– Jeg burde ledet ved eksempel

Ryan Giggs skriver for Daily Telegraph, og i lørdagens spalte skriver han om sitt første møte med et Pep Guardiola-lag. United begynte Champions League-finalen i Roma i 2009 brukbart, men falt sammen etter at Eto’o sendte Barcelona i ledelsen.

– Vi gjorde det feil, og spillerne må ta ansvar for det. Jeg putter handa mi opp. Vi fikk litt til i starten av kampen ved å presse dem, og jeg tror det førte til at vi – spesielt jeg – spilte høyere opp i banen. Jeg endte opp i en nummer 10-rolle når jeg skulle vært dypere for å hjelpe midtbanen vår med å kontrollere kampen.

– De scoret Eto’o-målet som vi aldri skulle sluppet inn, og kampen skled bort fra oss. Så scoret Lionel Messi med en heading med 20 minutter igjen, og vi klarte aldri å komme oss igjen. 

– Mest av alt er det er det beklagelig at jeg som kaptein burde ha ledet ved eksempel, og jeg hadde ikke min beste kamp.

Vurderte å gi seg

Kampen i Roma gikk hardt inn på United-legenden. Faktisk såpass at han i øyeblikkets frustrasjon vurderte å slutte.

– Jeg satt alene på lagbussen etter kampen, og for første gang i spillerkarrieren min tenkte jeg seriøst på å slutte med fotball. Champions League-finalen i 2009 i Roma vil for alltid i mitt sinn være bunnpunktet i mine 23 år som profesjonell fotballspiller. I det øyeblikket var min overordnede tanke at jeg aldri ønsket å føle meg som det igjen. Om det betydde å slutte med å spille fotball der og da, så fikk det bare være slik.

– Når jeg ser tilbake på 2009, så vet jeg at i timene i etterkant av kampen i Roma, og i dagene som fulgte, så var jeg nære ved å legge opp. Jeg følte jeg trengte å ta en seriøs titt på meg selv. Hele min karriere, stort sett, hadde jeg vært i stand til å prestere i de store og viktige kampene som skaper historie, og så var dette en anledning der jeg ikke hadde gjort det.

– Mine følelser var ganske overveldende på det tidspunktet, men i løpet av sommeren avtok det, og etter hvert innså jeg hva det var – den ekstreme reaksjonen til et tap i den største kampen av de alle. Jeg var 35 den gang, og jeg endte opp med å spille ytterligere fem sesonger for United. Jeg er glad for at jeg ikke gikk glipp av alle de erfaringene og de tre store troféene som fulgte. Jeg bestemte meg for å aldri ta raske avgjørelser i fotballen, men å ta den tiden jeg trenger. Det tapet fikk meg til å revurdere spillet mitt, og fikk meg til å spørre meg selv om hva jeg kunne forbedre.

Les hele saken her.