– Han var min Maradona. Jeg hadde ikke byttet ham med noen
Han er sannsynligvis den enkeltspilleren som har betydd mest for en hel generasjon med United-fans og var selve symbolet på United som klubbens største kaptein noensinne.
På et hotell i utkanten av Birmingham sitter den tidligere Manchester United-manageren Ron Atkinson og nipper til en kopp te. Han tenker seg godt om før han svarer på spørsmålene United-Supporteren stiller ham.
Den beste spilleren han aldri fikk kjøpt, den største kampen som United-manager, den største skuffelsen og spilleren som overrasket ham mest.
Annonse
Atkinson har svar på alt, bare han får tenkt seg om.
SYMBOLET PÅ UNITED: For mange United-supportere var Bryan Robson selve symbolet på United gjennom 1980-tallet. Robson var Uniteds klubbkaptein i hele 12 sesonger.
Men når spørsmålet om den beste spilleren han noen gang har hatt under sine vinger blir stilt, ser han nesten forferdet på oss.
Det er som om spørsmålet beveger seg inn i et grenseland til en fornærmelse.
– Bryan Robson, kommer det kontant.
– Jeg hadde ikke byttet ham med noen, legger han til.
– Ei heller Maradona?
– Robson var min Maradona, smiler Atkinson.
Mange United-fans så det på samme måte. Robson var simpelthen Manchester United gjennom hele 1980-tallet.
Øverst på ønskelisten
Atkinsons første store kjøp var imidlertid Frank Stapleton fra Arsenal.
– Frank var en «Target Man», den beste i Europa i mine øyne. Da jeg fikk nyss i at Liverpool også ville kjøpe ham, låste jeg ham likegodt inne på et hotellrom ved Heathrow og truet med at jeg ikke ville slippe ham ut før kontrakten var signert, knegget Atkinson.
Annonse
Mens de to satt på hotellrommet, banket det på døren.
– Hvem er det som vet at vi er her?, tenkte Atkinson.
– Er det noen som prøver å kuppe overgangen i siste liten? Jeg åpnet døren og der stod Remi Moses. «Remi, hva gjør du her?», spurte jeg. «Jeg vil signere for deg, boss, svarte spilleren som hadde slått gjennom i West Brom under Atkinsons ledelse.
SELVSKREVEN KAPTEIN: Bryan Robson var en like selvskreven kaptein for England som for United.
«Ok, her er nøkkelen til rommet mitt litt lenger nede i gangen. Gå inn der og vent på meg. Ikke åpne døren for noen, jeg skal bare få Frank sin underskrift først».
Tre timer senere, da det nærmet seg midnatt hadde Atkinson fått underskriften til både Stapleton og Moses.
Nå gjenstod bare én spiller.
Spilleren som stod øverst på Ron Atkinsons ønskeliste.
Spilleren som kunne styre midtbanen, ta kapteinsrollen og lede laget. Han som skulle bli bærebjelken i nye United. Atkinson visste nøyaktig hvor han skulle finne ham.
I gamleklubben West Bromwich.
Atkinson rådførte seg med Shankly
19. september 1981 var Swansea motstander på Old Trafford. United vant 1-0 takket være Garry Birtles sin første ligascoring for United etter rekordovergangen fra Nottingham Forest ett år tidligere.
Etter kampen inviterte Ron Atkinson den tidligere Liverpool-manageren Bill Shankly inn på kontoret.
Annonse
– Jeg ville ha Shanklys mening så jeg spurte ham rett ut. «Bryan Robson, hva ville du betalt for ham, Bill?». Shankly så på meg og sa med klar skotsk diksjon. «Whatever it takes, Ron. Whatever it takes».
Og det kostet United å hente Robson. United måtte betale 2 millioner pund for duoen Robson og Remi Moses, som fikk viljen sin, og slo følge med Atkinson og Robson til Old Trafford.
For ordens skyld måtte United operere med spesifikke summer i regnskapene sine og dermed ble det bokført at Robson hadde kostet 1,5 millioner pund og Moses 500.000.
DEN STØRSTE KAMPEN?: Bryan Robson og Diego Maradona hilser på hverandre før returmøtet i cupvinnercupen i 1984. United vant 3-0 etter to scoringer av Robson i det som beskrives av mange som hans aller beste kamp i United-trøyen.
Men halvannen millioner pund var likevel så stivt at Sir Matt Busby trakk seg fra United-styret. Skotten mente ingen spiller var verdt så mye, men Atkinson fikk likevel trumfet gjennom viljen sin.
Bryan Robson skrev under for Manchester United ute på Old Trafford-gresset den 3. oktober 1981, for øvrig samme dag som Zlatan Ibrahimovic ble født.
En legende med kapteinsbindet
Da Robson kom til United, gikk den første Indiana Jones-filmen sin seiersgang på kinoer verden over. Bucks Fizz hadde vunnet den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen med «Making your Mind Up», og Diana og Charles ble smidd i hymens lenker i St. Pauls katedralen i London.
Det føles som en evighet siden, og på sett og vis er det nettopp det.
Likevel er det mange som fremdeles assosierer Manchester United med Robson, fordi han var selve symbolet på United for en hel generasjon.
«Captain Marvel» er utvilsomt en av de mest markante skikkelsene som noensinne har satt sine bein på Old Trafford.
«Captein, Leader, Legend», var merkelappen Chelsea-supporterne ga John Terry.
Den passer mye bedre på Bryan Robson.
Med sine fremragende lederegenskaper etablerte han seg raskt på et lag uten de helt store stjernene, og det tok ham heller ikke mange månedene å ta over kapteinsbindet etter lagkamerat Ray Wilkins.
STOLT DAG: Bryan Robson signerer for United 3. oktober 1981.
80-årenes store midtbanespiller ga bestandig alt, først og fremst som kaptein for United, men også for det engelske landslaget. Med sine knallharde taklinger, evne til å styre spillet og ikke minst sine mange viktige mål, ble Bryan Robson spilleren som praktisk talt bar United gjennom 80-tallet selv om han også huskes for alle skadene.
Kunne United vunnet cupvinnercupen i 1984 om ikke Robson ble skadet like før semifinalen mot Juventus? Ville United vunnet ligaen i 1985/86-sesongen om ikke Robson ble skadet og mistet mange viktige kamper?
Svarene får vi aldri, men det er fristende å si «sannsynligvis» på begge deler.
I cupvinnercupfinalen i 1991 huskes Mark Hughes for sine to mål, Brian McClair for rollen han fylte med å nøytralisere Ronald Koeman og Clayton Blackmore for sin redning på streken i sluttsekundene.
Men det var Robson som var banens gigant. Som styrte og dikterte og temmet spanjolenes stjernegalleri.
Triumfen i Rotterdam i 1991 kom året etter at Robson, som den første kaptein, hadde ledet United til topps i FA-cupen tre ganger, men det var ett trofé det lenge så ut at Robson skulle gå glipp av.
Ligamesterskapet.
Heldigvis avsluttet Robson sine to siste sesonger med å vinne Premier League både i 1993 og 1994.
Juryen uttaler:Da Ron Atkinson forlot United, la han igjen to store gaver til sin etterfølger Alex Ferguson. Den ene var ungdomstreneren Eric Harrison som fikk frem «Class of 92», den andre gaven var Bryan Robson. Han var spilleren som Ferguson kunne bygge laget rundt, for Robson var krigeren, lederen og talismanen som ga alt for United. I 12 sesonger var han klubbkaptein, og vi nøler ikke med å si at Robson er tidenes Manchester United-kaptein. Til tross for mange ulikheter, er det også mye som forener Robson og Roy Keane i måten de ledet United på som kapteiner. De to fikk også nesten like mange kamper for United (Keane hadde 19 flere), men Robson scoret hele 99 mål for United, Keane stoppet på 51. Robson takket for seg akkurat da Ferguson hadde funnet seiersresepten for United. Robson var ledergestalten både for United og England, og en så strålende karriere hadde fortjent flere troféer, men de mange skadene og Uniteds mangel på kvalitet forhindret det. Likevel er ikke juryen i tvil om at Robson hører hjemme blant de aller største, først og fremst fordi få om noen enkeltspiller har betydd så mye for en generasjon med United-fans som det Robson gjorde på 1980-tallet. Også etter United-karrieren har Robson alltid snakket varmt om klubben, og han har i en årrekke jobbet som klubbambassadør. Kjærlighetsforholdet mellom Manchester United og Bryan Robson er på ingen måte over.
Hele lista hittil:
7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
