Ny spalte fra Andy Mitten

Norsk versjon:

– Har du sett dette? spurte en venn, en Manchester City-supporter, nylig i en email.

Jeg klikket på lenken, og forventet egentlig bare en kjedelig nettspøk om United.

I stedet var det en lenke om vinnermedaljen min kjære onkel Charlie (Mitten) vant i Charity Shield i 1948. Den ble auksjonert bort via Bonhams i Chester 5. oktober, og den forventede prisen var 600-800 pund. Jeg sjekket medaljens historie, og fant ut at den var forsøkt solgt på auksjon to ganger tidligere i år. Første gang var listeprisen 3-4.000 pund, andre gang 1.500-2.000 pund.

Ingen av budene var imidlertid i nærheten av de prisene.

Jeg så nærmere på medaljen,og den hadde “Charles Mitten” gravert inn på baksiden og var laget av ni karat gull. Jeg tok et par telefoner, én til en ekspert på sånt som dette, og han bekreftet at den var ekte. Jeg tok også en telefon til Charlies sønn – som også heter Charlie – for å finne ut hva han visste. For alt jeg visste så var det han som solgte medaljen for å få inn litt penger.

Charlie Junior visste imidlertid ingenting om medaljen eller hvem som solgte den. Den eneste medaljen han eide var den som virkelig betydde noe – seiersmedaljen fra FA-cupen i 1948.

Selv hadde jeg fått låne den medaljen med meg til skolen bare 13 år gammel. Jeg viste den til kompisene mine, som egentlig ikke var så veldig interessert. Fysikklæreren min derimot, han hadde fulgt United siden krigens dager, så på medaljen, kjente på den, før han forsvant inn i sin egen verden samtidig som tankene gikk tilbake til Wembley i mai 1948, da United slo Blackpool 4-2 i det som da ble vurdert som tidenes beste FA-cupfinale. Charlie hadde storspilt i kampen, og fysikktimen vår ble utsatt i fem minutter før læreren kom til seg selv igjen og startet undervisningen.

– Pappa sa at jeg skulle selge FA-cupmedaljen før han døde (i 2002), sa Charlie.

– Jeg er blitt fortalt at den er verdt 8-10.000 pund, men jeg kommer ikke til å selge den. Pappa brydde seg imidlertid ikke om sånne ting. Han ga blant annet fra seg drakta han brukte på Wembley til Uniteds museum, fortsattte han.

Jeg fortalte Charlie Junior om Charity Shield-medaljen, og at jeg kom til å by på den for å få den tilbake til familien. Grensa mi var 1.000 pund.

Det var hundrevis av gamle sportseffekter til salgs på auksjonen i Chester, inkludert mange om Manchester United. En serievinnermedalje fra 1956, som tilhørte keeper Ray Wood, var til salgs for 4-6.000 pund. En medalje fra FA-cupfinalen i 1963, som hadde tilhørt Tony Dunne, hadde en forventet salgspris på 8-10.000 pund. Dunne solgte også vinnermedaljen fra serien i 1964/65, og datteren forklarte at pengene ville gå til familiens beste siden Dunne ikke hadde noe økonomisk å vise til etter karrieren sin. Hvem kan egentlig anklage ham for å ta vare på familien sin?

Jeg synes likevel det er trist at de fleste fotballspillere ikke bryr seg om medaljene sine. Jeg har intervjuet en rekke spillere som ikke en gang aner hvor medaljene er. Nicky Butt tror medaljene er i en bag på et loft et eller annet sted. Andrew Cole aner ikke, ei heller Jordi Cruyff.

Jeg kan imidlertid ikke kritisere altfor mye. Charlie ga meg en gang kampprogrammet fra en kamp United spilte mot Linfield i 1948. Det er verdt 500 pund – selv om jeg ikke ville selge det.

Men vet du hva?

Jeg har ikke klart å finne det på mange år.

Jeg bød til slutt på Charlies medalje, og med tanke på medaljens tidligere auksjonshistorie så trodde jeg at jeg ville få den for mindre enn grensa mi på tusen pund, men selvfølgelig, det var ikke nok. Den gikk for 1.125 pund.

Jeg håper den nye eieren tar vare på den.

Andy Mitten-column in english:

“Have you seen this?” asked a friend, a Manchester City supporter, in a recent email. I clicked on the a half expecting some boring internet joke about United. Instead, it was a a to my Uncle Charlie’s 1948 Charity Shield winner’s medal. It was being auctioned at Bonham’s in Chester on October 5th and the expected bid price was £600-800. I looked into the history of the medal and saw that it had twice been up for auction this year, first with a list price of £3-4,000 and then later £1,500 – 2,000. Nobody bid close to those amounts, if at all.

I looked at the medal closely and it had ‘Charles Mitten’ engraved on the back of the 9 carat gold medal. Intrigued, I made a few phone calls, one to a memorabilia expert who confirmed that it was genuine. And one to Charlie’s son – also called Charlie – to see what he knew. For all I knew he could have been selling the medal to raise money.

Charlie jnr told me that he knew nothing of the medal and had no idea who was selling it. The only medal he had was the one that mattered, his father’s 1948 FA Cup winner’s medal.

I’d been entrusted with that FA Cup medal to take into school as a 13-year-old. I showed it my class mates and they were not so interested. My physics teacher most definitely was, though. He’d watched United since the war and looked at the medal and touched it. He became lost in his own sentimental world as his mind slipped back to Wembley in May 1948 when United beat Blackpool 4-2 in what was then considered the greatest ever cup final. Charlie had starred in the game. Our physics lesson was delayed by five minutes before the teacher regained his composure and started to teach.

“Dad told me to sell the FA Cup medal before he died (in 2002),” said Charlie. “I’m told it is worth £8,000-10,000 but I’m not going to sell it. Dad was unsentimental about such things. He gave his shirt which he wore at Wembley to the United museum.”

I told Charlie jnr about the Charity Shield medal and that I was going to bid for it to get it back in the family. I would set a limit of £1,000.

There were hundreds of other items of sporting memorabilia up for auction at Chester, including several Manchester United ones.

A division one winner’s medal awarded to goalkeeper Ray Wood in 1956 was up for £4,000-£6,000. A 1963 FA Cup Final medal awarded to United’s Tony Dunne was expected to reach £8,000-10,000. Dunne was also selling his 1964-65 division one winners’ medal. His daughter explained that the money would be put to good use by the family and given that Tony Dunne didn’t have much to show financially from his career, who can blame him for wanting to look after his family?

I still find it sad that most footballers are unsentimental about their medals. I’ve interviewed countless players who don’t actually know where their medals are. Nicky Butt thinks his are in a plastic bag in the loft somewhere, Andrew Cole doesn’t have a clue, nor does Jordi Cruyff.

I can’t criticise too much. Charlie gave me a match programme from a game United played against Linfield in 1948. It’s worth £500 – not that I would sell it. You know what? I’ve not been able to find it for years.

I bid for Charlie’s medal and given the recent auction history, I was confident of getting it for less than my £1,000 limit. Alas, the bid wasn’t enough and it went for £1,125.

I hope the new owner looks after it.