Argumentene for og imot United-suksess på Stamford Bridge

Vi venter i spenning på at Premier League skal komme i gang igjen for United også, og mandag spiller vi mot Chelsea på Stamford Bridge.

Det er en ekstremt viktig kamp når vi skal kjempe om en topp fire/fem-plassering (alt etter hvordan anken til City går).

Vi har i denne saken listet opp noen grunner for og imot det å ha tro på at denne kampen skal gå bra.

Så er det jo en gang slik at mye av dette er statistikk, og statistikk er til for å brytes, og har ikke nødvendigvis noe å si idet spillerne trasker ut på Stamford Bridge-matta, så ta det for det det er.

Grunner til å ha tro på United:

1. United har etter hvert fått en god statistikk mot Chelsea.

Vi har spilt fem ganger mot Chelsea etter FA-cupfinalen i 2018.

• Chelsea 2-2 United
• Chelsea 0-2 United
• United 1-1 Chelsea
• United 4-0 Chelsea
• Chelsea 1-2 United

3-2-0 er en god statistikk, og under Solskjær er det 3-1-0. Solskjær har et godt overtak på Chelsea hittil. Måtte det vare.

2. Borteresultatene mot topplag er imponerende.

Hvis det var kun mot Chelsea United gjorde det godt på bortebane, så ville vi kunne avfeid det som en ren tilfeldighet, men som kjent har resultatene borte mot topplag vært gode. To januartap forandrer ikke på det.

Bortekamp mot de beste under Solskjær:

• Tottenham 0-1 United
• Arsenal 1-3 United
• Chelsea 0-2 United
• Arsenal 2-0 United
• Chelsea 1-2 United
• City 1-2 United
• Arsenal 2-0 United
• Liverpool 2-0 United
• City 0-1 United

6-0-3 i slike kamper er ikke en tilfeldighet.

3. Chelsea er ikke i særlig god form.

Chelsea har ikke vunnet noen av sine siste tre Premier League-kamper. 2-2 borte mot Leicester er ikke noe dårlig resultat, selv om heller ikke revene er i særlig god form, men 2-2 hjemme mot Arsenal var et dårlig resultat.

Ikke fordi Arsenal er et dårlig fotballag, men rett og slett fordi The Gunners fikk David Luiz utvist i det 26. minutt, i en situasjon hvor Chelsea også fikk straffe.

Før dette tapte Chelsea i Newcastle.

Våren 2016 var forrige gang Chelsea gikk fire kamper på rad uten seier. La oss håpe at det skjer igjen nå.

4. Nå er ikke problemposisjonen et problem.

Å finne en løsning i tierposisjonen har vært et problem i flere år for Manchester United, og selv de midtbanekonstellasjonane som har fungert ganske OK denne sesongen, har manglet en del offensivt.

Det er vel ingen som har fått mer kritikk enn Andreas Pereira og Jesse Lingard denne sesongen.

Mot Wolverhampton var Bruno Fernandes en del av laget, og noe av det han viste var lovende, men samtidig var det også slik at han og Andreas Pereira spilte hver sin omgang på den sentrale midtbanen, og at ingen av delene fungerte strålende.

Nå er Matic tilbake, og for en gangs skyld vil kanskje ikke United stille med Lingard eller Pereira. Noe av kritikken har vært i overkant, men prestasjonene som har blitt levert har heller ikke vært gode nok. Det hadde passet bra om Bruno for alvor slo til mot Chelsea.

5. Mandagsstatistikken mot Chelsea.

Vi tar den mest trivielle til slutt.

Opta informerer oss om at Chelsea og United møter hverandre på en mandag for 11. gang i toppdivisjonshistorien.

United har unngått tap ved de ti foregående anledningene. Statistikken er 6-4-0 i fordel United. Forrige gang var i 0-0-kampen i desember 2015.

Vi satser på at det ikke blir blåmandag denne gangen heller.

Grunner til å ikke ha tro på United:

1. United mangler nøkkelspillere.

Vi har scoret fire mål borte mot Chelsea under Ole Gunnar Solskjær, og de målene har blitt scoret av Ander Herrera, Paul Pogba og Marcus Rashford (x2).

Herrera har forlatt klubben, mens både Paul Pogba og Marcus Rashford som kjent er ute med skade en stund til. Både Pogba og Rashford har x-faktor som en kan trenge i tette toppkamper, og Rashford får Anthony Martial til å fungere vesentlig bedre også.

I tillegg til dette mangler vi Scott McTominay, som er god i slike kamper. Vi har tidligere sett på hvordan United aldri taper toppkamper med McTominay på laget, mens vi går på tap på tap i toppkamper uten ham.

2. Vi vinner nesten aldri på Stamford Bridge i ligaen.

Det er jo slik med statistikk at en kan se på ting med forskjellige innfallsvinkler. Vi har (som nevnt) en god statistikk mot Chelsea under Solskjær, men vi har bare møtt de blå i hjemmekamper og cupkamper.

På de siste 17 bortekampene mot Chelsea i ligaen, så har vi bare vunnet én (1!) gang, og det var en kamp preget av kontroversielle dommeravgjørelser (oktober 2012).

Etter det har vi spilt seks bortekamper mot Chelsea i ligaen, og har ikke vunnet en eneste av dem. Fire av disse seks kampene har blitt tap, mens vi i de to siste har vært i ferd med å vinne før vi har fått et utligningsmål mot oss på overtid.

3. Vi vinner nesten aldri begge kampene mot Chelsea.

De gangene vi slår Chelsea hjemme i ligaen, så gjør vi det ikke borte, og når vi en sjelden gang vinner på Stamford Bridge, så gjør vi det ikke på Old Trafford.

Vi har rett og slett ikke vunnet begge kampene mot Chelsea i løpet av en og samme sesong siden 1987/88-sesongen.

Den gang vant vi 3-1 hjemme (McClair, Strachan, Whiteside) før vi på Stamford Bridge vant 2-1 (Bruce, O’Brien).

4. Ligaformen hjelper ikke akkurat på selvtilliten. 

Vi har hatt noen ganske tøffe kamper hittil i 2020, og et tøft program, men fire poeng av 15 mulige er uansett en svært skuffende uttelling hittil i dette kalenderåret.

Bare Crystal Palace har tatt færre poeng i 2020. De har tatt tre poeng.

Så selv om Chelsea ikke er i form, så kan på ingen måte United sies å være det heller.

Uniteds selvtillit er ikke på topp for tida, og det er nok en viss fare for at akkurat det kan bli enda verre etter Chelsea-kampen. Det er ingen skam i å tape på Stamford Bridge isolert sett, men i denne situasjonen vil det uansett være utrolig ødeleggende.

5. Vi taper 0-2 hele tida i London.

Igjen avslutter vi med noe heller trivielt.

Dette er våre tre siste ligakamper i London og omegn (vi tar med Watford):

• Arsenal 2-0 United
• West Ham 2-0 United
• Watford 2-0 United
• Arsenal 2-0 United

Turer sørover kan godt få et annet utfall enn 0-2-tap fremover.