En tapt mulighet – men det er ingen krisesituasjon ennå

Natt til fredag spilte USA-kvinnene landskamp mot Mexico.

Det er ikke typisk united.no-stoff mer, for Manchester United bekreftet jo for over en uke siden at Christen Press og Tobin Heath har forlatt klubben, men det var lett å tenke på United likevel da jeg så hvordan det hadde gått.

Den regjerende verdensmesteren vant 4-0, og Press og Heath imponerte.

Press scoret både 2-0 og 4-0, mens Heath scoret i det 74. minutt, bare rundt halvminuttet etter at hun kom inn for Megan Rapinoe.

Selvsagt kommer duoen til å bli savnet i Manchester United, selv om vi ikke fikk se det beste av de to over tid. Hvis vi hadde fått gjort det, så kunne de fort vært spillerne som skjøt United til Champions League.

LES OGSÅ: Dette er spillerne som kan være på vei ut i sommer

En del spillere ut, men det er ikke symptomer på at noe er alvorlig galt

Før vi går videre: ja, United må få inn en ny hovedtrener, helst litt fort. Og det bør ikke være hvem som helst.

Det blir ikke lett å erstatte Casey Stoney.

Det er også bekymringsfullt om klubbens treningsfasiliteter ikke blir tatt seriøst nok av klubben (selv om det virker som om det er bedring på vei på dette området).

Når det er sagt, så er det ikke alle nyheter fra den siste tiden som trenger å bli møtt med så enorm bekymring.

Det kan kanskje fremstå som om alt rakner når bekreftelsene om overganger inn uteblir, mens mange spillere er bekreftet ut, og det går rykter om at Lauren James fremover skal spille for samme klubb som broren, nemlig Chelsea.

Akkurat den overgangen vil eventuelt være frustrerende, men ellers er det ikke slik at alt er i ferd med å rakne, slik en kan få inntrykk av når en leser diverse kommentarfelt når spillere forlater klubben.

Amy Turner har vært en god spiller for United, men hun reiser nok ikke til USA fordi hun har manglende tro på United etter Stoneys avgang, men fordi familiesituasjonen tilsier at det gir mening, siden forloveden har flyttet over Atlanterhavet også. Det er heller neppe umulig å oppgradere forsvaret fra Turner til noen som er bedre.

Jessica Sigsworth var kanskje toppscorer i Uniteds første sesong, men hun var en stallspiller de to siste sesongene, og det er ikke uventet at Jess nå forlater klubben, og det er ikke noe som gjør at United-fansen trenger å skjelve i buksene over hva som foregår i klubben.

Jane Ross forlater også klubben, uten å ha vært en stor suksess, men en helt grei stallspiller. Igjen en overgang som gir helt mening både fra klubbperspektiv og spillerperspektiv.

Alle tre fortjener et solid takk for innsatsen, som Heath og Press også fortjener, men det er altså ikke slik at noen av de avgangene er symptomer på noe som er galt.

Hadde kvalitetene som skulle til – har en det uten Press og Heath?

Det er Press/Heath-avgangene som frustrerer undertegnede mest akkurat nå, selv om det er forståelig at de ville tilbake til USA.

Rett og slett fordi den ene sesongen de hadde i United føles som en tapt mulighet.

En tapt mulighet til å kapre en Champions League-plass som United var svært nær å klare, en Champions League-plass som kunne hatt stor, stor betydning for årene som kommer.

Tobin Heath endte opp med bare elleve ligakamper totalt for klubben, åtte av dem (sju fra start) i ligaen.

I de kampene hun spilte var hun nok totalt sett Uniteds beste spiller, og hennes tilstedeværelse sørget for at medspillere som f.eks. Ella Toone (kåret av Supporterklubben til sesongens beste spiller) fikk mer rom å boltre seg på, siden Heath måtte passes på, og siden Heath skapte rom gjennom både bevegelsesmønster og gjennom et pasningsspill som passet resten av laget godt.

Christen Press ble som vi har vært inne på tidligere ikke en like stor suksess, men hennes prestasjoner i sommer, kombinert med fremgangen vi kunne se utover sesongen i fjor, gjør at det er frustrerende å tenke på hva det kunne betydd for Stoneys United om Press for alvor hadde slått til.

Kanskje må også Stoney ta noe av ansvaret for at hun ikke klarte å få det beste ut av Press – som nå har 36 målpoeng på de 36 siste landskampene.

Om Press hadde vært litt hvassere, eller Heath ikke hadde pådratt seg en langtidsskade som satte henne ut av spill i en vårsesong hvor flere andre offensive nøkkelspillere var skadet, så ville trolig United havnet blant de tre beste. United havnet tross alt til slutt bare ett poeng bak Arsenal.

Får United den sjansen igjen denne sesongen? Det er ikke godt å si. Arsenal pleier å være et bedre fotballag enn det de viste forrige sesong, og trolig må United være bedre enn i sesongen som gikk.

Derfor er det lett å tenke på 2020/21-sesongen som en tapt mulighet – fordi det var en sesong hvor United sportslig sett hadde de kvalitetene som skulle til for å bryte inn blant «de tre store» (Chelsea, City, Arsenal), men hvor en ikke klarte det.

Håpet for kommende sesong må være at Alessia Russo er tilbake etter langtidsskade, at de unge United-spillerne er ett år eldre, at situasjonen i Arsenal fortsatt er noe usikker, at flere av rivalene har mistet amerikanerne sine også, at den kommende nye hovedtreneren forhåpentligvis kan bidra med et eller annet som manglet i fjor, og at flere nye spillere er på vei inn.

Trolig kommer det minst én overgangsbekreftelse den kommende uken, og ingen bør heller bli overrasket om to eller tre spillere bekreftes inn.

Det blir en sommer med mye forandring, og som gir oss gode grunner til bekymring, men det er ingen kollaps i kvinnelagets satsing. I alle fall ikke ennå.