Min «vanlige» jobb er å hjelpe bedrifter med kommunikasjonen deres, og nylig innebar det å jobbe med rugby-klubben Saracens i en sak som ble slått stort opp i britisk presse. Det kom nemlig en avgjørelse om at de hadde brutt ligaens lønnstak.
I den saken fikk jeg et innblikk langt inn i alt som skjer med en klubb når en slik avgjørelse kommer, en avgjørelse som har mange likhetstrekk med det som nå skjedde med City.
Jeg kan selvsagt ikke snakke om Saracens-avgjørelsen, sånn er det bare, men jeg tenkte jeg skal forsøke å se på hva som nå er et mulig scenario i City-saken.
Annonse
Det første: Hvordan man nå reagerer handler i stor grad om stammekultur – altså, hvilket lag man holder med eller hvilken side man er på. City har selvsagt benektet alle mulige feil, og de fleste City-supporterne vil automatisk ta klubbens side.
STAMMETILHØRIGHET: En sterk kraft innen fotballen. Her United-supportere etter mål på Etihad.
Men det er en annen ting som også er viktig her: City MÅ faktisk benekte det.
Å innrømme bare noe av dette vil kunne få store konsekvenser, ikke bare for fotballklubben, men også for myndighetene. De må rett og slett nekte for dette hele veien selv om de rent rettslig skulle mene at de ikke har en sjanse under ankeprosessen.
Citys uttalelse var helt som ventet.
Den handlet ikke om å utfordre detaljene og fakta i saken, men handlet i større grad om å fortelle en versjon om konspirasjon og heksejakt.
Om dette skulle endre seg handler det i så fall om at de innser at det er bedre å få lagt denne saken bak seg enn å la den surre og gå lenge.
Uansett hva som videre skjer så vil nemlig alle senere diskusjoner og saker om City omtales med dette bakteppet, altså at de har brutt økonomisk fair play. Det handler om trofeer klubben allerede har vunnet og senere resultater.
Hvis de trenerer hele saksgangen i for eksempel to år så betyr det faktisk to år til hvor alt klubben gjør vil bli omtalt med dette bakteppet.
Annonse
Gjør de det så vil det også kunne bety totalt fire år (to år trenering pluss to års utestengelse) med spørsmål om spillere faktisk vil til klubben eller også vil forlate klubben. En spiller vil selvsagt heller ikke gå til City i sommer bare fordi de vet at utestengelsen muligens først starter om ett år.
PEP GUARDIOLA: Mye å tenke på nå.
Det som også er avgjørende er hva som nå skjer i garderoben.
Jeg er ikke i tvil om at spillerne, i alle fall nå i starten, vil bli forent av dette. De vil sitte med følelsen av at alt de har gjort er å levere briljant fotball og fremstå mer samlet i en periode hvor det blir stilt spørsmålstegn rundt klubben.
Samtidig, internt, så vet Pep Guardiola at adrenalin og sinne kun får deg et lite stykke på veien.
Dette kan hjelpe i én måned, men etter det blir det vanskeligere. Spesielt når resultatene egentlig ikke betyr så mye. De kommer jo ikke til å vinne ligaen, og de kommer heller ikke til å falle utenfor topp fire – men topp fire betyr altså ikke at de nødvendigvis får spille i Europa.
Normalt så sier man også at spillere leverer som best i en kultur med sikkerhet og stabilitet. Sånn sett så hjelper dette lite.
For hva nå? Begynner de å lure på om de må selges? Vil de kanskje selv dra fra City for å være sikret Champions League-spill et annet sted? Hvordan takler de all negativiteten – og at ingen egentlig bryr seg om de faktisk vinner en kamp?
Noen av spillerne vil også ha agenter som er proaktive. Begynner disse å se på alternative klubber for spillerne sine, i tilfelle de blir transferlistet? Og hvis så – når begynner spillere å ha fokus et annet sted?
Annonse
Dette handler også om å ta ansvar.
Vil Sjeik Mansour eller andre City-topper stille seg foran TV-kameraene og bli ansiktet utad for alt dette?
Jeg tviler på det.
Samtidig så har spillerne – og manageren – ansvar via sine kontrakter om å avholde pressekonferanser og møte media både før og etter kamper. De kommer til å bli pepret med spørsmål om dette. Hvordan slår det ut? Vil de føle seg ubeskyttet og overlatt til seg selv av sjefene sine?
Hva vil en spiller tenke når han om og om igjen blir spurt om han føler at trofeene de har vunnet nå er verdiløse? Familiene og agentene vil i alle fall ikke like dette.
Sånn sett så blir det fort en negativ spiral av dette.
Sponsorene blir nervøse, spillerne vil altså kjenne på det hele, ryktet deres får seg også en smell og hvis City bestemmer seg for å anke dette så vil denne smerten bare forlenges.
I tillegg så har man Premier League og konsekvensene der – siden reglene City har brutt også gjelder i England.
Der vil det nok til en viss grad handle om hvor sinte de andre klubbene er over dette. Glem nemlig ikke at de 20 Premier League-klubbene er aksjeeiere i ligaen. Hvis mer enn halvparten av dem er sinte på dette så kan det føre til store konsekvenser også i Premier League.
HVA NÅ I PREMIER LEAGUE: Reglene City er anklaget for å bryte gjelder jo også i hjemlig liga.
City og supporterne kan kjenne på bitterheten i denne saken, men frem til de er villig til å gå ansikt til ansikt mot anklagene punkt for punkt og så er villig til å bevise i en rettssal at UEFA tar feil så vil denne saken surre og gå videre.
Vi vet fortsatt ikke om anken vil utsette starten på utestengelsen, men for å ta et annet eksempel. Utestengelsene av russiske idrettsutøvere starter ikke før ankeprosessen er over hos den internasjonale voldgiftsretten for sport, men samtidig er det andre eksempler som skiller seg fra disse.
Annonse
Det kan også hende at ankeprosessen er over i god tid før neste sesong starter.
Annonse
Det som er sikkert er at om utestengelsen gjelder allerede fra høsten av så er det topp fem som gjelder for United for å komme seg inn i Champions League.
Kanskje vil det være bedre for United om utestengelsen først slår inn om for eksempel ett år – siden jeg ser for meg at United vil være bedre neste sesong enn i denne.
Alt som nå skjer åpner selvsagt også for en større debatt om eierskap innen fotballen.
Chelsea tjente åpenbart på flommen av penger de mottok fra Roman Abramovitsj, men har ikke klart å matche det hele veien med suksess. City har hatt jevnlig med suksess, men det virker nå som om de har gjort det via juks.
Så har man andre klubber, for eksempel Leicester, Wolverhampton og smertefullt nok også Liverpool, som har bygget noe som er mer bærekraftig på egen hånd. Hvis City nå kollapser så kan man si at de andre hadde en bedre strategi.
United vil også være opptatt av akkurat det argumentet, selv om vi akkurat nå ikke har spesielt mye å juble for.
Likevel, at Liverpool har kapitalistiske amerikanske eiere og en modell som handler om å leve av det man faktisk har, så viser det at den måten å jobbe på faktisk kan bety noe annet enn skuffelse.
For United så er utviklingen uansett enda et insentiv til å komme tilbake på vinnersporet, da en plass i Champions League nå muligens blir lettere å få kloa i. Spillerne har nå fått litt hvile, og andre, som Rashford og McTominay, er snart på vei tilbake fra skade. Derfor bør City-utestengelsen egentlig fungere som godt nytt for alle på Old Trafford.
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål.
