LESERBREV: Vurdering av laget

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Min personlige vurdering av laget, anno 2016

Av: Chris Westad

Jeg har etter mange opp- og nedturer de siste 2-3 sesongene flakket frem og tilbake i hvor jeg står, i forhold til enkeltspillere, manager og ass. manager, samt administrativ ledelse. Jeg tror jeg er klar med min personlige konklusjon. Jeg har tatt utgangspunkt i de spillerne som har spilt noen kamper og vist seg fram på øverste nivå. Fotball er følelser, og ikke alltid en nøyaktig vitenskap, vurderingene er derfor like mye basert på mine følelser som på personlige observasjoner:

Keeperplass

Forsvar

Phil Jones: Liker mentaliteten, men uklok fallteknikk og taklingsteknikk. Dette fører til altfor mange skader, og selv om han spiller med hjertet utenpå skjorta, så kan vi ikke ha en spiller som er så mye ute av spill.
Marcos Rojo: Stødig og god, har slitt med litt skader til å begynne med, litt usikker på om han får vist noe i år, men mener han har vist nok til at han forsvarer en plass i stallen. Potensiell forsvarsklippe.
Chris Smalling: Har i år fått en viktig rolle i laget, er den med mest fartstid i Uniteds forsvar, usikker på om han holder nivået når vi får laget opp og går igjen, men foreløpig en soleklar førstelagsspiller. Synes derimot at han ikke virker som en sterk nok leder slik Steve Bruce og vidic var. For meg er han absolutt ikke noe kaptein-emne. En følger mer enn en leder, egentlig.
Luke Shaw: Har ikke vært så entusiastisk for en venstreback noen gang, egentlig. Slet i fjor, tok ansvar og kjørte egentrening med fysio i sommerferien, betalt fra egen lomme, viser riktige holdninger, og var en åpenbaring i årets sesong fram til den horrible skaden. Håper han beholder sin stil etter rehabiliteringen, og at han ikke er satt langt tilbake mentalt. Min favoritt i Uniteds forsvar.
Guillermo Varela: Her snakker vi potensiale, kan enda formes. Har fått vist seg for lite over tid enda, og er jo helt i begynnelsen av noe. God backup, for ustabil til å bli førstevalg, men helt klart verdt en plass i stallen.

Patrick McNair: igjen, ung og lovende, altfor tidlig å si noe om hvor stor han kan bli eller om han faller igjennom. Men at han skal være i stallen; selvsagt!

Matteo Darmian: Har variert noe, men også blitt flyttet på. Forsvarsrekken har stadig vekk blitt endret på, både 3 og 4 i leddet, hvem spiller hvor og på hvilken side osv. Dette mener jeg har gjort at Darmian ikke har fått gjort høyrebacken til sin rolle enda, men ser at han fortsetter i klubben.
Donald Love: Hans debut var en av de mer morsomme jeg har opplevd. Virket uredd, offensiv, nesten litt i overkant, men samtidig så viser han en innstilling til spillet og til sjansen han fikk som er United verdig. Jeg tror det blir mye kjærlighet fra Love, og til Love, i årene framover.
Cameron Borthwick-Jackson: Offensiv, herlige innlegg, virker å være «voksen nok» allerede. I likhet med Love, masse å se fram til i årene som kommer, uheldig om han må kjempe mot Shaw om plassen, så håper han er en å flytte fram eller brukes i andre deler av forsvaret.

Midtbane

Bastian Schweinsteiger: Det er delte meninger om Basti, men jeg er tilhenger om han får en midtbane bygget rundt hans styrker. Så da kommer det helt an på hva den enhver tid styrende manager ser for seg. Men en av Europas beste til å ha den oversikten som bl.a. Scholes hadde. Hodet til Basti er konstant i bevegelse med og uten ball for å stadig orientere seg hvor alle er.

Angrep

Memphis Depay: Her må det skje noe radikalt. Her har én av to ting skjedd: 1) tidenes selvtillitsknekk, hvor litt motstand førte til total svikt i troen på egne ferdigheter. 2) kraftig overvurdert spiller fra en langt svakere liga. Depay har vært god mot dårlige motstandere, og kun glimtvis vist seg mot sterkere motstand. Årsaken MÅ være en av de to. Og gutten må enten finne ut av det, eller berge karrieren eller selvbildet ved å gå tilbake til nederlandsk liga og være konge på et lag der. For dette går ikke i lengden for noen av partene.
Anthony Martial: Altfor mye press og ansvar er lagt på disse unge skuldrene, men her har vi et framtidig Ballon D’Or-vinner, om han får spille sin fotball i et offensivt lag. Dagens fotball gir ham ingenting, og han forlenger ikke kontrakten sin om han ikke får en morsommere fotball å spille, det kan jeg garantere. Men dette er gull!

Wayne Rooney: Hva skal jeg si, han har mistet mye, men jeg tror mesteparten er pga. mindre lidenskap og glede. Han har ikke kost seg med fotball på flere sesonger, det synes jeg virker åpenbart. Hvis klubben finner tilbake til optimismen, lekenheten, og offensiviteten, så tror jeg Roo får seg en oppsving. Men karrieren er på hell, spørsmålet er om vi får ut én til to gode sesonger til.

Marcus Rashford: Her har vi nok en akademispiller som gir oss håp, men etter å ha briljert i sine to første kamper, gode bidrag i sin tredje, så ble han totalt malplassert i kampen mot L’pool (EL), og snakk om å kaste bort en positiv opplevelse ved å skape en totalt unødvendig negativ opplevelse. Stakkars gutt. Håper han viser at han er mentalt sterk nok til å ta denne opplevelsen som læring, og nyte sine 4 mål på første 2 kamper som bonus i årets sesong, og hans ferske, lovende karriere.
Will Keane: Nok en god spiller for akademiet som blir hentet inn pga. krise i A-laget. Men får han særlig med forsøk til å vise seg frem når han først er hentet inn? Nope. Og så blir han selvsagt skadet. Men en potensiell «class of»-spiller her også.

Manager og  Ass. Manager

Louis van Gaal: Mannen som virket å representere offensiv, underholdende football (etter eget utsagn, utgitte bøker, uttalt filosofi), men som viser at selv om han erf link til å hente ut ungdommer, så evner han ikke å motivere et lag, skape entusiasme, vinnerkultur, eller å få ut det beste av hver enkelt spiller. Noe SAF var magisk til. Evnen til å få lag til å overprestere, stå på i 90+ minutter, til alltid å ha troen, til å jobbe for noe større enn seg selv, det var SAF sin styrke. LvG virker negativt arrogant, selvopptatt, respektløs, og intetanende til hva klubbkultur betyr for lagfølelsen, for identiteten og supporterne. Men han har tidligere lyktes med unge spillere, og mulig er han et naturtalent som en akademisjef i en eller annen klubb, der han har ro til å utvikle sin en gang uttalte og vellykkede offensive filosofi. LvG skal ha ros for å ha gitt unge spillere sjansen, selv om han i United ikke har hatt særlig annet valg. Men noen spennende introduksjoner har han likevel gjort.

Ryan Giggs: Har potensialet til å være en sterk leder, tydelig manager, og en representant for en vinnerkultur. Han er ikke i hele tatt i samme sjanger som SAF, han har ikke den posisjonen av respekt rundt seg som SAF hadde. Men han vet hva som skal til, han har observert og lært av den beste. Hvis han har et managerpotensiale i seg, så drar han nytte av denne, og skaper en ny suksessæra i United. Men da må han markere seg, og det må han gjøre snart. Om ikke i United, så i en annen klubb.

Ledelsen

Skuffelsene

Vi kommer ikke utenom noen skuffelser. Først og fremst representert ved Depay. Rooney sin formdropp er ikke så sjokkerende, men vond å akseptere. Blind trodde jeg skulle være mer nyttig, men har virkelig mistet troen. Fellaini er persona non grata for meg, jeg fordrar ikke spillere som gjentatte ganger er ufine, voldelige og til tider skandaløs i sin oppførsel.

Konklusjon

Det gror godt i United, og det lover godt for framtiden. Men det viser seg også at vi har få uunnværlige spillere. Vi har ikke en stamme spillere som vi hadde før, som vi ikke kunne bryte opp. Av A-lagsspillerne, har vi kun De Gea, Shaw, og Martial som jeg anser som uunnværlige. Resten har liksom ikke vist undertegnede at de har den rette lysten og mentaliteten til å bli en United-legende.

Akademiet har massevis av talent, og det er så oppløftende å se. For en som har fulgt med U21-kamper og noen U18-kamper, så er det godt å se de få prøve seg på øverste nivå. Jeg øyner en ny «class of» i det vi har sett i år; Love, Borthwick-Jackson, Pereira, Fosu-Mensah, Rashford, Keane, alle spillere med mulighet til å gjøre en impact snarlig. 2 forsvarere, 2 midtbanespillere, 2 angripere. Dette må vi for all del utvikle videre.