«Jeg er den første til å innrømme at jeg tok feil om Casemiro»

Av: Rene Meulensteen
Fortalt til: Lars Morten Olsen 

Uniteds solide resultatrekke siden VM har gitt Erik ten Hag akkurat det en manager ønsker. De mange triumfene liver opp alle, og det demper støyen utenfra.

Jeg er sikker på at Erik ten Hag ikke er helt tilfreds med hvordan selve spillet har vært i enkelte kamper, men Manchester United har klart å vippe mange jevne kamper i sin favør.

Det er viktig å vinne på dager der ikke alt fungerer.

– Ja, jeg var skeptisk

Noe som definitivt har fungert er midtbanen som har blitt betraktelig bedre med Casemiro.

Jeg er den første til å innrømme at jeg var en smule skeptisk da United kjøpte han, men Casemiro har motbevist meg og andre skeptikere med glans.

Han har glidd perfekt inn i den posisjonen, og han behersker Premier League mesterlig.

LES OGSÅ: «Festen som aldri burde tatt slutt»

Overblikket hans er fantastisk, han er trygg med ballen i føttene og kan også avslutte med scoring. Casemiro er blitt en glimrende stabilisator for United.

Utenfor banen er det selvsagt veldig spennende hva som skjer med et mulig salg av klubben.

Jeg er sikker på at supporterne er glade for å bli kvitt Glazer-familien, men vil fansen være glade om det blir en eier fra et land der de fortsatt har piskeslag som straff og hvor de henretter folk for åpen scene?

Vi har jo allerede sett at Newcastle er blitt kjøpt opp av Saudi-Arabia. Etter min mening er det mye dobbeltmoral fordi her i England er det mange firmaer som er blitt kjøpt av folk fra Saudi-Arabia eller Qatar.

Alle vet hvilket kvinnesyn de har og at de har en rekke brudd på menneskerettighetene.

Jeg mener at fotballmyndighetene eller regjeringen burde komme på banen og stoppe overtakelser fra land som Saudi-Arabia.

Tidligere statsminister Gordon Brown sa forleden i et intervju at engelsk fotball trenger en regulator, et uavhengig panel, for at klubbkjøp skal være i supporternes interesser.

Jeg er enig, men folk tar med glede imot pengene fra rike saudi-arabere så det er dessverre fortsatt et tilfelle av «money talks».

– Det var ingen vinnere

Apropos Saudi-Arabia så kommer vi ikke utenom Cristiano Ronaldo.

Personlig synes jeg det er rett og slett trist at det endte som det gjorde med Ronaldo i United.

Det er alltid minst to sider av en sak, men intervjuet han gjorde med Piers Morgan kunne bare få en utgang og det var Ronaldo fullt klar over da han gjorde det. Han ønsket å skape en kontrovers der det ikke var noen vei tilbake. Men se hvor han endte opp!

Bare så det er sagt: Jeg har den høyeste respekt for hva han har gjort i sin karriere, hva han gjorde i Manchester United da jeg jobbet med ham, men det er bare trist at en legende som det avslutter karrieren i et land som Saudi-Arabia.

Hvorfor ikke avslutte karrieren i for eksempel USA, som har en bra liga og som er et land der han kunne bygget varemerket sitt enda større? Alle vet hvorfor han valgte Saudi-Arabia.

Det er på grunn av penger og kun derfor.

Jeg vil tro han stort sett vil bo i Dubai og fly frem og tilbake for trening og match.

En annen spiller som også har hatt trøbbel er Harry Maguire. Han satt på benken da Luke Shaw vikarierte som midtstopper og når Raphaël Varane og Lisandro Martinez er skadefrie er det de to som er stopperparet, hundre prosent!

Jeg blir i hvert fall ikke overrasket hvis Harry i løpet av noen måneder ber om transfer for å få mer spilletid. Han er i en alder der han ikke har råd til å være benkesliter.

– Flere utfordringer for Antony

Med Antony ser jeg akkurat det jeg forventet å se.

I øyeblikket slår han ikke på alle sylinderne, noe som ikke forundrer meg. Dette har jeg sagt før, men gjentar gjerne:

Det er en enorm forskjell mellom å spille for et topplag i Nederland sammenlignet med Manchester United i Premier League.

Hvis du spiller for Ajax eller PSV Eindhoven kan du vinne syv, åtte av ti kamper «uten å bli svett». Intensiteten i Premier League er noe helt annet.

Antony har allerede klart å irritere på seg enkelte supportere så vel som motstandere på grunn av sin «fanny dance».

Så lenge du er effektiv kan du holde på med sånt, men når det ikke blir noe resultat vil folk lett gjennomskue det. Han trenger tid. Ikke misforstå: Antony er en god spiller, men det er også en spiller som må jobbe med spillet sitt. Han må bli mer allsidig i hvordan han kommer seg forbi motstanderen.

Noen ganger er det kanskje lurere å spille «one-touch» eller «two-touch» enn å holde på med sine overstegsfinter eller sende ballen bakover. Han bruker sjelden høyrefoten sin, men uten sammenligning for øvrig gjorde heller ikke Maradona det, og det samme med Messi.

Når det gjelder Antony ser jeg imidlertid problemet fordi det begrenser spillet hans. Når han bruker høyrefoten såpass sjelden betyr det at han så å si alltid må gå på innsiden.

Motstanderne analyserer og leser det veldig fort og tar dermed dobbel dekning og dermed er det ikke så mye annet han kan gjøre enn å spille ballen bakover.

Antony må rett og slett utvide repertoaret sitt.

En annen kantspiller jeg virkelig har sans for er Alejandro Garnacho.

Han har fart, han har rykk og han finnes ikke redd for å utfordre. Det blir Ten Hags oppgave å finne ut av hvor mye Garnacho kan brukes. Det er viktig å huske på at gutten bare er 18 år, men jeg føler meg trygg på at Ten Hag gjør kloke valg der.

Garnacho vil bli stadig viktigere for United i tiden fremover. Slik jeg ser det vil han tåle både press og forventninger.

Alt handler om forventninger.

Hvis det er spillere som ikke klarer å møte forventningene, så er det ikke plass til deg. Det kan virke hardt og brutalt, men så enkelt er det når du spiller for Manchester United.

– Ten Hag har rett, spillere er ikke roboter

En som tilsynelatende har slitt med å svare til forventningene er Jadon Sancho.

Etter flere svake kamper ble han tatt helt ut av troppen, og Ten Hag sendte han til Nederland for spesial­trening der.

Ten Hag beskyttet ham rett og slett, noe som er helt riktig når det oppstår en situasjon som med Sancho. Hvis du som manager forstår at en spiller har ett eller annet problem som forhindrer ham fra å prestere på sitt beste, må du gi all den støtte du kan.

For enkelte kan det være å ta spilleren bort fra rampelyset. Det handler om å finne rett medisin for å få spilleren tilbake. Jadon Sancho er en meget god spiller, det har han vist ved flere anledninger, men som Ten Hag sa:

Fotballspillere er ikke roboter!

Hvis en spiller kommer under press og ikke klarer å håndtere presset, så har du et problem.

Og det problemet har Ten Hag forsøkt å løse på beste måte.

Apropos spillere som ikke er i flytsonen, så var det vondt å se Donny van de Beek mot Bournemouth.

Endelig fikk han spille fra start og endelig fikk han spille i tierrollen, favorittposisjonen – og så fikk han denne skaden. Ut fra TV-bildene så jeg umiddelbart at det var korsbåndskade. Han har hatt ekstremt med uflaks, og jeg føler virkelig med han.

Han var en strålende spiller for Ajax, men som nevnt tidligere er det stor forskjell på den nederlandske og engelske ligaen. Han startet tre kamper i november, men spilte bare rundt en time hver kamp.

Før det var han ute i åtte, ti kamper med skade. Kampen mot Bournemouth var altså hans fjerde kamp fra start, nummer to i Premier League, denne sesongen.

Det er for lite grunnlag til å dømme hvor god eller dårlig han er. Som alle andre må han få muligheten i flere strake kamper, men med skaden ser det nå dårlig ut.

All uflaksen etter at han kom til United hjelper selvsagt heller ikke på selvtilliten. 

Selvtillit er en nøkkelfaktor, og det ser du enkelt på Luke Shaw. I øyeblikket strutter Shaw av selvtillit. Det faktum at Shaw spilte midtstopper i noen kamper, viser også med tydelighet hvor sterkt Ten Hag ønsker en venstrebent midtstopper på venstresiden av midtforsvaret.

All honnør til Luke som gjorde det meget bra i de kampene han har spilt stopper. Han er omtrent like høy som Lisandro Martínez og begge har vist at antall centimeter ikke har alt å si for en midtstopper.

Manager og trener må vurdere hvor ofte de tror en «liten» midtstopper kommer i en posisjon hvor han kan bli straffet for manglende høyde.

Det skjedde noen få ganger i Martínez’ første kamper, men etter det har det ikke vært ofte, hverken med han eller Shaw. Både Martínez og Shaw har egenskaper som kompenserer for manglende høyde, for eksempel bra timing og plasseringsevne.

Aaron Wan-Bissaka så ut til å være helt ute i kulden frem til han fikk sjansen igjen ved juletider. Det var godt å se at han fikk noen kamper i desember og januar.

Når du er såpass lenge ute som Wan-Bissaka var, er det ikke uvanlig at oppholdet virker demotiverende og at man mister litt av brodden. Men Wan-Bissaka har trent godt og prestasjonene hans etter at han kom inn har vært bra.  

Jeg håper David de Gea forlenger kontrakten med United, i så fall et smart trekk fra både klubb og spiller.

De Gea er blitt 32 år og er forbi den alderen da, som for noen år siden, han ønsker seg bort til for eksempel Real Madrid.

Samtidig er 32 år en god alder for en målvakt. Han har vært glimrende for United denne sesongen. Det er i hvert fall ingen grunn for United å slippe De Gea med begrunnelse i at han ikke er god nok lenger.

Se ikke bort fra at De Gea kanskje har sine to, tre beste år foran seg. Han har fått massevis med erfaring, han kjenner Premier League og han kjenner Manchester United.

Edwin van der Sar holdt det gående til han var 40 år, og det på et meget høyt nivå. Hvis jeg var i lederposisjon i United, ville jeg spurt David hva han ønsket. Hvis svaret er å bli i United, ville jeg gitt ham kontrakt for tre eller fire år.

På vei til å bli en legende

Sett fra David ståsted så er en ettårskontrakt for lite når man er 32 år gammel. Han ønsker mer sikkerhet rundt sin fremtid, hvis ikke kan det komme andre klubber og legge frem tilbud.

David er nå blitt en viktig del av Man Uniteds historie.

Han har på en måte sett begge sider av medaljen. Først fikk han være med på slutten av Sir Alex Fergusons gullæra og fikk ligamedalje i 2013, deretter har han vært med på hele reisen under de ti vanskelige årene som har vært etter Sir Alex.

David har passert 510 kamper og jeg tror han kommer til å slå rekorden til Alex Stepney med 539 kamper, flest for en keeper i Uniteds historie.

David er rett og slett i ferd med å bli en klubblegende i United sammen med Stepney, Van der Sar og Peter Schmeichel.

Vi snakker om Uniteds beste keepere gjennom alle tider, og David er der oppe.

Jeg var heldig nok til å jobbe med De Gea da han kom til United sommeren 2011. I to sesonger fikk jeg jobbe med spanjolen. For meg var han en topp fyr, fin å ha i garderoben, fin å jobbe med på feltet, og en som virkelig hadde ambisjoner.

Han var bare 20 år da han kom til United, og var selvsagt en helt annen målvakt da. Han er vel fem, seks centimeter kortere enn Van der Sar også. Likevel var det lett å se at det var en unik keeper med flere sterke sider, som refleks og reaksjonsevne.

Han kom som ung og uerfaren uten særlig med muskler på kroppen. Det var litt av en utfordring for ham, og vi visste det var kamper der han med manglende fysikk og Premier League-erfaring ville slite med å kunne ta kommandoen i boksen. Vi hadde Eric Steele som keepertrener den gangen og Eric speidet på David en rekke ganger.

Ved en anledning ba han meg å ta en kikk på David, rett og slett for å få min mening. Det var i april 2010, altså et drøyt år før han signerte for United, da Atletico Madrid møtte Liverpool i Europa League.

Liverpool vant kampen 2-1, men det som imponerte meg mest, og som jeg også sa til Eric Steele, var hvor rolig og behersket David var.

Alle vet hvor fiendtlig Anfield kan være, men til tross for sin unge alder lot han seg ikke påvirke. Rent sportslig var det også en ny situasjon for ham fordi i Spania holder de ballen mye mer langs bakken, og for en keeper kan det i England være mye mer hektisk innenfor sekstenmeteren.

Det er viktig for en målvakt å ta kommandoen i egen sekstenmeter og jeg synes David gjorde det bra. David imponerte meg, absolutt!     

Avslutningsvis vil jeg bare si at det er flott at United har fått en serie med gode resultater. VM kom midt i denne perioden, men heldigvis ser det ikke ut til at det påvirket United spesielt negativt.

Det er også herlig at det kom tilbake en VM-vinner i Lisandro Martinez.

Det kunne lett vært to hvis Garnacho hadde kommet med i troppen, som mange mente han burde.

Kan bli en strålende sesong

Kampen i Premier League-toppen ser ut til å bli mer spennende enn på lenge. Liverpool, Tottenham og Chelsea avgir alle poeng nå og da.

Dette blir overhodet ikke noe enkelt løp for Arsenal. Hvis jeg var Ten Hag ville jeg ikke ha ropt høyt om det, men jeg ville hvisket spillerne stille i øret at her har vi faktisk sjansen til å gå for det helt store.

Hvis United fortsetter å spille bra, bygge momentum så kan dette bli et åpent løp. Ingen nevner United i gullkampen, noe som kanskje er like greit, men hvem vet?

Det ville virkelig vært noe! 

La oss bare anta at United er nummer to eller tre når vi skriver slutten av mars. Det momentumet kan skape noe utrolig, noe spesielt.

Arsenal har imponert stort, men det er mye forlangt å be dem levere sånne resultater og prestasjoner resten av sesongen. Arsenals selvtillit kan bare bli dårligere. United begynte forferdelig, men har blitt sterkere og sterkere.

Kanskje, kanskje United avslutter sesongen på absolutt beste måte.