United slo Villarreal 2-1 etter en høydramatisk kamp på Old Trafford onsdag kveld.
Dette er kampkommentaren til Dag Langerød.
Selvfølgelig ble det Ronaldo
Jeg hadde skrevet noen linjer om at han ikke hadde vært så god. Noen minutter før slutt så diskuterte jeg kort med sidemannen om han faktisk burde være den som ble tatt av da United gjorde de siste byttene, men selvsagt kan man ikke bytte ut Cristiano Ronaldo i sluttminuttene av en viktig kamp.
Annonse
Så avgjorde han i stedet det som ble en utrolig kamp.
Jeg så det hele fra pressetribunen på Old Trafford, og jeg må legge til: For en vanvittig opplevelse å se Ronaldo score og Old Trafford eksplodere.
Seirer som denne – og den mot West Ham – er de beste seirene.
McFred-kritikerne fikk det de ønsket
Ut med Fred.
Inn med en ekstra angrepsspiller i Jadon Sancho.
Bare én defensiv midtbanespiller i Scott McTominay.
Pogba, Greenwood, Fernandes, Sancho og Ronaldo alle på høstjakt offensivt.
Annonse
United spilte én mot én over store deler i backrekka – også med Alex Telles og Diogo Dalot mot Villarreals gode kantspillere.
På min blokk ga det to United-sjanser før pause, og fem sjanser pluss en gigantisk overgangsmulighet 2 mot 1 for Villarreal motsatt vei. Egentlig 2-6, altså.
Det så ikke bra ut.
Da baklengsmålet kom tidlig i 2. omgang var det egentlig som forventet.
0-1-målet
Varane var ute av leddet. (edit: Stod først feilaktig Dalot)
Villarreal spilte seg forbi den sentrale midtbanen, kom fire mot tre og til et innlegg. Victor Lindelöf klarte aldri å ta ut løpet foran mål og dermed enkelt 0-1.
Som skrevet – som forventet akkurat da i kampen.
Annonse
Men læring gjør «mester»?
United ble nemlig bedre etter pause.
Villarreals mål var lagets eneste sjanse frem til 86. minutt etter hvilen, selv om de også fikk en annen overgang tre mot tre.
United angrep fortsatt med mange folk, det så fortsatt ganske gung ho ut, men det var bittelitt mer kontrollert.
2-6 i sjanser og 0-0 før pause før pause ble til 4-2 i sjanser og 2-1 i mål etter pause.
Ønsker vi mer av dette her? Ja, vi gjør jo det.
Kanskje er jeg revet med etter den avslutningen, men hvis man får justert litt av det defensive så var det aldri tvil om at United ville angripe onsdag – selv om de slet spesielt før pause.
Ta denne United-offensiven og sett inn Shaw og Wan-Bissaka på backene. Det er ikke uinteressant.
Dalot og Telles
Det er lett å ta Diogo Dalot for 1. omgangen. Fire ganger kom Villarreal til sjanser eller muligheter etter å ha tatt seg forbi ham.
Dalot spilte av og til som en slags vingback – foran resten av backleddet.
Annonse
Alex Telles kom bedre ut av det. Villarreal skapte kun én mulighet etter en feilvurdering fra hans side.
Så scoret han også et flott mål etter hvilen.
Brassen reddet også United fra baklengs etter en vill situasjon i eget felt fire minutter før full tid.
Selvsagt burde Dalot gjort det bedre i noen av de situasjonene de første 45, men samtidig mener jeg, fra pressetribunen på Old Trafford, at hele United må ta skylda for dette.
Laget stod enormt høyt, solgte seg ofte med fem av elleve spillere og etterlot Dalot og Telles – to mann som må sies å være de svake kortene – alene. Det også mot det alle visste var to gode Villarreal-kantspillere.
Seier etter fem uavgjort
Etter to United-tap på rad så ble det seier. Det er bare en gang United har tapt tre strake kamper under Solskjær og det var samme sesong som han kom inn.
Etter fem strake uavgjort ved ordinær tid mot Villarreal kom også seieren – og hevnen for Europa League-finaletapet.
Dette var også Villarreals første tap i ordinær tid denne sesongen – til tross for kamper mot Chelsea, Atletico Madrid og Real Madrid.
Og ellers:
David de Gea – skal vi kalle ham en av verdens beste keepere igjen?
Jadon Sancho – Dette var litt mer den Sancho vi har ventet på. I alle fall i glimt.
Annonse
Bruno Fernandes – For en motor det er på den mannen. Det er ikke rart at han var sliten på tampen av forrige sesong.
Ole Gunnar Solskjær – Han blir nok ikke noe mindre omdiskutert, men angrepsviljen i laguttaket og byttene er det umulig å ta ham på. Ole’s at the wheel runget også en del rundt Old Trafford, selv om det selvsagt er «Viva Ronaldo» som runger når jeg skriver dette.