassen i ettermiddag.
Som jeg nevnte på turen til Bern er det dagen før kampdag som er den travleste for journalistene når det skal spilles Champions League.
I dag er det først åpen trening på Carrington, deretter pressekonferanse med José Mourinho og en spiller på Old Trafford.
Så er det Juventus sin tur. De gjennomfører sin trening i Torino i formiddag, før de flyr til Manchester. Etter en rask «baneinspeksjon» er det Massimiliano Allegri sin tur til å møte pressen. Også han får selskap av en spiller.
Jeg vet i alle fall hvem jeg håper det blir.
Eivind
