Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
Mer frihet – mer underholdning
Av: Chris Westad
Tirsdagens kamp var en fryd. Ikke fordi vi vant, ikke fordi vi holdt nullen, men fordi det var morsomt å se på. Mange bevegelser samtidig på topp, mer energiske spillere, og veldig mye mer glede i laget. Og så på hjemmebane da, gitt…
Annonse
Så hva kan vi konkludere fra dette? Hva har skjedd fra det tunge, trege spillet som har preget Manchester United i det siste? Hvor kommer energien fra, og hvilke forandringer har skjedd? Jeg har lagt merke til noen punkter, og tror det er veldig delaktig i det som vi forhåpentligvis kan se tilbake på som vendepunktet sesongen 2015/16:
Laguttaket
Keeperplass og forsvar er relativt standard; Darmian tilbake for Varela. LvG foretrekker Darmian, og det gjør jeg også enn så lenge. Darmian er jevnt over en god stallspiller med muligheter for videre utvikling. Varela har litt mer å gå på ennå.
KUNNE GODT VÆRT VRAKET: Fellaini hadde ingen superdag mot Stoke heller.
Defensiv midtbane blir jeg ikke klok på, Fra å kjøre Schneiderlin/Fellaini mot Derby, velger LvG å vrake franskmannen framfor belgieren. Til MUTV sa han før kampen at Carrick trenger PL-tid, men på bekostning av Schneiderlin? Personlig hadde foretrukket at Fellaini hadde blitt vraket, og med fasit i hånd synes jeg ikke Fellaini kom godt ut av kampen, selv om det ikke var så håpløst som det har vært tidligere. En innsats som kan beskrives med et skuldertrekk, egentlig.
Martial og Lingard på hver sin kant, og Mata i sin foretrukne midtposisjon, ENDELIG! Som jeg har savnet Mata i sin beste posisjon, og så glad jeg er for at han endelig fikk en kamp med bra uttelling hva angår offensive bidrag. MoM for meg, fordi han bidrar til det meste i angrepet denne kampen. Jeg håper han får fornyet tillit der, og jeg håper det fortsetter like lekent og morsomt. Lingard scorer, og gjør en god kamp, for så vidt. Men jeg klarer ikke å se for meg at han tar noen nye steg i Unitedtrøya. Jeg synes han ikke tar de beste valgene, og ikke er teknisk god nok til å fungere der. Jeg håper virkelig at Januzaj får prøve seg. Jeg var lettere irritert over at han ikke var i kamptroppen, at han ble foretrukket på U21 dagen før, men håper og tror han får sjansen snart over 3-4 kamper, for han ser jeg et stort potensial i, mye mer enn Lingard. Martial var jo stort sett nydelig kampen gjennom.
Spissplassen, den akk så ineffektive spissplassen i sesongen 2015/16. Rooney; det er godt å ha deg tilbake! Du har fremdeles dine beste år bak deg, men å se deg løpe, finne rom, finne pasningene, finne målet; det gjør ubeskrivelig godt! Månedens spiller i United for januar, og dette kan tross alt bli en god sesong for deg allikevel, om du holder deg i gang ut mai. Godt å se deg smile igjen, for en mutt Rooney er bare trist. Og det smitter over på medspillerne at kapteinen har gått og vært så mutt. Keep it going!
TILBAKE: Wayne Rooney.
Derby-kampen
Annonse
At vi får et resultat mot et dårligere lag, at vi ikke sliter i 90 minutter før vi får et heldig mål, men faktisk banker inn 2-3 mål og får kjenne litt på gleden og entusiasmen, det kan ofte være forløsende. Og de har det ikke vært mange av i 2015/16. Om i det hele tatt før Derby.
Jeg tror spillerne hentet ut selvtillit fra den kampen, og mot et tidvis svært ustabilt Stoke, så lyktes vi å sette noen tidlige sjanser. Mer skulle ikke til før vi plutselig hadde to kamper med god flyt på spillet og med senkede skuldre, og det kan man bygge på resten av sesongen!
DERBY-JUBEL: United feirer Daley Blinds mål mot Derby.
Større frihet
VIRKER MINDRE RIGID: Louis van Gaals mannskap.
Jeg synes det virker åpenbart at LvG har innsett at de rigide instruksene som ligger i hans filosofi, ikke er overførbare slik det er i dag, til dagens tropp. Lingard uttalte selv at han nå nyter friheten på topp, det hørte man ikke tidligere. Så det er klart at en av de største hindrene til morsom underholdende fotball (som de fleste LvG-motstanderene, meg inkludert, har ropt etter), endelig er fjernet. Nå virker det som at spiss og kanter kan fritt utvikle eget spill, med 10-eren som ballfordeler. Dette synes jeg fungerte godt mot Stoke, og håper dette får fortsette.
Så hva sier dette om LvG og om all den kritikken han har fått i pressen, blant supporterne, og her på united.no? Jeg er glad for at han har gjort noen forandringer som å få Mata inn i midten, tilsynelatende gitt angrepet litt mer frie hender. Men det er fortsatt elementer jeg ikke liker, som laguttak, formasjonsvalg som innebærer 3 i forsvar. Også det at han ønsker en liten stall, som jeg fremdeles mener er helt feil, og gjør oss veldig sårbare for skader, slitasje og karantener. Jeg ønsker fremdeles en manager med annen stil.
Jeg er glad for å endelig ha sett en flott kamp, men jeg er også klar over at dette Stoke-laget ikke er det beste for tiden. Veldig varierende prestasjoner. Men selv om jeg har det i hodet, så skal jeg unne meg å suge litt på den karamellen av en kamp vi så på tirsdag, der vi avfyrte 15 skudd, 5 på mål, 3 i mål. Herlig!
