Mine tanker etter 0-0

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriblerier etter Chelsea-kampen.

Dommen:

Det er fortsatt mye å gå på offensivt. Det var upresist og lite kreativt. Det ble i store perioder også litt tynt lengst framme, fordi United, som Chelsea, ikke ville tømme seg bakover på banen. Min største frustrasjon var imidlertid det upresise pasningsspillet. For ofte rotet United (og Chelsea) bort ballen upresset. Det må bli bedre.

Jeg har ikke én eneste Chelsea-sjanse på blokka i kampen. Jeg har riktignok bare én United-sjanse, da Danny Welbeck vendte opp i feltet bare for å skyte over fra 13-14 meter og det er selvsagt ikke hva vi United-fans er vant til eller ønsker på hjemmebane.

Men tenk tilbake til kampene mot Chelsea i fjor. Vi trøblet fælt mot dem. Selv i hjemmekampen i FA-cupen, da vi ledet 2-0, så var det så vidt vi klarte å overleve da Chelsea kjørte på etter hvilen. Spillere som Eden Hazard og Juan Mata hadde tidvis lekestue, og jeg satt flere ganger med hjertet i halsen. Den samme følelsen hadde jeg i perioder på Stamford Bridge, da vi til slutt vant 3-2 etter at vi fikk avslutte med 11 mot 9 spillere.

Mandag ble Hazard, som jeg selv regner som en av Premier Leagues aller, aller beste spillere, tatt helt ut av kampen, Mata var aldri med og det eneste Chelsea hadde å by på var et par langskudd fra Oscar.

Jeg var faktisk aldri bekymret.

Velger man en ekstremt positiv inngang, så står United nå med fire poeng etter to kamper. Husker du bortekampen mot Swansea og hjemmekampen mot Chelsea i fjor? Da tok vi ett poeng på de samme kampene. Det er også en klar forbedring.

Det er også viktig å påpeke at det var Chelsea og Jose Mourinho som var negative. Det var de som langt på vei kun var interessert i å holde nullen (de håpet selvsagt også på et lykketreff på en kontring), mens United gikk til kampen med tre spisser og forsøkte å spille en «normal» kamp selv om de ikke maktet å bryte ned London-laget.

Som fans har vi to valg: Vi kan klage på mangelen på offensivt spill eller så kan vi si at vi har fått en ny manager etter 26 år, en ny administrerende direktør og godta at ting kan ta litt tid. Likevel har United en storseier og en bunnsolid kamp mot en annen gullkandidat bak seg. Det er MER enn godkjent i min bok.

[poll id=»19″]Og tenk på hvor bra det blir når det plutselig stemmer offensivt…

Ekstra pluss til:

Tom Cleverley: Jeg synes han gjorde en fremragende jobb, og det var hans beste kamp på ganske så lenge. Han kriget, vant dueller, var viktig i gjenvinningen og traff også med pasningene, selv om han sjelden slapp seg altfor langt frem på banen.

Nemanja Vidic: Feilfri. Rett og slett. Og ekstremt viktig for forsvarsspillet vårt. Jeg kan ta med Rio her, fordi de to er en velfungerende enhet.

Wayne Rooney: Meget god. Banens beste offensive spiller. Robin van Persie hadde en sjeldent stille dag, da United, som tidligere nevnt, slet litt fremover på banen. Rooney fant imidlertid en masse rom i sin frie rolle, stod på kampen ut og skal ha en masse skryt for innsatsen sin. Jeg hadde ikke trodd han skulle være så god, og han fikk også 90 minutter. Det blir viktig  for den videre sesongen, hvis han blir.

Jeg sier hvis for det er klart for alle at han ikke er fornøyd. Når så du sist Rooney smile? Jeg kan ikke huske at jeg så det mandag eller mot Swansea. United selger garantert ikke til Chelsea, men jeg er meget spent på hva som skjer det neste uka, da Rooney kan være en brikke United bruker for å få til avtaler med andre lag.

Det beste med det hele: United har en klassespiller hvis han blir, en klassespiller som nok vil gi sitt beste uansett, og hvis han drar så er jeg sikker på at troppen likevel vil være forsterket slik at man ikke vil savne ham nevneverdig.

Det som ikke var så bra:

Danny Welbeck ble «ofret» ut på venstrekanten for å gi plass til Rooney, og hadde ingen stor kamp selv om arbeidsforholdene var vanskelige mot et Chelsea-lag som nesten utelukkende var kommet for å holde nullen. Rooney var god, men vi vet vel alle at selv om Welbeck KAN gjøre en jobb på venstrekanten så er han som oftest best i midten. Synes sånn sett litt synd på ham, og det ble som sagt ikke noe enklere av at Chelsea kom til United for å forsvare seg på egen halvdel med masse folk. Hele tiden.

Høyresiden offensivt: Jeg har ingenting å utsette på Phil Jones og Antonio Valencia i det defensive arbeidet. Jones var veldig god mot Hazard, som er en superspiller. Valencia er også glimrende til å bruke sin enorme styrke, og vant også en del hodedueller. Offensivt er det imidlertid ikke like bra. Jones er egentlig midtstopper, og det blir ekstremt synlig når han skal slå innlegg, selv om han som alltid er ekstremt hissig på å bidra offensivt. Valencia er dessverre litt for redd i å utfordre når han nærmer seg motstandernes 16-meter, og vendte vel hjemover eller inn i banen 19 av 20 ganger mandag kveld.

Carricks offensive pasninger: Carrick er fantastisk i sin rolle, og løste den også forbilledlig mandag. Likevel var det én ting som han gjorde seg bemerket med i fjor, og det var de offensive pasningene, gjerne slått på ett touch, forbi ledd og som var ekstremt treffsikre. Den delen av spillet har ikke Carrick helt funnet nå i sesongstarten, men det vil gi United enda en dimensjon når det kommer. For det gjør det…

De jeg savnet:

Shinji Kagawa og Wilfried Zaha.

Kagawa har, som tidligere nevnt, hatt en vanskelig sommer. Han fikk tre ukers ferie etter Confederations Cup. Så måtte han være med i Japan grunnet Uniteds avtaler med arrangører og sponsorer der. Så ble det nok en ukes ferie, så to uker med United før han brukte mesteparten av en uka på å reise tilbake til Japan igjen for en landskamp mot Uruguay. Så har han hatt én uke med laget igjen før denne kampen.

Poenget: Det har vært mye start-stopp på sommerens hans, men personlig skulle jeg gjerne sett ham på tampen av kampen mot Chelsea. Selv om det ikke var veldig mye rom er det så mye kvalitet i en bra Kagawa at jeg hadde ønsket at han fikk noen minutter. United skrek etter litt ekstra kreativitet, og vi vet alle at Kagawa kan gi det. Jeg tror imidlertid ikke man skal overreagere og være bekymret. Kagawa kommer til å få spilletid, men jeg tror han matches litt forsiktig etter en så spesiell sommer.

Når det gjelder Zaha skulle jeg ønsket å se ham komme innpå fra benken. Mandagens kamp skrek som skrevet etter det uforutsigbare og kreative lengst fram på banen. Det kunne Zaha gitt i sluttfasen, da spillerne ble slitne. Jeg tror heller ikke United ville blitt såpass svekket defensivt med ham at det ville vært galt å prøve ham.

Nani og Chicharito: Begge er fortsatt skadet, og i den grad begge blir i United også etter kommende uke, så tok jeg meg i å savne dem mot Chelsea. Slik jeg husker dem på sitt beste. Chicharito scorer jo alltid mot London-laget, og som mange andre håper jeg David Moyes kan få ut det Sir Alex ikke maktet å få ut av Nani i fjor, og da tenker jeg på oftere toppnivå og høyere bunnivå. Altså en mer stabilt god Nani.

Det eneste jeg vet er at United jobber hardt for å få inn noen. Men noen er ikke en unggutt til troppen. Noen er en verdensklassespiller. Om de klarer det? Vi kan bare vente og se. Vi har vel alle begynt å miste håpet, men utelukk ikke en dominoeffekt hvis for eksempel Gareth Bale ender i Real Madrid.

Jeg må imidlertid si at selv om det nok stemmer at United har forhørt seg om Bale, så kan jeg ikke se at han ender hos oss. Jeg tror Bale er såpass klar for Real Madrid at United og eventuelt andre interessenter kun brukes av Tottenham for at de skal få sikret seg best mulig avtale med Real.

Som vanlig, vær gjerne uenig eller enig. Jeg leser alltid kommentarfeltet med stor interesse.