KOMMENTAR: Casey Stoneys signeringer viser at utfordringene etter opprykket blir tatt på alvor, og på Etihad Stadium i september vil vi finne ut mer om hvor både laget og idretten står.
United hadde imponerende høye tilskuertall sist sesong – høyest i gjennomsnitt av alle lag i England på kvinnesiden – og kanskje hjalp det litt at mennene i store deler av sesongen hadde problemer.
Leigh Sports Village ble nærmest som et slags fristed hvor en kunne kose seg med United igjen, mens mennene bommet mot lag som Derby, Brighton, Crystal Palace, Huddersfield, Burnley og Cardiff.
United virker ha forsterket seg bra, og Casey Stoney har sannsynligvis fått inn noe av det som kanskje kan ha vært mangelvare i vinnerlaget fra fjorårssesongen. Jackie Groenen og Hayley Ladd virker begge å være vesentlig bedre til å vinne ballen på midtbanen enn de midtbanespillerne som allerede var i klubben – som stort sett har vært mer offensivt anlagt.
Annonse
Groenen gjorde en god figur i sommerens VM, hvor hennes Nederland spilte seg helt til finalen, blant annet takket være Groenens vinnermål i semifinalen – som vel var hennes eneste skuddforsøk i hele mesterskapet. Det i seg selv sier noe om at hun skiller seg ut fra de som allerede spiller på Uniteds midtbane, og signeringene av Groenen og Ladd viser at United tar steget opp på alvor. United trengte noen midtbanespillere som kan bite skikkelig fra seg defensivt, i tillegg til å bidra med ball.
Uansett vil dette bli en helt annerledes sesong for United. Det er ingen grunn til å tro at dette er en divisjon United vil kunne leke seg i, og allerede i første serierunde kan United få seg en realitetsorientering, med den nevnte kampen mot City.
Bare Arsenal var bedre enn Manchester City sist sesong, og selv om City har mistet noen nøkkelspillere siden i fjor, så har de også signert blant andre VM-profilen Ellen White. Det mest sannsynlige utfallet av byderbyet i september er nok at City tar de tre poengene, og at de også denne sesongen forblir storesøster i byen. Samtidig kan også United fort være kapable til å få en god sesong, selv om det blir vanskelig å gå forbi Arsenal, City og Chelsea.
United slo Everton (10. plass), Liverpool (8. plass) og West Ham (7. plass) i cupturneringene sist sesong, og klarte seg ganske bra mot både Reading (5. plass) og Arsenal (1. plass). Det er grunn til å tro at United vil havne på øvre halvdel – og kanskje er en 4. plass et overkommelig (og likevel ambisiøst) mål. Der havnet Birmingham i fjor, men de virker foreløpig svekket foran den kommende sesongen.
En god start kan være viktig – og et godt resultat på Etihad Stadium ville vært gull verdt, selv om en altså ikke er favoritter i akkurat den kampen.
Entusiasme rundt landslagsfotballen
Forhåpentligvis kan United fortsette å imponere i en ny divisjon, og i tillegg er det lov til å håpe at entusiasmen rundt laget fortsetter å være til stede nå som en sannsynligvis kommer til å vinne litt sjeldnere. Sommerens VM-sluttspill, som ble avsluttet på søndag, satte en rekke rekorder når det gjelder seertall, og forhåpentligvis blir noe av entusiasmen med over i klubbfotballen.
England kom til nok en semifinale, noe som ikke skader for interessen på balløya, og kampen mellom England og USA er den mest sette kampen i England i 2019 – foran Champions League-finalen.
Annonse
Nå skal det selvsagt påpekes at England-USA gikk på BBC One, mens Champions League-finalen gikk på BT Sport, men poenget her er uansett ikke å sette kvinnefotballen opp mot herrefotballen som om det var en slags konkurranse, men at interessen er høy nok til at det er et potensial en må prøve å utnytte.
Veien kan ofte være lang fra høye seertall i et VM til høye tilskuertall i den hjemlige ligaen, og perioden etter et slikt suksessmesterskap kan bli viktig.
Kampen mellom City og United på Etihad Stadium kan si en del om hvor langt en har kommet, og hvordan en skal arbeide fremover.
En interesse som må utnyttes bedre enn sist – men hvem skal lede klubbfotballens loftsetasje?
Forhåpentligvis gir i alle fall en slik kamp mersmak for de som møter opp. Det er også etter alt å dømme en viktig del av grunnen til at Chelsea velger å ha gratis inngang når de velger å ha seriestarten mot Tottenham på Stamford Bridge, heller enn på Kingsmeadow (som undertegnede synes det er litt mer kronglete å komme seg til og fra).
Avgjørelsen om å ha gratisbilletter har blitt kritisert av enkelte røster for å devaluere idretten, men her handler det om å få med seg flest mulig av dem som kanskje lot seg rive med under VM – å gjøre lista litt lavere for de som er litt nysgjerrige. Også Manchester-derbyet prises relativt billig (7 pund, og tre barn gratis for hver voksen).
Igjen blir det meningsløst å sammenligne for mye med herrefotballen her. Det er ingen grunn til å tro at herrefotballens ledende posisjon står i fare for å bli utfordret, og det trenger heller ikke å være noe mål i seg selv. Men tiltak/investeringer som disse fra City og Chelsea muliggjør uansett en vekst, og at mulighetene i det minste blir utjevnet. At Superligaen nå er helprofesjonell, betyr også mye.
Samtidig finnes det også grunner til å være pessimistiske, og FAs håndtering av klubbfotballen er en av grunnene.
Annonse
Etter VM i 2015 slet en med å utnytte interessen i England – det ble mer en kortvarig økning i tilskuertall heller enn noe vedvarende – manglende medieoppmerksomhet spiller sannsynligvis inn her. At mange av VM-spillerne den gang var utslitte etter VM-sluttspillet da klubbfotballen startet opp igjen (den gang fulgte de kalenderåret, og seriespillet startet igjen en uke etter VM var over), hjalp nok heller ikke, ei heller den påfølgende pausen. Denne gangen er det kanskje i overkant lenge å vente til september før ligaen starter, og det er grunn til å frykte at potensialet dermed ikke utnyttes tilstrekkelig.
FAs mål er først og fremst et godt landslag, og bekreftet nylig under et møte med Premier League at de ikke er riktig organisasjon til å lede kvinnefotballens utvikling på klubbnivå. Både Premier League og English Football League (som på herresiden leder nivå to til fire) nevnes som mulige kandidater til å ta over driften av ligaen, uten at det ser ut til å bli en snarlig løsning her. Dermed fortsetter løsningen med FA, og det fremstår ikke som en optimal løsning slik ståa er nå, selv om det selvsagt også kan hende at for eksempel Premier League ikke vært det heller.
FA fikk i år på plass en sponsoravtale verdt 10 millioner pund (over tre år) med banken Barclays, men hver klubb mottar bare 70 000-80 000 pund per år. Det har betydning, men det trengs tyngre investeringer over tid for å virkelig utgjøre en forskjell. Suksessen i landslagsfotballen hjelper selvsagt, og det er også til stor hjelp at flere og flere av de store klubbene i Europa innser at denne satsingen er viktig.
Gode sjanser for høyt tilskuertall i serieåpningen
Det er vanskelig å si hvordan tilskuertallene egentlig blir for United i WSL (Superligaen), men det bør komme mange på Manchester-derbyet 7. september.
At serieåpningen spilles på Etihad Stadium tyder på at City ser potensialet i en slik kamp. Academy Stadium, hvor City-kvinnene vanligvis spiller hjemmekampene sine, tar 7,000.
Det er snakk om sesongstart, det er snakk om det første Manchester-derbyet, det er snakk om en helg hvor lagene i de to øverste divisjonene har fri på grunn av landskamper, og det er i det hele tatt mange gode grunner til at det kan bli mange tilskuere som tar turen. Fullsatt blir det nok ikke akkurat, men en trenger på ingen måte å oppnå det for at flyttingen skal være en suksess.
United-supporterne har møtt opp i høyt antall regelmessig på Leigh Sports Village – og vi har også anbefalt å ta turen siden det ikke er særlig problematisk å komme seg dit selv om man ikke er særlig kjent – men det er uansett vesentlig lettere å komme seg til Etihad Stadium fra sentral-Manchester.
Med den supporterskaren United er i ferd med å bygge opp rundt kvinnelaget, bør en satse på å gjøre som keeper Siobhan Chamberlain skrev på Twitter: – La oss gjøre Etihad rød!
First ever Manchester Derby at the Etihad Stadium!
Saturday 7th September, 3pm KO!
Get it in your diaries @ManUtd fans! Let’s turn the Etihad red!
Onsdag (10. juli) kommer terminlista for resten av sesongen, og det blir spennende å se om United etter hvert prøver på noe av det samme som City gjør i serieåpningen. Å se kvinnelaget på Old Trafford virker ikke lenger som noe bittelitt urealistisk, selv om det neppe blir noe som skjer annenhver uke med det første.
Et av tiltakene for å trekke folk skal være å plassere slike viktige kamper i helger hvor herrelaget har landslagsfri, så det er kanskje noe vil si se mer av fremover.
Det finnes også løsninger som ikke involverer slike enkeltstående kamper på herrelagets stadion, men hvor en derimot vil dra nytte av herrefotballens status.
Arsenal-kvinnene kommer i forbindelse med sommerens Emirates Cup til å spille på Emirates i forbindelse med herrelagets kamp mot Lyon, og planen er å få dette til også når det gjelder ligaspill. Slike «double-headers» skal det også være interesse for fra flere andre klubber.
Det er en type samarbeid som kan gagne kvinnelagene.
Ingen kan tvinges til å like verken kvinnefotball eller herrefotball, men dette er i alle fall tiltak som potensielt kan gjøre lista lavere for mange.
Kampen mot City i september blir uansett utrolig spennende – på flere måter enn bare én.
PS. Vi anbefaler selvsagt også å ta turen til Initility Arena i Oslo for å se Casey Stoneys lag i aksjon mot Vålerenga. Kampen spilles onsdag 31. juli, og billetter kan kjøpes HER. I tillegg kan fotballklubber/lag søke om gratisbilletter HER. I tillegg spiller de mot SF Kvinner i Sandefjord lørdag 3. august.