21. mai er det 15 år siden Manchester United møtte Chelsea i Champions League-finalen i Moskva. I den anledning har vi hentet frem et gammelt Edwin van der Sar-intervju fra medlemsbladet United-Supporteren hvor den fantastiske kvelden i 2008 selvsagt ble et tema.
Klokken er i ferd med å passere fem over halv ett om natten i Moskva den 21. mai 2008.
194 centimeter med nederlandsk rutine ligger langstrak ut i det russiske striregnet og slår Nicolas Anelkas straffe til siden.
Du kan se Van der Sar glise nesten før han har landet. Du kan se den grensesprengende gleden i ansiktet i det han reiser seg.
Og følelsene den nederlandske kolossen av en keeper bar på i sekundene mens han ventet på at elleville lagkamerater skulle sprinte fra midtsirkelen og kaste seg over ham, vil Van der Sar for alltid bære med seg.
Slike opplevelser kan egentlig ikke beskrives. Den sindige 42-åringen forsøker likevel.
– De sekundene var magiske, begynner han.
– Etter 120 minutters spill, og 14 straffespark er det jeg som får det siste ordet. Kampen hadde bølget frem og tilbake, begge lagene hadde hatt initiativet i kampen og begge mistet det. Det var et drama, der følelsene, vinnerviljen, men også nervene lå tykt utenpå samtlige spillere, begge lags supportere og managerne. Flere hundre millioner mennesker ser kampen på tv i tillegg til 70 000 på stadion. I løpet av et bittelite øyeblikk bestemmer hjernen min seg for å ta en kalkulert sjanse og jeg kaster meg der jeg tror Anelka vil skyte. Og jeg får det siste ordet. Det gjør fremdeles godt å tenke på den redningen, humrer Van der Sar.
HØYT OG LAVT: Edwin van der Sar var en fantastisk keeper for Manchester United. Det eneste problemet med karrieren hans på Old Trafford var at den ikke startet langt tidligere. I Champions League-finalen i 2008 ble hans strafferedning avgjørende.
Og i likhet med millioner av United-fans verden over tar den pensjonerte burvokteren seg fremdeles i å dagdrømme om redningen.
Annonse
– Om humøret ikke er helt på topp en dag, kan jeg lukke øynene og gjenoppleve de sekundene. Det hjelper alltid, ler han.
– Små marginer
Van der Sar snaker hele veien om marginer.
Hvor små, men likefullt uendelig betydningsfulle og givende, men også ubarmhjertige, de kan være.
Jeg var erfaren nok til å vite at oddsene var i mot meg. Da John Terry stod klar til å ta løpefart tenkte jeg derfor som sant var: Nå trenger jeg flaks.
Og det skilte bare noen fattige centimeter fra de velkjente jubelscenene United-fansen elsker å se om og om igjen, og det som ville blitt gråt, tenners gnissel og en trøstesløs avslutning på en ellers glimrende sesong.
Kanskje var det nervene som spilte ham et puss. Kanskje var det noen slitte skruknotter som gjorde utslaget. Var gressteppet rett og slett for sleipt der John Terry tok tilløpet? Hva om Terrys høyre fotballsko hadde truffet ballen en halv centimeter lenger til siden? Man kan snu, vende og vri på det i det uendelige.
FLAKS: Edwin van der Sar sin siste tanke før John Terry tok Chelseas femte straffe var enkel. – Jeg visste jeg trengte flaks, og det hadde jeg, sier han.
Fakta er uansett uomtvistelig:
Fru Fortuna viftet iherdig med det røde flagget denne kvelden.
Annonse
Edwin van der Sar og Manchester United hadde så til de grader marginene på sin side da Chelsea-kapteinen skulle avgjøre Champions League-finalen.
Tre ganger tidligere i straffesparkkonkurransen hadde Van der Sar vært nær ved å redde. To ganger hadde han en hånd på ballen, men etter fire straffer stod Chelsea likevel med full pott.
Scoret Terry hadde det vært Game Over.
Sorg.
Gråt.
Bunnløs skuffelse.
Van der Sar kjenner presset. I det Terry tar sine taktfaste steg mot 11-metersmerket er det èn eneste tanke som spinner gjennom hodet på Uniteds keeper.
– Jeg var erfaren nok til å vite at oddsene var i mot meg. Da Terry stod klar til å ta løpefart tenkte jeg derfor som sant var: Nå trenger jeg flaks. Nå trenger jeg at marginene er med meg. Med oss, sier Van der Sar til United Supporteren.
UFORGLEMMELIGE BILDER: John Terry fortviler etter straffebommen.
Sekunder etter ble han bønnhørt. En gråtende og utrøstelig Terry satt igjen på gresset mens Uniteds nederlandske keeper strakk armene i været.
Gråtende Terry
– Vi fikk et psykologisk løft der, og ikke minst fikk jeg en fornyet tro på at dette kom til å gå veien. Nå hadde ikke jeg et press på meg som sa at jeg måtte redde så lenge vi scoret på våre skudd, forklarer Van der Sar.
Annonse
Med Anelka sin straffe var saken egentlig grei. Det så ut til at han kom til å skyte til min høyre side og derfor gikk også jeg den veien.
På det syvende straffesparket til Chelsea skjer det noe underlig. I seiersrusen, gledesdansen, champagnetåken og festivitaens festligheter var det ikke mange som la merke til det den kvelden.
Men i ettertid har det blitt påpekt mange ganger.
Samtlige av Chelsea seks første straffespark ble skutt til høyre (til venstre slik Van der Sar så det). I det Nicolas Anelka gjør seg klar peker Van der Sar raskt til sin venstre side. Det kan ha skapt en usikkerhet hos franskmannen. Uniteds nederlandske sisteskanse hadde alltid hatt en klar tendens til å sjanse på straffesparktakerens naturlige side å skyte på, og for en høyrebent spiller er det til venstre i målet, sett fra spillerens ståsted.
SYNDEBUKK: Nicolas Anelka bommet på sin avgjørende straffe for Chelsea.
Det har blitt spekulert mye og lenge i om Van der Sar prøve å gi Anelka en beskjed for å gjøre ham usikker.
Nederlenderen letter imidlertid på sløret og sier det var statistikk og ikke minst fotbevegelsene til Anelka som gjorde at han gikk rett vei.
– Men straffesparkkonkurranse er også litt taktikk, smiler han lurt uten å røpe noe mer om armbevegelsen. Det gjelder å holde hodet kaldt samtidig som man flytter presset over på den andre parten. Men med Anelka sin straffe var saken egentlig grei. Det så ut til at han kom til å skyte til min høyre side og derfor gikk også jeg den veien, utdyper han.
– Trodde ikke på en ny sjanse
Edwin van der Sar blir simpelthen ikke lei av å snakke om Champions League-triumfen i Moskva.
Forståelig nok.
Men han tar seg likevel tid til å snakke om de to finalenedturene mot Barcelona. 0-2 i Roma i 2009 og 1-3 på Wembley i 2011.
To opplevelser han mener United vokste på.
OPPVARMING: Manchester Uniteds spillere gjør unna de siste forberedelsene til Champions League-finalen mot Barcelona i Roma.
– Den første finalen i Roma var egentlig det tyngste tapet å svelge. Vi startet bra og var lenge på høyde med Barcelona, men 2-0 scoringen til Messi ødela alt. I den andre finalen på Wembley tapte vi for et mye bedre lag. Det var frustrerende at vi ble løpende imellom hele kampen. Vi visste hvordan Guardiolas lag ville opptre, men vi klarte ikke å demme opp for dem. Det var skuffende, men samtidig må vi erkjenne at vi ble utspilt av det beste laget i Europa der og da. De satte en standard som alle andre lag, United inkludert, har måtte strekke seg etter, sier nederlenderen.
Annonse
Da jeg satte navnetrekket mitt på toårskontrakten, tenkte jeg at dette kommer til å bli to fine sesonger. Ikke noe mer.
Den siste finalen mot Barcelona ble også Edwin van der Sars siste opptreden for United og hans siste kamp som profesjonell fotballspiller.
Utrolig nok hele 16 år etter at han for første gang gikk til topps i den gjeveste europacupen med Ajax.
TO CL-FINALER MED AJAX: Edwin van der Sar var med på å vinne den gjeveste europacupen under Louis van Gaal i 1995. Året etter ble det tap mot Juventus etter straffesparkkonkurranse.
Den utrolige karrieren på seniornivå begynte da han sluttet seg til Amsterdam-klubben som 20-åring, og via opphold i Juventus og Fulham ble et langt fotballiv kronet med ubetinget suksess med seks uforglemmelige sesonger på Old Trafford med fire ligagull.
Jeg drømte om å få en siste sjanse til å vise at jeg fremdeles hadde toppnivået inne, men når du nærmer deg 35 vet du at tiden ikke jobber med deg lenger.
Det de færreste kanskje vet er at Van der Sar tvilte på om han noen gang ville få muligheten til å spille for en toppklubb igjen da han voktet buret for Fulham ved elven Thames side bredder.
– Jeg hadde rukket å fylle 34 år og regnet med at de fleste managere ville satse på yngre krefter om de skulle hente nye målvakter. Jeg drømte om å få en siste sjanse til å vise at jeg fremdeles hadde toppnivået inne, men når du nærmer deg 35 vet du at tiden ikke jobber med deg lenger, smiler han.
VIKTIG BRIKKE: Edwin van der Sar ble Uniteds klart beste keeper siden Peter Schmeichels glansdager. Selv hadde han et håp om å bare vinne ligaen én gang.
Overraskelsen, men ikke minst gleden, var derfor enorm da Van der Sar fikk vite at Manchester Uniteds mektige sjef Sir Alex Ferguson ville hente ham til Old Trafford.
Håpet på ett ligagull
– Timingen var perfekt. Jeg var lysten på utfordringen og han forklarte at han var på jakt etter en rutinert keeper. Da jeg satte navnetrekket mitt på toårskontrakten, tenkte jeg at dette kommer til å bli to fine sesonger. Ikke noe mer. Kanskje får jeg oppleve å vinne en cup, og kanskje til og med ett ligamesterskap. Jeg klarte uansett ikke å se lengre enn de to årene den første kontrakten min varte, sier Van der Sar.
Av og til sitter jeg her bak skrivepulten min og tenker tilbake på tiden i Manchester. Da slår det meg. Jeg fikk ikke bare to sesonger. Jeg fikk seks. Det var et eventyr fra begynnelse til slutt.
Det han fikk oppleve med United, overgikk de villeste drømmene han noen gang hadde.
– Av og til sitter jeg her bak skrivepulten min og tenker tilbake på tiden i Manchester. Da slår det meg. Jeg fikk ikke bare to sesonger. Jeg fikk seks. Fire ligagull, Champions Leagueseier, seier i ligacupen, en FA-cupfinale, tre Community Shield-trofeer og et klubb-VM. Egentlig var det et eventyr fra begynnelse til slutt. Et eventyr jeg ikke ønsket skulle ta slutt, men samtidig er jeg realistisk. Jeg sa til meg selv at den dagen jeg ikke lenger klarer å prestere på absolutt øverste nivå er det slutt. Det kostet mye å presse kroppen min de siste sesongene, medgir nederlenderen.
HELT: Edwin van der Sar etter at Champions League-gullet var et faktum.
I dag er Edwin van der Sar tilbake Ajax, i klubben der han slo gjennom. Nå skviser han ikke de lange fingrene lenger inn i halvvåte keeperhansker.
Etter en periode som markedssjef er han i dag den øverste administrative sjefen i Amsterdam-klubben.
– Det er en overgang for en som er vant til å være på treningsfeltet hele tiden. Det er mye papirarbeid, men samtidig er det en veldig givende jobb. Arbeidsdagene blir ofte lange, mye lengre enn de var da jeg spilte aktivt, ler han.
