Denne artikkelen (inkludert underartikkelen om hjertestansen) er hentet fra medlemsbladet United-supporteren. Bli medlem i Supporterklubben her.
Unikumet Christian Eriksen
Tonny Hermansen har kjent og fulgt Christian Eriksen siden han var «en lille dreng». Dagens akademisjef i Odense Boldklub hadde Eriksen som elev på Fyns regionslag. Hermansen mener Uniteds nye midtbanestjerne hadde noe så unikt som å score på alle parametere.
Det var i Ajax Christian Eriksen vant tre seriegull og fikk det prestisjetunge Johan Cruyff-trofeet. Det var i Tottenham han viste at han mestret også den store Premier League-scenen ved blant annet å bli kåret til Årets Spiller i Tottenham to ganger. Det var med Inter han vant Scudetto og bidro til å stoppe Juventus’ hegemoni på ni strake seriegull. Det var med Brentford han fikk comebacket alle unnet ham. Det var med det danske landslaget han spilte fotball-VM bare 18 år gammel.
Annonse
Likevel; det var i H.C. Andersens hjemby Odense at Christian Eriksens eventyr virkelig startet.
Han ble født på Valentine-dagen i den lille byen Middelfart på Fyn, og var en baby på bare fire måneder da Danmark opplevde sin største dag som fotballnasjon: EM-gullet i 1992. Som sønn av en mor og far, Dorthe og Thomas, som begge er fotballtrenere, falt ikke eplet langt fra stammen. Ei heller for den tre år yngre lillesøsteren Louise, og de to små barna ble ofte sett sammen med en fotball som selskap.
Det var omtrent på den tiden at Tonny Hermansen ble kjent med familien Eriksen. Hermansen er nå akademisjef for Odense Boldklubb. Han har hatt jobben siden 2015 og skrev for ikke så lenge siden en langtidskontrakt til 2028. Tidligere var han regionstrener for aldersbestemte lag på Fyn, og det var der det ble naturlig å ta stortalentet fra Middelfart med på laget. Da Christian Eriksen var 13 år gammel byttet han Middelfart med Odense Boldklub.
United-Supporteren treffer Hermansen for dette intervjuet om hans gamle elev Christian Eriksen «dagen derpå» etter årets varmeste dag i Odense.
– Her var det jo faktisk fin temperatur, sier 56-åringen og viser vei inn på møterommet til OB. Han byr på vann og begynner å fortelle:
– Christian var vel 13 år da han kom med på regionslaget til Fyn som jeg trente, men jeg har kjent Christian helt siden han var en liten gutt. Christian er født i 1992, samme årgang som min sønn og de spilte mot hverandre mange ganger. Christian og Rasmus Falk, tidligere OB-spiller og nå i FC København, spilte for Middelfart der Christians far var trener. Hans far er tidligere fotballspiller og jeg har kjent familien i en årrekke, og har derfor fulgt Christian siden han var liten.
– I 2005 skulle jeg lage en film som jeg kalte «Fotballteknikk for alle». Hele ideen med å lage denne DVD-en var å gi tips til alle fotballtrenere. Hvilke øvelser man kan bruke når man trener barn. Christian var med i filmen, han var 13 år da. Allerede fra Christian var helt liten mente jeg han var en spennende spiller. Fra han var åtte, ni år kunne du se han hadde de helt spesielle bevegelsene for en fotballspiller. Den lettheten han hadde når han løp med ballen. Pluss at han var god med begge føtter, det er ikke så vanlig når du er så liten.
Annonse
– Det viktigste var likevel at han var en herlig gutt. Han visste han var god, men så ikke ned på andre. Han var god til å akseptere de andre for det nivået de var på. Han var og er et godt menneske, rett og slett – i tillegg til fotballferdighetene. Han har aldri oppført seg som en stjerne. Ikke da og ikke nå. Han er en meget behagelig mann. En god leder.
– Er det riktig å si at det var du som oppdaget Christian?
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg trente han, men oppdaget han ikke. Fordi uansett om man er fotballmenneske eller ikke så var enkelt å se at han var god. Alle kunne se det. Talentet var åpenbart for alle. Da jeg trente regionslaget til Fyn var han så god at han ble tatt ut til U16-landslaget selv om han var U15-spiller. Mindre enn tre år senere, da han bare var 18 år gammel, kom han med på A-landslaget og spilte i VM i Sør-Afrika. En så ung spiller på landslaget har vi ikke hatt siden Michael Laudrup, og det sier jo litt.
– Hvordan tok han nivået da han første gang kom med på U16, U17-landslaget?
– Jeg husker hans første landskamp for U16. Da var han skikkelig god selv om han var yngst. Det var under Glen Riddersholm som jeg jobbet med i Midtjylland og selv om han fikk mange aldersbestemte landskamper gikk det jo ikke lang tid før han var på A-landslaget.
– Du snakker om et talent her, men hvor mye av hans gode karriere er takket være dedikasjon til spillet?
– Christian har alltid elsket fotball. Virkelig elsket å spille fotball. Hans kjærlighet for spillet er den eneste grunnen til at Christian spiller fotball. Det lå naturlig for han, og ferdighetene lå der til å bli en toppspiller. Jeg tror den som trente Christian mest og hardest som gutt var hans far. Det var han som stilte de største kravene. Med Christian snakker du om en god personlighet som har et naturlig talent for å spille fotball og som elsker fotball.
– En perfekt miks med andre ord?
Annonse
– Ja. Jeg vil si det sånn at du skal være en meget dårlig trener hvis du ikke hadde fått noe ut av Christian. Det å hevde at en trener har gjort han til den han er i dag er bare vrøvl fordi han var så god. Men jeg tror det også har vært viktig at han har god oppbakking hjemmefra. Han har fått støtte fra sin far og mor, og hans lillesøster Louise spiller også på et høyt nivå, dansk elitedivisjon. Det ligger bare naturlig for dem. Ingen av oss andre skal ta æren for fremgangen han har hatt som fotballspiller, den skal han selv ha.
– Christian er et eksempel på den perfekte fotballspiller. Som trener ser man etter forskjellige ting: Er du god teknisk? Er du smart taktisk? Er du fysisk sterk? Er du god mentalt? Jeg vil faktisk si at Christian er et unikum fordi han scorer høyt på alle parametere og det er meget, meget sjelden. Spesielt når man tenker på det han har opplevd (hjertestansen).
– Hva var det han var spesielt god på som gjorde at han skilte seg ut i forhold til de andre på sin alder?
– Det var hans letthet, hans ballberøringer, hans blikk for spillet. Han har en sinnssyk god «split vision». «Split vision» i fotball er for meg en sjeldenhet. Det betyr at du handler på flere stimuli. For å gjøre det skal du ha en god persepsjonsevne og for å ha god persepsjonsevne skal man ha puttet veldig mye forskjellig i sin ryggsekk. Når han så står i en gitt situasjon så skal han kunne trekke frem riktig ting fra sekken som gjør at han kan handle ut fra den situasjonen. I og med at han er så taktisk dyktig så handler han også ekstremt hurtig. Han kan kikke ett sted, men har en romorientering som gjør at han kan sende ballen et helt annet sted. Christian er fantastisk til å se det rommet som motstanderen ikke ser. Du kan si han har en sjette sans, han forstår at motstanderen vil løpe den ene veien og derfor sender han ballen den andre veien.
– Du forteller om et ekstraordinært talent, men det var vel noe han måtte jobbe ekstra med?
– Sånn er det jo i fotball. På et tidspunkt kunne man kanskje tenke at han manglet litt fysisk, men han var så taktisk dyktig og hadde såpass god fotballforståelse at han ikke havnet i vanskelige situasjoner. For eksempel var det mange som tvilte på at han ville klare seg i engelsk fotball på grunn av fysikken og hurtigheten der. Hvis du tenker deg om så er det ikke ofte du ser Christian få gult kort for å ha laget et frispark. Du ser heller ikke ofte at han går inn i en hard duell. Det er fordi han bruker sin fotballklokhet til ikke å havne i de situasjonene. Han plasserer seg så godt og han orienterer seg godt.
– Var han trygg på seg selv? Det finnes mange eksempler på gode fotballspillere som ikke selv forstår hvor gode er fordi de ikke har denne tryggheten på seg selv.
– Ja, under hele hans oppvekst har han jo sett at det han mestrer har gjort han til den spilleren han er i dag. Når du ser Christian spille i dag sammenlignet med for ti år siden så ser du selvfølgelig en spiller som har utviklet seg, men både da og nå ser du en spiller som «hviler i seg selv». Han kjenner sin egen styrke. Han har ikke behov for å pumpe noe inn i seg selv. Det er på grunn av det at Christian har kommet tilbake som han har gjort etter det grusomme som skjedde i Parken.
– Kan du erindre noen konkrete episoder med Christian på fotballbanen som kanskje beskriver han som spiller og person?
– Vel, jeg husker en ungdomskamp mellom mitt lag og laget til Christian. Vi tapte alltid for dem (latter) fordi Christian var så god. Men av en eller annen mystisk årsak så ledet vi denne gangen 4-0. De reduserte like før pause. Hva tror du skjedde? De vant andre omgang 7-0 og Christian og Rasmus Falk gjorde alle målene. Det var et typisk eksempel på at Christian og Rasmus var mye bedre enn alle de andre. Samspillet mellom de to var fantastisk.
– Et annet minne jeg har er fra da vi var på campingferie med familien til Christian, vi campet på Lido di Jesolo i Italia. Han var vel elleve, tolv år, tror jeg. Vi satt og så på alle barna spille fotball på stranden, og jeg tenkte det skulle være underlig om han ikke en dag blir en toppspiller. Den letthet han spilte med selv i strandfotball. Du kunne bare se det!
Annonse
– Så husker jeg filmen jeg nevnte tidligere. Han var stille og rolig, men de øvelsene han skulle gjøre gikk jo som smurt. På to dager hadde vi tatt opp omtrent 147 øvelser (latter). Det jeg husker best er at han alltid hadde en positiv måte å være på. Det som virkelig har satt seg etter alle årene jeg har kjent Christian er den roen han har med seg selv. Jeg husker da jeg møtte han første gang etter hjertestansen. Jeg sa «Hei, hvordan er det med deg», og han bare svarte at han med han gikk det fint og lurte på hvordan det sto til med meg. Det var lett å forstå at han mente det. Han er et rolig og godt menneske som tenker på andre. Han utviser menneskelighet og ordentlighet. Det har gjort inntrykk på meg.
– Hvordan var han i garderoben? Var han en av sjefene eller en av de mer stille typene?
– Christian var seg selv uansett om han var i garderoben eller ute på banen eller i privatlivet. Det er sikkert andre, som Simon Kjær, som kan svare bedre på det spørsmålet, men for meg er Christian som han er uansett. Jeg tror grunnen til at han er lagkaptein er fordi han er den person han er. Han får respekt av de andre fordi han er et godt menneske. Han hjelper og støtter de unge på laget. For han kommer det naturlig. Pluss selvfølgelig at han er en dyktig fotballspiller. Han har ikke behov for å heve seg eller fortelle andre hvor god han er. Det kan alle se.
– Han dro fra Odense til Ajax bare 18 år gammel. Det var andre klubber som også viste interesse, blant annet Manchester United. Kan du huske noe av hvordan det var, fordi det må ha vært stor interesse med blant andre mange talentspeidere her?
– Jeg husker det godt. Jeg var U19-trener i Midtjylland. Vi hadde U19-kamp mot OB. Jeg husker John Steen Olsen var på kampen, han var Ajax’ talentspeider i Danmark. Også Ajax’ akademisjef var på kampen. De var jo selvfølgelig der for å speide på Christian, jeg tok en kopp kaffe og en prat med dem etter kampen. Det var som du sier flere klubber som ønsket Christian, blant andre vi i Midtjylland. Vi forsøkte å hente han, men han takket nei. Det var flere italienske klubber som også forsøkte, men han valgte Ajax. Jeg tror det hadde litt med historie å gjøre. Det var jo mange dansker som hadde vært i Ajax tidligere (blant andre Frank Arnesen, Jesper Olsen, Jan Mølby, Michael og Brian Laudrup, red.anm.). Det falt seg naturlig å velge Ajax, som også har en fantastisk historikk i å utvikle unge spillere.
– For OB må det ha vært en fjær i hatten når en storklubb som Ajax banker på døren, men samtidig også tungt å miste et så stort talent?
– Sånn er fotball. I dag har vi i løpet av to år solgt to spillere på 16 og 17 år til Club Brugge. Vår målsetting er å utdanne fotballspillere. De skal enten komme på vårt førstelag eller bli solgt, fordi dette er en forretning. Da Christian var her hadde OB tre fulltidsansatte trenere på akademiet. I dag har vi 15 heltidsansatte. Jeg er sjef for 15 trenere som lever av å gjøre sin jobb her. Talentutvikling er blitt mye større og en forretningsdel av bedriften. For å få hjulene til å gå rundt må vi selge spillere. Det var naturlig at Christian ble solgt, selv om prisen i dag ville vært mye, mye høyere. Jeg tror han ble solgt for mellom syv og ti millioner kroner, men i dag ville nok prisen vært 20 millioner.
– Fikk han noen offisielle A-kamper for OB?
– Nei. Han er en av få vi har solgt som ikke fikk noen kamper for førstelaget. Jeg er ikke i tvil om at han i dag hadde vært på A-laget som 16-åring, men den gangen var det ikke kutyme for å slippe til så unge spillere på førstelaget.
– Hvordan er kontakten din med Christian i dag?
– Det har vært naturlig å ha kontakt når han har vært hjemme i Danmark, enten da han var i Tottenham og trente seg opp etter skade eller da han var her og trente etter hjertestansen. Jeg har snakket med han noen ganger på telefon, men sånn er det med alle spillere jeg har trent da de var små. Vi prates når vi treffes.
– Hva med han? Hvordan er Christians kontakt med OB og byen Odense nå?
Annonse
– Han har kjøpt et hus som er i gåavstand fra treningsfeltet her i Ådalen. Han har vel også sagt at når han en dag vil avslutte karrieren så skal det være med OB. Det var naturlig for han å spørre om han kunne trene litt her etter hjertestansen. Det var ingen her som så noe merkelig i det, men så var det en eller annen som ikke kunne holde munn og dermed ble det kjent overalt. Han har vel sagt at når han en dag skal avslutte karrieren så skal det være med OB. Han er en Odense-mann eller en Fyn-bo som vi sier.
– Men først skal han spille for Manchester United. Han har skrevet treårskontrakt. Hva er det som taler for at det skal bli en suksesshistorie?
– Hvis United skal ha suksess med Christian er det viktig at de finner en tydelig stil. Stil og kontinuitet. Det har ikke United hatt på mange år. Christian kjenner selvfølgelig Erik ten Hag. Det kan godt være at stilen kommer tydeligere frem nå, med stilen Ten Hag hadde i Ajax.
– Når United har hentet Christian er det etter min mening viktig at de har gode spillere så de med tydelighet kan forstå hverandre. Han er jo typisk assistspiller. Veldig ofte er han nest sist, eller tredjesist, på ballen ved scoring, men det er viktig at det er gode spillere som forstår Christian. Jeg trekker en parallell til Michael Laudrup som fikk kritikk i en av sine siste landskamper. Fire dager senere spilte han på Nou Camp. Der chippet han ballen til Romario, Stoichov og alle de andre. Det var fordi spillerne på Danmark ikke var gode nok til å forstå Laudrup, men det gjorde Barcelona-spillerne. På samme måte hjelper det ikke hvor god Christian er hvis ikke United samtidig har spillere med samme forståelse som han. Men hvis United får en overordnet strategiplan for hvordan man skal spille fotball, så tror jeg United vil lykkes med Christian.
– Kommer du til å reise til Manchester for å se Christian for United?
– Min sønn er stor Manchester United-fan og hvis man skal si at jeg er fan av et lag så er det United også for meg. Hele min familie er fotballinteressert, og jeg håper at vi alle kan reise for å se Christian spille for Manchester United. Det ville vært en fantastisk opplevelse.
– Til sist Tonny, hvilket råd vil du gi Christian?
– Nyt det, kommer det kontant fra hans tidligere trener før han utdyper:
– Nyt opplevelsen du får i Manchester. Jeg er jo ansvarlig for akademiet her, og vet hvor mye det betyr for guttene at de klarer å prestere. For å kunne prestere er det viktig at man kan «hvile i seg selv.» Tenk på den karrieren Christian hadde og så BOOM så skjer det som skjer og lyset slukkes. Han har klart å komme tilbake og kjøre sin karriere videre, så mitt råd er: Nyt det! Jeg husker en gammel kollega av meg en gang sa: Det er «fedt» å være glad. Det tror jeg faktisk er riktig. Hvis Christian har innstillingen om at det er «fedt» å være glad og nyter det så blir det bedre.
– Og United får en toppspiller.
«Det er noe galt med Christian»
12. juni 2021 er en dato Tonny Hermansen vil huske så lenge han lever. Han kaller det «en tragedie med en lykkelig slutt» om da hans tidligere elev Christian Eriksen falt livløs om i Parken.
Det skulle vært en helt vanlig lørdag i juni med bare glede da Euro 2020 endelig var i gang ett år etter planen. For gruppe B var det åpningskamp mellom Danmark og debutanten Finland. Noen få minutter før Anthony Taylor skal blåse for pause skjedde det som sjokkerte en hel fotballverden.
– Kirsten, min kone og jeg snakket faktisk om det for bare et par dager siden, begynner Tonny Hermansen og fortsetter:
– Vi var på ferie i vårt sommerhus, og jeg så kampen der. Hun satt ute på terrassen. Vi hadde døren åpen så vi kunne snakke sammen. Jeg ropte ut til henne: «Det er noe galt med Christian». Hun spurte om han spilte dårlig, men jeg svarte at det ikke var det, men noe var galt med han. Det kunne jeg se. Og så ble han liggende helt stille … Vi satt som lamslåtte og så mens tårene trillet på oss begge og vi tenkte «nei, nei, nei!». Min sønn ringte, han kjenner jo også Christian godt.
– Det var en forferdelig opplevelse, men hvilken lettelse da beskjeden kom om at han hadde våknet opp igjen og senere erklært frisk! Jeg kommer aldri i mitt liv noensinne glemme opplevelsen da det skjedde. Det var en tragedie som endte lykkelig.
– Kan du si litt om prestasjonen med å, ikke bare komme tilbake på fotballbanen, men tilbake på et høyt nivå med Premier League og landslaget?
– Når man har sett det forferdelige som skjedde og ser hvor han er i dag, så spør man seg jo hvordan det er mulig!? Hvordan kan det la seg gjøre å komme tilbake til det nivået? For meg ligger svaret i at det er et bevis på hans mentale tilstand. Han er et fysisk sterkt menneske. Han har vært dyktig til å bearbeide det grusomme som skjedde. Jeg tror han samlet sine viktigste personer i livet rundt seg og fikk hjelp. Han har fått operert inn en hjertestarter, men den viktigste årsaken er hans mentale styrke.
– Rent fotballmessig har han ikke mistet noe. Hans fotballforståelse er den samme som før og hans ben og føtter er de samme som før, men å være i stand til å komme tilbake etter noe sånt er kun mulig hvis man «hviler i seg selv» og evner å forstå hva man kan klare utføre som fotballspiller og som menneske.