Fem spørsmål før storkampene

1. Hva om vi ikke får tilbake noen midtbanespillere?

Paul Pogba er ikke tilbake mot Spurs, og Scott McTominay og Nemanja Matic er usikre. Det var svarene vi fikk på Solskjærs pressekonferanse tirsdag formiddag.

Her er det bare å krysse fingrene, og da spesielt for Scott McTominays del. Han har vært savnet i de siste kampene.

Men hva om ingen av dem er tilbake mot Spurs?

Vi må gjøre endringer, for en Fred/Pereira-midtbane fungerer rett og slett ikke i nærheten av godt nok.

Å sende inn James Garner i en kamp som dette virker dristig, men den frister ærlig talt likevel mye mer enn å se den samme midtbanen igjen. I tillegg er det jo slik at både Tuanzebe og Lindelöf sies å kunne gjøre en jobb på midtbanen (Tuanzebe har jo også så vidt spilt på midtbanen for United), og selv om det vil overraske undertegnede om noen av dem har en stor fremtid i den posisjonen, så kan det være at vi må ta den løsningen på alvor nå. Hvis Pereira skal spille, så bør det heller være i tierrollen, selv om ikke det heller er helt optimalt. Det passer ham uansett bedre enn en dypere rolle.

2. Hvem skal spille venstreback?

Brandon Williams er en av undertegnedes absolutte favoritter fra akademiet, på grunn av innstillingen og energien, men unge forsvarsspillere gjør stort sett feil, og Williams er absolutt ikke noe unntak – det gjorde han også på reservelagsnivå. Mot Aston Villa ble feilen hans helt avgjørende, da han opphevet offsidefella som ellers kunne satt Tyrone Mings i offside.

Williams er uferdig, og kommer til å fortsette å gjøre slike feil fra tid til annen. Det er viktig at vi ikke tilsidesetter ham totalt på grunn av det, men i toppkamper som de to neste kan vi godt forstå om Solskjær velger mer erfarne spillere.

Både Ashley Young og Luke Shaw er nok svært lystne på spilletid her – og det er sannelig ikke godt å si hvem som ender opp med å starte på venstreback i de to neste kampene.

3. Kan Rashfords scoringsform fortsette?

Marcus Rashford er i form.

På de siste tolv kampene (klubb/landslag), har Marcus Rashford scoret ti mål – på søndag fikk han nesten det ellevte, men målet ser ut til å bli kreditert som et Tom Heaton-selvmål.

Astana-kampen 19. september er forrige hjemmekamp hvor han ikke bidro direkte til scoring. På de elleve kampene før oppgjøret mot Villa, ble det bare blitt spilt to kamper uten Marcus Rashford-mål – borte mot Partizan (der han bare spilte en halvtime) og Bournemouth.

I tillegg til dette er han jo vanligvis også god mot de aller beste lagene – denne sesongen står han med fire mål mot Chelsea, og ett mot Liverpool.

Martial er nok lysten på å vise seg frem i spissrollen mot José Mourinho, men minst like viktig mot Spurs og City er det nok uansett at Rashford fortsetter å være produktiv.

4. Hvor viktige er disse kampene for Ole Gunnar Solskjær?

Situasjonen i klubben var ikke akkurat hyggelig på denne tida i fjor – den var mer giftig. Nå kan José Mourinho sørge for at adventstida nok en gang blir av den utfordrende sorten for Manchester United-supporterne.

United har gjort en del gode kamper mot god motstand under Solskjær, men hvis det skulle bli tap mot Mourinhos Tottenham på onsdag, så kommer presset til å øke betraktelig på nordmannen.

Og da hjelper det ikke akkurat at neste kamp er mot Manchester City. 

Men hvor farlig lever han? Det er ikke godt å si. Signalene som kommer ut fra klubben, er at Solskjær har intern støtte, uten at vi kan stole helt på det som kommer fra klubben om dette.

Uansett er det ingen tvil om at null poeng i de to neste kampene ville sørget for at presset ble stort på Solskjær og United fremover – og det presset er neppe gunstig for resultatene i kampene som kommer heller.

5. Bør nordmannen være fredet?

Nja.

En del av de strategiske valgene Solskjær har gjort, kan være viktige for klubben. Det har blitt sendt ut noen signaler om en langsiktig satsing på en bestemt type spillere, og på et eller annet tidspunkt bør vi gi tid til et prosjekt som sliter i motbakke også. Klubben er nok også lite lystne på å være for raske på avtrekkeren ved motgang – jo flere ganger klubben bommer, jo dårligere reflekterer det på de som står over manageren i systemet.

I tillegg er det jo slik at det er grunn til å ha dyp skepsis til de som bestemmer i klubben, og den jobben som gjøres med overganger. Det er grunn til en viss optimisme rundt de kjøpene som faktisk ble gjort i sommer, men det å signere spillere fremstår som mye mer komplisert og tidkrevende i Manchester United enn i mange andre klubber. Da er det heller ikke så rart at en ender opp med færre signeringer enn det manageren ønsket seg,

At Solskjær har god støtte blant mange supportere, har for øvrig selvsagt ingenting med nasjonalitet å gjøre. Undersøkelser fra supportere i England, har vist at han har en tilsvarende støtte der borte. Heller enn nasjonalitet handler det nok om en kombinasjon av legendestatus og skepsis til hva slags hjelp han egentlig får fra Woodward & co.

Det betyr uansett ikke at Solskjær kan være totalfredet. 

Solskjærs resultater denne sesongen har ikke vært gode nok, og selv om det gjøres forandringer i klubben nå under ham, så betyr ikke det nødvendigvis at han er riktig mann til å lede det prosjektet videre. Det er klart at svake resultater, kombinert med en lettere tilgjengelig Mauricio Pochettino, vil kunne påvirke hans situasjon. Det må han faktisk bare leve med, og da må resultatene bli bedre. Resultatet i de to neste kampene bør derimot ikke være avgjørende i seg selv, annen som en del av et helhetsbilde.

Vi får uansett håpe at resultatene sørger for at Solskjærs posisjon ikke er det største samtaleemnet etter kampene mot Spurs og City.