Disse detaljene skiller de beste fra de nest beste

Av: Øyvind Eide

Chelseas 5-4-1 (3-2-5 i angrep) mot Uniteds 4-2-3-1 – det var formasjonene i kampen.

Det ble en kamp der uavgjort var helt greit, da begge lag tok hverandre ut.

20 bortekamper uten tap er absolutt godkjent for United, men jeg har sett på noen detaljer som må på plass for å at laget kan løfte seg ytterligere.

Jeg har tatt for meg det defensive. United scorer mest i ligaen, men slipper inn for mye. Det går ikke på lagets totale evne til defensiv struktur, men hvordan spillerne løser enkelte situasjoner.

Uniteds press

Med Chelseas oppstilling offensivt i 3-2-5 får United noen valg med tanke på hvordan de vil løse presset. De bakerste 3+2 hos Chelsea står for frispillingen, slik vi ser på bildet her:

United bruker sine fremste fire til å presse i undertall 4v5. Kanten støter i ytterste stopper, spissen tar ut midterste stopper, og Fernandes går i nærmeste sentrale. Da vil United også ha et overtall bak, 6v5. Kombinert med stor aggressivitet hadde United et bra press.

Øverst i bildet nedenfor ser vi også at Shaw tar hånd om vingbacken til Chelsea. På den måten holder Rashford seg høyere i banen. Det er gunstig både for å ha kort vei til mål ved kontring, og spare krefter på lange løp hjem. Denne situasjonen gir en god fremstilling på store deler av første omgangen der Chelsea sjelden greier å bryte ned presset i særlig grad. United står godt med korte avstander i det nære presset, og tar hånd om spillerne høyt i banen.

Ved en del tilfeller sviktet presset til United. Jeg synes det er interessant å se på hvorfor det av og til svikter. Det var stort sett da det ble skapt noe som lignet farligheter for Chelsea i første omgang.

Her spiller Chelsea en støttepasning til en stopper utenfor bildet. Både Greenwood og Fernandes går frem samtidig. I tillegg er James usikker på om han skal stå inne sentralt eller gå ut i sidestopper.

Da ser vi at Chelsea får rom sentralt til to midtbanespillere. James er fortsatt på mellomdistanse, og Fernandes og Greenwood havner flatt, med rom i mellom seg. Nå er Chelsea i en posisjon United overhodet ikke ønsker de i. Chelsea kan slå fremover i banen uten press.

Uten press greier Chelsea å rulle opp angrep. I dette tilfellet ser vi at Chelsea har overtall 2v1 ute mot Shaw. Disse siderommene oppstår fordi United bruker Rashford så smalt inne, for å hjelpe til i presset der. Da det funket var det bra, men det glapp i slike anledninger som dette. Når to spillere vurderer situasjonen feil, og begge går i press.

Her ser vi et annet eksempel der presset svikter. Når United presser enda høyere er de enda en spiller i undertall fordi keeper også er involvert. Det ser vi et godt eksempel på her, da Greenwood må velge mellom keeper eller midtbanespilleren i det høye presset. I dette tilfellet burde han droppe ned noen meter, da James er oppe og sperrer vinkel for spill til keeper.

Chelsea greier da å spille seg ut til midtbanespilleren, og Greenwood havner på etterskudd. De får da to spillere som har nesten en halv bane å løpe på. Det ble ikke mange sjansene av dette, men det glapp mange nok ganger til at de fikk et par gode muligheter.

Feilene som kunne gitt baklengs

I forkant av den ekstremt gode redningen til De Gea er det noen småfeil som jeg synes er litt typisk United.

De er litt på etterskudd i avgjørende situasjoner. Her er Wan-Bissaka oppe og presser, men så blir ballen spilt inn i banen. I stedet for å falle tilbake til plassen sin, jogger han ved siden av ballfører. Det er feil nummer én. Nummer to er at dette må McTominay se, og droppe ned i rommet så Chilwell ikke får plass å løpe i.

Ingen av delene skjer, derfor blir det sprint mot eget mål. Nå er det avgjørende og få oversikt over de farligste truslene foran mål. Regelen er å dekke de nærmest ballfører, og etterlate de lengst unna ball.

Med den regelen i bakhodet burde da Lindelöf gå tettere i press. De andre må snakke med han så han kan lede innlegget mot første stolpe, der De Gea står.

Det neste er at Maguire må gå tettere i Giroud, så han kan bryte ballbanen. Shaw er sistemann, som ikke har helt oversikt og ikke greier å plassere seg. Det gjør at Chelsea får avfyrt skudd rett foran mål, og bare en feberredning redder United.

Hvorfor skal den bakre spilleren få være alene? Når lag er i undertall, slik som her, så er spilleren foran mål den farligste. Om Shaw rygger for å ta den bakre, så blir det en spiller helt alene foran mål, slik det faktisk ble i dette tilfellet. Det andre er at Shaw rekker å flytte seg 1/3 av ballbanens lengde, og derfor kunne rukket over for å ta en duell med James på bakre om den ble chippet dit. Tiden jobber alltid for forsvarende lag.

Offensive tendenser

Det var noen gode tendenser, og en trend vi har sett over tid er Shaw i angrep. Han blir stadig farligere, og bildet nedenfor viser noe av grunnen. Han kommer i sprint, med rett timing på gjennombruddsløp.

Vi ser også utfordringen Chelsea har her. Hvem skal gå i press? Hvem skal ta løpet? Spilleren i sikring har rett i det han peker backen mot Shaw, og må overta presset selv. Men dette skjer så fort, at de rekker ikke henge med.

Det neste er Uniteds vilje til å fylle på. Her trykker United hele laget til Chelsea nesten inn i målet, og det etterlater mye rom på bakre. Da skulle man helst hatt en back som kan lukte mål, og kan etterfylle i dette rommet. Det er det eneste som mangler her. Det ender en retur på 16 meter som McTominay plukker opp og skyter rett på keeper.

Konklusjon:

På generelt grunnlag løser United det defensive ganske bra.

Men det er ikke de generelle situasjonene som avgjør. Det er de avgjørende øyeblikkene, ofte de små feilene som ikke er så lett å se.

Jeg har pekt på noen her, hvor vi ser at det er små detaljer som gjør at Chelsea spiller seg forbi første pressledd. Det er små detaljer foran mål som gjør at Chelsea får avsluttet. Det er ofte disse detaljene som skille de beste fra de nest beste. De Gea redder poeng mot Chelsea, men vi har sett at han ikke gjør det hver kamp heller.

Shaw er veldig bra offensivt nå. Men er han god nok til å forsvare målet? Det er mange slik spørsmål som kan stilles. Til tross for at de holder nullen mot et av topplagene.

Det offensive har jeg ikke berørt noe særlig. Men kort oppsummert vil jeg si at disse punktene gjorde seg gjeldene:

1. James løper mye, men har liten sans for rom, både med og uten ball. Det gjør han ineffektiv.

2. Greenwood er utydelig som spiss. Cavani legger seg alltid på bakerste forsvarer, men hva gjør egentlig Greenwood?

3. United kontret bra, men greide ikke å få med siste pasning. Det er riktignok også den vanskeligste pasningen.

4. Fernandes fikk ofte godt press mot seg, av naturlige årsaker. Dette hemmet han i såpass grad at han ble litt anonym.

5. De vendte spillet for lite, der det ofte var rom motsatt.

NB! Alle bilder hentet fra TV 2.