KOMMENTAR: Det var helt forventet at Manchester City skulle vinne derbyet denne gangen slik omstendighetene var. Nå handler alt om å redde en topp tre-plassering, og dermed Champions League-kvalifikasjon, men sannsynligvis blir også det svært vanskelig.
Det er en liste over de offensive United-spillerne som ganske regelmessig kan levere noe spektakulært, eller i alle fall stå for det lille ekstra.
De tre første var ute med skade mot City, mens Leah Galton måtte ut med skade i løpet av førsteomgangen på Academy Stadium i det østlige Manchester.
MÅTTE UT MED SKADE: Leah Galton.
Da var det heller ikke enkelt å komme tilbake etter å ha havnet to mål under denne gangen, slik vi gjorde på Leigh Sports Village i november.
Annonse
Manchester Citys lag er jevnt over bedre spiller for spiller, og når United da i tillegg mangler spillerne med det lille ekstra så blir det litt for tynt.
Da ble det heller City som scoret kampens tredje mål denne gangen, og illustrerende nok var det et mål i den ypperste verdensklasse som for alvor punkterte kampen. Et mål verdig et Manchester-derby som ble spilt 12. februar, på dagen ti år etter at Rooney avgjorde Manchester-derbyet for herrene på spektakulært vis.
Så skal det selvsagt nevnes at United hadde muligheter til å både ta ledelsen og til å utligne/redusere, og at dette kunne blitt en helt annerledes kamp, men City var rett og slett sterkest i begge bokser – som ventet.
LITT CANTONA-AKTIG: Caroline Weirs lekre lobb som ga 3-0 var et godt bilde på at City rett og slett var for gode i denne kampen.
Justering av målsetning?
United er bare tre poeng bak Chelsea, og ett poeng bak Manchester City, og selv om begge de lagene har spilt én færre kamp enn United, så høres det kanskje i overkant pessimistisk ut å avskrive muligheten for at United skal ende opp med seriegullet…?
Logisk sett er det kanskje det. Chelsea og City har begge Champions League-spill de vil konsentrere seg om også, og de blir travlere enn United utover denne våren, og i tillegg kan det jo skje overraskende ting som da Brighton vant borte mot serieleder Chelsea forrige helg.
Samtidig er det jo ikke til å legge skjul på at det er unntaket heller enn regelen, og dessuten er marginene mellom United og lagene fra 5. plass til 12. plass mindre enn mellom de lagene og Chelsea/Arsenal/City.
Annonse
Personlig er jeg overbevist om at vi ikke kommer til å ta seriegullet, og for meg har det hele tiden handlet om å få mest mulig avstand ned til Manchester City (da de var bak) og Arsenal, slik at United kan havne på topp tre, og dermed kvalifisere seg for Champions League.
I en WSL-podkast nylig (etter Uniteds seier mot Birmingham) hørte jeg at det ble snakket om at tittelkampen stod mellom United og Chelsea, og at City og Arsenal skulle kjempe om fjerdeplassen. Det viser bare en total mangel på forståelse for hvordan en skal lese en tabell. Å gjøre det uten å ta høyde for terminliste og progresjon er helt meningsløst, så det var helt komisk å avskrive City.
CITY ER EN FORMSTERK TITTELKANDIDAT: Da ble det ikke enkelt for Maria Thorisdottir og United å henge med.
City forsterket seg igjen i januar, og er meget sterke – sterkere enn høsten tilsa. Dermed ble Uniteds ledelse raskt spist opp nå som City har vunnet sine kamper, United som ventet tapte mot Chelsea og City, og det i tillegg ble et overraskende (men ikke sjokkerende) tap hjemme mot Reading. Nå er City altså ett poeng fremfor United, med en kamp til gode, bare noen få uker etter den podkastuttalelsen.
Om det var komisk å avskrive Manchester City, så var det også komisk at muligheten for at United kunne bli tatt igjen av Arsenal også nærmest ble avskrevet.
Det er nemlig temmelig lite som skal til for at Arsenal skal ta igjen United, selv om det nå er ni poeng som skiller lagene.
Om vi sier at United vinner samtlige kamper mot lag som IKKE er topp fire (utenom Reading har vi jo gjort det hittil), altså mot Aston Villa (H), West Ham (H), Brighton (B), Tottenham (H), Bristol City (B) og Everton (H), så trenger fortsatt bare Arsenal å vinne resten av sine kamper for å ende på like mange poeng som United, og Joe Montemurros lag har klart bedre målforskjell enn Casey Stoneys lag.
At Arsenal bare trenger å gjøre det, er fordi de har to hengekamper, pluss fordi de har igjen en hjemmekamp mot Manchester United. Der er Arsenal trolig favoritter, så dette fremstår igjen som et sannsynlig utfall. Ellers har Arsenal gjort seg ferdig med kampene sine mot både Chelsea og Manchester City.
Med andre ord: om vi sier at begge lagene gjør jobben mot de mindre lagene – altså verken overdreven optimisme eller pessisme på Uniteds vegne – så er det én kamp som blir den avgjørende. Nå er 19. mars datoen som virkelig gjelder.
Annonse
Da skal vi nemlig besøke Arsenal.
United har fortsatt ikke tatt poeng i en ligakamp på bortebane mot noen av de andre tre store, og må altså sannsynligvis bryte nye barrierer for å redde tredjeplassen.
NY ARSENAL-DUELL: Ella Toone avgjorde mot Arsenal i høst, men kan United ta poeng også på bortebane mot The Gunners?
En pause på riktig tidspunkt?
Innledningsvis nevnte vi skadene på United-nøkkelspillere offensivt.
Nå er det flere uker med spillefri, og det er ingen kamp igjen for Uniteds del før 7. mars.
Det passer United helt glimrende, siden vi da potensielt får sjansen til å få tilbake Russo, James og Galton, mens noen av Heaths skadeuker også blir brukt opp av en periode med spillefri.
Samtidig er det ikke slik at det bare er United som drar fordel av det. Arsenal har slitt med svært mange skader, så også de har en klar fordel av at det er over en måned til de skal møte United.
Arsenals vinterpause starter etter søndagens bortekamp mot Aston Villa, en kamp hvor de er ventet å redusere avstanden opp til United med en trepoenger. Tør vi likevel å håpe på litt hjelp…?
Uansett kommer bortekampen mot Arsenal til å bli svært viktig. Den kan bety forskjellen på en fantastisk United-sesong eller en sesong som er skuffende selv om den har vært imponerende.
Datoen er som nevnt 19. mars. Det er bare å notere seg datoen i kalenderen.
Casey gives her verdict on Friday's game.
