Dommeren som klapret tenner

Iskald vei mot FA-cupfinale

Riktignok begynner det å bli en stund siden det skjedde. Datoen var 6. mars 1909, og Manchester United dro det forholdsvis korte stykket fra Bank Street i Clayton til Turf Moor i Burnley. Der skulle manager Ernest Mangnalls gutter kjempe mot hjemmefansens vinrøde helter om retten til avansement til FA-cupens 5. runde.

Spørsmålet var imidlertid om det i det hele tatt ville bli kamp? Det var nemlig en iskald lørdags ettermiddag i Lancashire. Vinteren, den de fleste uken før hadde regnet med at de omsider var blitt kvitt, var tilbake for fullt. Snøen lavet ned, banen var isete og knallhard, og gradestokken; vel, den var i det grinete hjørnet.

Det manglet ikke på advarsler mot å sette kampen gang, men dagens dommer – den unge og lovende pipeblåseren Mr. Herbert Bamlett, var fast bestemt på å forsøke. Det skulle han få angre på.

Burnley i ledelsen

Til tross for de ugjestmilde værforholdene hadde hele 15.471 forfrosne lancashire’ianere bitt tennene sammen og vandret i flokk og følge til Turf Moor. Disse hutrende, tapre individene fortjente selvsagt noe å varme seg på, og de fikk det etter et kvarter med snubleføtter og fotballparodi. Da svarte hjemmelagets Ogden på bønnene fra tribunene. Han steg til værs så lang han var og headet ballen forbi United-keeper Harry Moger.

Utover i oppgjøret var det lite som tydet på at favorittene fra storbyen ville klare å svare på Burnleys ledermål. Tvert imot var det vertenes 2. divisjonsspillere som førte 4. rundeoppgjøret på glattisen. Faktisk var de mye nærmere 2-0 enn United var 1-1, ikke minst illustrert ved målscorer Ogden. Han traff stolpen med et kanonskudd Moger ikke ville hatt et fnugg av mulighet til å avverge.

Ligamesterne fra 1908 var rett og slett ikke til å kjenne igjen. Selv om de utover i 2. omgang presset på i medvinden, ble det knapt skapt målsjanser. Avslutningene som kom tok Burnley-keeper Dawson seg av med relativ enkelhet. Ikke en gang datidens Wayne Rooney, Uniteds toppscorer Sandy Turnbull, var til å stole på. Vanligvis var han dødelig treffsikker, men på denne polarettermiddagen i Lancashire hadde heller ikke han stilt inn siktet. Det hele virket håpløst. Var Manchester United virkelig på vei ut av FA-cupen? Og det mot en middelmådighet fra 2. divisjon?

Charlie Roberts tar grep…

Heldigvis(!) ble værfoldene om mulig enda verre ettersom tiden gikk. Det var knapt mulig å se hverandre mellom snøbygene, og vinden ulte stadig høyere rundt ørene på dommertrioen og de øvrige 22 stivfrosne aktørene. Til slutt ble det for mye for United-kaptein Charlie Roberts. Dermed henvendte han seg til dommer Herbert Bamlett for å få høre hans mening om fotballspill under omstendigheter som dette. Det gjensto fortsatt 18 minutter av oppgjøret, men hjemmelagets blåfrosne tilhengere øynet fortsatt muligheten til avansement. Det var bare det at Roberts’ ord åpenbart hadde funnet en passasje mellom isblokkene i Bamletts indre øre. Etter en kort rådslagning med sine to linjemenn, besluttet kamplederen omsider å avbryte oppgjøret. Men til det trengte han hjelp…

…og Roberts blåser av

Omkamp, avansement og cuptriumf

Ny kamp ble arrangert fire dager senere på samme arena. Ved denne anledningen vant United 3-2 og avanserte senere helt til finalen på Crystal Palace i London. Der ble Bristol City beseiret med 1-0, men det er en helt annen historie.

Hvem vet, kanskje ville ikke United ha kunnet feire sitt første FA-cupmesterskap i 1909 om dommer Herbert Bamlett hadde vært utstyrt med polvotter og lange underbukser, den iskalde marsdagen for 103 år siden?

P.S:

I april 1927 — 18 år etter begivenhetene på Turf Moor, ble kampleder Herbert Bamlett utnevnt til manager for Manchester United!