Mine tanker etter FA-cupen

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av Uniteds kamper.

Her er hans tanker etter mandagens cupta.

Mine tanker etter Chelsea:

Det beste med mandagens kamp: Viljen!

Antonio Valencia, Marcos Rojo, Phil Jones, Ander Herrera og Marcus Rashford ga absolutt alt. Hele kampen ut. Det vitner om den sterke lagånden vi har kjent på de siste månedene, og det vil være avgjørende for om vi får en god sesongavslutning eller ikke. Med den på plass – som den virker å være – så vil det sannsynligvis bli en del moro utover. Jeg tror i alle fall det.

Jeg synes faktisk det var flere gode prestasjoner, selv om det ble en annerledes kamp før og etter utvisningen og en del av det positive de siste 65 minuttene handlet om viljen.

Vi var best de første drøye 10 minuttene, før Chelsea overtok styringen.

Det er imidlertid verdt å legge merke til at dobbelt-sjansen i 16. minutt var det eneste de egentlig skapte så lenge det var 11 mot 11.

Vi hadde altså en slags kontroll. Vi traff på inngangen. Spillerne hadde kjøpt Jose Mourinhos opplegg.

Det likte jeg godt.

Så bestemte dommer Michael Oliver seg for å avgjøre dette.

Det røde kortet var feil.

Chelsea ville også følt det blodig urettferdig om de fikk en utvist for det samme. Alle fotballfans ville følt at det urettferdig å få rødt kort for det.

Jeg mener det er nær en skandale at dommeren gir sånt i en kamp på dette nivået. Kampen hadde jo ikke vært stygg. Jo, vi var aggressive, men vi var ikke stygge.

Eden Hazard faller også lett. Han har et lavt tyngdepunkt, og går svært ofte i bakken ved minste antydning til kontakt.

Det betyr imidlertid ikke at alt som er frispark automatisk skal være gult kort.

All obstruksjon er heller ikke gult kort.

Derfor var det feil å gi Herrera hans første gule. Ja, spanjolen stopper sin bevegelse, krummer kroppen, men det var strengt idømt.

Så er han litt for sen på den andre, det er kontakt, Hazard faller (selvfølgelig), og det skulle vært frispark.

Intet mer.

Det var flere dueller senere i kampen som var klarere gule kort enn begge Herrera fikk (Cahill, Valencia), men da unnlot dommeren å dømme.

Så er det en diskusjon om Oliver hadde sagt til Chris Smalling at den neste som «tar» Hazard kommer til å få gult kort, men da er det interessant å høre at TV2s Brede Hangeland, mangeårig kaptein, aldri har hørt om noe liknende.

Hvis så stemmer betyr det også at Oliver går bort fra alle prinsipper. «Den neste…uansett…gult kort…». Det blir regelrytteri på sitt verste.

Røde kort skal gis for å fjerne de som gjør grove overtramp. Røde kort burde brukes for å fjerne Diego Costa (eller United-spillere når de velger å være like ille) fra banen da han er på sitt verste, som han ble litt ut i 2. omgang.

Røde kort skal ikke gis på grunn av regelrytteri, som her.

Som dommer må man bruke skjønn. Ander Herrera fortjente ikke å bli utvist. Kampen fortjente ikke å bli ødelagt.

Man kan si at Ander Herrera, med gult kort i lomma allerede, burde holdt seg unna. Ha ga dommeren sjansen til å gi rødt, og da får han skylde seg selv. Jeg skjønner argumentet, jeg har brukt det i andre sammenheng selv, men samtidig er fotball en kontaktsport. Det må være mulig å gå i dueller selv med et gult kort, men det var intet ondsinnet eller stygt i det andre gule kortet.

Vi vet alle at atskillig verre taklinger skjer i de fleste andre kamper uten at dommere velger å ta en «Oliver».

Så ble det en ren forsvarskamp etter det.

Personlig synes jeg vi falt litt for langt ned, men det er vanskelig å være for kritisk. Hadde vi forsøkt å stå høyere så hadde Chelsea kanskje bare avgjort tidligere. Hadde vi satset offensivt før 85. minutt ville alt kanskje bare vært over før.

Det var vel en grunn til at vi ble så dype. Sannsynlig var Chelsea rett og slett altfor gode for oss med én mann mer.

Det tåler jeg fint.

Vi kunne jo også tapt med 11 mot 11, men det får vi aldri vite etter Olivers inngripen.

Hadde dommeren gitt det til en Chelsea-spiller så ville jeg tenkt det samme. At det var direkte feil.

Heldigvis var dette den minst viktige av de tre turneringene som var igjen.

Det ville uansett også blitt vanskelig å gå helt til topps, siden Spurs, City og Arsenal var de tre som allerede var klare for semifinale.

Jeg var litt delt inni meg da vi jaktet 1-1 i sluttminuttene. Ville jeg ha ekstraomganger om vi fikk det? Jeg ville gjerne slå Chelsea, men det sier seg selv at det blir knalltøft å levere på topp både mot Rostov om to dager og så på ny borte mot Middlesbrough bare to og en halv dag etter det igjen (tidligkamp søndag). Ekstraomganger mandag kveld stod ikke øverst på ønskelista mi.

Spurs, City og Arsenal får i alle fall nå én kamp ekstra på tampen av sesongen, noe om kanskje kan være en fordel for oss i ligainnspurten. Mentalt så er det tungt å prestere hver eneste gang. Uhell og poengtap skjer, og nå er det en ekstra sjanse for at motstanderne også går på en smell, all den tid jeg forventer at de spiller med toppede lag i FA-cupsemifinalene.

Jeg tar det også for gitt at vi fremstår ekstremt revansjesugent allerede mot Rostov torsdag, og så igjen mot Middlesbrough og WBA i de to neste kampene der. Fordi jeg tror Jose Mourinho er flink til å trykke på de rette knappene.

Jeg ble fascinert av Mourinhos skryt til Paul Pogba etter kampen, all den tid det var åpenbart at han var en av våre dårligste. Man kan vel gi ham «ok» for innsatsen med 11 mot 11, men godt under pari for den etterpå. Så forstår alle at Mourinho forsøker å bygge ham opp, men jeg følte denne prestasjonen ble såpass svak at forsøket på oppbygging ble nesten pinlig gjennomsiktig. Men hva vet vel jeg – som aldri en gang har pratet med Pogba. Kanskje er det akkurat det den franske 23-åringen trenger.

Jeg regner med at Mourinho vet det mye bedre enn meg.

Paul Pogba er heller ikke en defensiv midtbanespiller, slik han ble utover i denne kampen.

Paul Pogba har også vært ganske så god i en del kamper. Samtidig som han har vært middels eller svak i en del kamper. Selvsagt skulle vi ønsket mer. Vi håpet på mer. Det kunne absolutt vært bedre. Likevel, med litt stang inn hadde han vel nettet nærmere 15 mål denne sesongen, noe som ville vært strålende. Det er bare noen uker siden han og Zlatan var nesten telepatiske til hverandre. Selv om han nå har et par dårlige kamper bak seg så er det ingen grunn til å begynne med korttids-hukommelse.

Pogba har også spilt så godt som hver kamp hele sesongen, uten avbrudd, og han har gjort det etter en lang sommer med fotball-EM til siste slutt. Belastningen har vært knalltøff. Så har han skiftet land, by, trenere, treningsmetoder, medspillere, system, ja, egentlig det meste.

Mange er opptatt av Pogbas pris. Jeg er ikke det. Paul Pogba er en spiller vi kan vinne Champions League med. Det er ganske mange andre spillere i troppen som jeg er usikker på om jeg kan si det samme om. Ja, vi kunne hentet Kante eller andre for en atskillig billigere penge, men jeg føler meg fortsatt sikker på at Pogba blir en topp investering.

Så liker jeg allerede tanken på neste sesong, hvor den nåværende troppen får tilført minst to-tre nye toppspillere, samt at noen av de nåværende, med begrensninger, forsvinner ut. Vi har en drøss med kvalitetsspillere allerede, og de ser ut som om samholdet er bra. Det ser ut som om de trekker i samme retning. Og neste år blir stallen altså enda bedre. Søt musikk, rett og slett.

Jeg tror helt ærlig at vi er på vei mot noe veldig, veldig bra igjen.

Derfor kommer jeg ikke til å bruke lang tid på Chelsea eller Michael Oliver etter at denne saken er publisert.

Det viktigste – fremtiden –  ser nemlig bra ut. I alle fall i mine øyne.