Fem ting vi lærte av Chelsea-kampen

1. Best i de avgjørende situasjonene

Det var ikke ufortjent at United ledet 2-0 til pause, men det var ikke nødvendigvis helt naturlig at det var slik heller. United fikk kanskje godt betalt, men samtidig var det gjort taktiske grep som gjorde at United rett og slett så vel så farlige ut selv om Chelsea hadde ballen mest.

Så er det jo også slik at de aller beste spillerne ofte er avgjørende.

Paul Pogba hadde ingen stor førsteomgang rent spillemessig. Chelsea klarte tidvis å ha ganske god kontroll på franskmannen, men det hjelper jo fint lite når Pogba er best i de avgjørende situasjonene.

Først med sitt briljante innlegg til Ander Herrera, og så da han headet inn (et minst like fantastisk) Marcus Rashford-innlegg. Pogba produserer mer målpoeng enn noen gang tidligere i karrieren, og derfor er det ikke så nøye at han ikke dominerte hele kampen på Stamford Bridge. Han var nemlig best i noen utvalgte situasjoner, og det kan være nok til å vinne en fotballkamp.

Han var for øvrig også svært delaktig i kanskje det aller best bildet fra Stamford Bridge denne mandagskvelden.

2. Smalling VAR heldig

Å påstå at United vant på grunn av dommerhjelp ville nok vært en ganske meningsløs påstand. Kanskje ville en annen dommer vist ut Nemanja Matic, kanskje ikke, men det er verdt å huske at situasjonen som virkelig førte til at Chelsea-spillerne (og supporterne) ville ha serberen utvist, kom kort tid etter at han hadde fått et frispark mot seg feilaktig – det gjorde at reaksjonene var kraftigere enn de kanskje ville vært ellers.

En situasjonen vi definitivt var heldig i, var uansett Smallings holding av Rüdiger, der tyskeren åpenbart ble hindret. Ble vi reddet av Chelsea-spillerens overspill, mon tro, eller ble vi reddet av at VAR-dommer Lee Mason synes det er vanskelig å ta noen på holding når det skjer såpass mye av det…?

Ellers hadde uansett Smalling nok en god kamp, og kanskje imponerte han også Gareth Southgate litt…? Veien tilbake til landslaget er nok ganske lang for Smalling, men det hjelper på å være med på å stoppe Chelsea.

3. Leder an i FA-cupen

Ander Herrera ser ut til å elske FA-cupen.

Han har ofte sett ut til å kose seg når United har spilt mot lag nedover i ligasystemet, og har scoret begge gangene vi har besøkt Huish Park i Yeovil, og scoret også det viktige utligningsmålet da vi spilte i Preston.

De to siste FA-cup-målene hans har kommet mot Tottenham på Wembley (i fjorårets semifinale) og nå altså mot Chelsea på Stamford Bridge. Det trenger ikke å være mindre lag for at Herrera skal trives i denne turneringen.

25% av målene Herrera har scoret for United (20) har kommet i FA-cupen – samtlige på bortebane.

Han gjorde også en hel del mer enn å bare score mål i mandagens kamp. Denne mannen løper så mye – og ikke minst så riktig – at han i kamper som dette virkelig kommer til sin rett. I tillegg snakker han en del på banen, og det er ting som dette som gjør at han tidligere har blitt snakket om som en mulig fremtidig kaptein.

Kanskje er Pogba et mer sannsynlig alternativ akkurat nå, og han har en aura som Herrera ikke kan matche, men Herrera er en mer naturlig ledertype – og representerer også alltid klubben godt utenfor banen. Enn så lenge er han selvskreven på dette United-laget, og det som tidvis har vært motargumentet mot hans kapteinskandidatur, er det at han kanskje ikke nødvendigvis vil være det videre.

Kaptein eller ikke – det er alltid godt å ha flere ledere på banen, og Herrera viser seg stadig vekk frem på en god måte i slike kamper.

Det viktigste er uansett å få en ny kontrakt annonsert snart, slik at vi slipper å frykte at noe skal skjære seg der. 

4. Denne innstillingen må vi ta med oss hjem

Innsatsen på Stamford Bridge var helt utrolig, og generelt har borteformen under Ole Gunnar Solskjær vært fantastisk.

United har for tredje gang i klubbhistorien vunnet sju bortekamper på rad – det er sannelig ikke verst at Solskjær klarte dette på sine sju første bortekamper.

Tre av disse toppkampene har attpåtil vært mot topp seks-lag, så det har definitivt ikke vært en enkel vei til rekordtangering for nordmannen.

José Mourinho hadde til sammen 14 bortekamper mot Arsenal, Chelsea, Liverpool, City eller Spurs, og vant bare to av kampene. Louis van Gaal vant fire på sine elleve forsøk. Moyes vant ingen av fem.

17-2 er Uniteds målforskjell etter sju bortekamper under Solskjær. Hjemme er målforskjellen 13-7 etter seks kamper.

Joda, vi har jo møtt PSG, men alt i alt har jo hjemmemotstanden vært antatt enklere enn den vi har hatt borte.

Begge kampene vi ikke har vunnet, har vært hjemme på Old Trafford, inkludert den ene storkampen. Nå gjelder det å ta formen for storkampene på bortebane hjem til Old Trafford.

Kampen mot Liverpool betyr nemlig mye – på mange måter.

5. Det er ikke rart Sir Alex koser seg

Vi koser oss alle med oppturen United opplever nå, og det er nok få som liker seg bedre enn Sir Alex Ferguson.

Én ting er at det er en av hans gamle elever som styrer. En annen ting er at den eleven så åpenbart gjør grep av typen hans selv ville gjort – både i hvordan han håndterer spillere, hva slags ambisjoner han viser utad og også rent taktisk.

Vi ser et United hvor spillernes tempo og kreativitet står i sentrum, slik Ferguson-lagene var på sitt beste. Ellers var de taktiske grepene for å stoppe Chelseas Jorginho ikke helt ulike det Ferguson brukte mot Andrea Pirlo i 2010, og kampen mot Arsenal var fryktelig lik enkelte av Fergusons kamper på Emirates.

Ferguson storkoste seg på tribunen på Stamford Bridge, og så ut til å ha det hyggelig da han etter kampen spaserte rundt på gressmatta, og også fikk vekslet noen ord med Sánchez, McTominay og Dalot.

Det er ikke akkurat overraskande at han koser seg. Hans gamle elev har jo nå attpåtil slått et Chelsea-lag selv skotten vanligvis slet med på Stamford Bridge.

I tillegg får han til ting skotten aldri klarte.