– En enorm prestasjon av Solskjær

Uniteds fantastiske ligaavslutning med 14 strake kamper uten tap førte klubben tilbake til det gode selskap i Champions League.

Kasper Wikestad i TV 2 sparer heller ikke på superlativene når han blir spurt hvor han vil rangere tredjeplassen, tatt i betraktning av hvor langt etter United lå i slutten av januar.

– Jeg vil si det er en enorm prestasjon, hele sesongen sett under ett, og hvordan 2018/19-sesongen fortonet seg og ble avsluttet, sier Wikestad til united.no.

Da United gikk inn i adventstiden hadde Solskjærs lag kun to seirer på ni ligakamper, og de to trepoengerne var mot overkommelig motstand som Norwich borte og Brighton hjemme, påpeker Wikestad.

På det tidspunktet følte TV 2-kommentatoren at det brant under beina på nordmannen.

– Jeg var ganske sikker på at Solskjær skulle få sparken før jul, innrømmer Wikestad, som ikke umiddelbart vil være med på at det i så fall hadde vært en fortjent avskjedigelse.

– Jeg synes Solskjær var veldig flink i fjor sommer. Han klarte å skape en optimisme i hva som var et minefelt med eksempelvis Paul Pogba, Romelu Lukaku og utrolig mange potensielle feller å gå i. Han fokuserte på det positive og parerte de utfordringene han fikk på en fin måte, fremhever Wikestad.

Solskjær tok mange tøffe valg blant annet ved å selge Lukaku og låne ut Sanchez og Smalling. Han sa at det var ting som måtte gjøres, og i stedet for å vente to år, valgte han å gjøre det da. Det står respekt av at han våget å gjøre det. Solskjær tok valgene, sto for dem og fortjener ros for det, mener TV2-kommentatoren.

– En klubb i oppløsning

Wikestad er av den oppfatning at for å forstå hvilken bragd årets tredjeplass var, må man se tilbake til da Solskjær tok over managerjobben like før jul i 2018.

David Moyes, Louis van Gaal og José Mourinho hadde alle prøvd og feilet, og det gjorde at Solskjær på ingen måte kom til noe dekket bord.

Uniteds ligaplassering hadde i 2018/19-sesongen svingt mellom 6. og 13. plass med kun én ligaseier på de seks siste kampene før nordmannen overtok.

– Det var en klubb som nesten var i oppløsning med enormt mørke skyer over seg. Et lag med overbetalte, fallerte stjerner. United var ikke i nærheten av å være konkurransedyktig som et topplag. Det sto veldig dårlig til, og det var på ingen måte lett for Solskjær å komme inn da, mener TV 2-kommentatoren.

– Heller ikke med tanke på de resultatene han opplevde etter at han fikk managerjobben på fast basis. Det er litt som å gå «all in» ved pokerbordet uten å ha den beste hånden. Det var tøft gjort av både klubben og Solskjær, sier Wikestad.

Bryan Robson er av samme oppfatning. Uniteds legendariske nummer 7 er en av de eksspillerne med best innsyn i hva som foregår bak kulissene i United.

– Oles signeringer har vært briljante. De unge spillerne han har fått fram tar steg og det reflekterer bra på trenerne også. Det forteller at spillerne utvikles godt både individuelt og som gruppe, sier Robson til united.no.

Også den tidligere Manchester United- og England-kapteinen understreker størrelsen på jobben til Solskjær, og etter Robsons mening får ikke dagens Old Trafford-manager den hederen han fortjener.

– Med tanke på måten Ole har snudd ting på i klubben, synes jeg han har gjort en strålende jobb. Her i England har folk vært over seg av begeistring over hva Frank Lampard har fått til med Chelsea, samtidig som mange har tvilt på Ole og lurt på hvordan han takler presset. Jeg ser det ikke sånn i det hele tatt, presiserer United-legenden.

– Jeg mener at Ole hadde en enda større jobb enn den Lampard hadde i Chelsea. Frank Lampard hadde flere unge spillere som allerede var klare. Ole måtte gjøre mye større endringer i spillerstallen. Han har truffet hundre prosent på spillerkjøpene, noe som på ingen måte er noen enkel øvelse, sier den tidligere manageren for blant andre Middlesbrough, West Bromwich og Sheffield United.

Et av kjøpene som Robson sikter til er naturligvis Bruno Fernandes.

Portugiseren debuterte 1. februar mot Wolverhampton. 0-0-resultatet på Old Trafford var likevel en opptur sammenlignet med ligarunden før.

Nedbrutt Solskjær

Da Jonathan Moss blåste av for full tid hadde Burnleys to skudd på mål resultert i to mål, mens Uniteds ballinnehav på 72 prosent ikke var mer verd enn den statistikk-kolonnen de skulle føres inn i.

– Jeg var på Old Trafford den kvelden, begynner Kasper Wikestad.

– Alt så fryktelig tungt ut. Det var mange mishagsytringer fra tribunen, og ingen optimisme å spore. Jeg intervjuet Solskjær etter kampen. Det var en nedbrutt Solskjær som sto i det. Det som har skjedd etter den kvelden, i den konteksten, er ganske oppsiktsvekkende.

TV 2-kommentatoren peker på Solskjærs spillerlogistikk som mye av forklaringen til at det snudde.

– Fram til Fernandes kom hadde United ofte gode resultater mot gode lag, men slet mot lag som de i utgangspunktet skulle slå. Der var Fernandes nøkkelen. Han er ikke hele forklaringen, men det er som å sitte med et puslespill der mange biter ikke passer sammen. Plutselig finner du brikken som gjør at alle de andre brikkene også faller på plass. Fernandes har ikke bare vært god i kraft av seg selv, men har klart å få det offensive spillet til å fungere mot lag som forsvarer seg.

– United har vært dyktige på mange ting, men ikke til å spille mot etablert forsvar. Med Fernandes fikk de den dimensjonen og da har du et nokså komplett fotballag. I tillegg har Fernandes en god dødballfot, og med det enda en dimensjon til spillet. Med Paul Pogba inn på midtbanen, så ser du i tillegg de ungespillerne blomstre. Fremgangen til de unge spillerne må også tilskrives Old Traffords manager, mener Wikestad.

– Solskjær har vært god på å fase de ungespillerne inn på laget med spill i Europa League og de engelske cupene, legger TV 2-kommentatoren til.

To ganger m&m har smakt fortreffelig

Også Bryan Robson har fått med seg progresjonen til de han kaller «de fire M-ene». Robson følger, når coronasituasjonen tillater det, ofte med på Uniteds treninger.

– Marcus, Mason, Martial og McTominay har alle tatt enorme steg. I tillegg til Brandon Williams. Jeg vet at Ole og trenerstaben har jobbet knallhardt med disse ungguttene på trening. Resultatet av arbeidet som legges ned på treningsfeltet har vi sett i kamper de siste månedene.

Av de som Robson nevner, var Rashford, Greenwood og Martial på banen i samtlige elleve kamper ettercoronapausen.

Williams og McTominay spilte en god del, og mot slutten av sesongen var det så å si samme startellever i hver kamp.

Robson ser ikke nødvendigvis det som et tegn på at troppen er for tynn.

– Til et visst punkt er det positivt. Det har gitt stabilitet til laget, og det er grunnen til at det bare er blitt 2 tap på 25 kamper. Du så hva som skjedde da Ole endret på laget i semifinalen i FA-cupen?, spør Robson retorisk og svarer selv.

– Laget presterte ikke! Det var vår svakeste kamp siden coronapausen.

Heller ikke Wikestad er med på at den begrensede rotasjonen på laget nødvendigvis er negativt.

– Kanskje, men det kan også tyde på bredde i og med at Matic har kommet inn og gjort en så god jobb. Nå har United dobbel dekning med Fred og McTominay til å putte inn på midten. Fremover er det også flere strenger å spille på. Lenge var Daniel James et klart førstevalg, men den plassen tok Mason Greenwood. På venstreback har United to alternativer ettersom Williams har tatt så store skritt. Bredden ser langt bedre ut enn den gjorde for ett årsiden.

Roser Maguire

Et stabilt forsvar er noe Bryan Robson trekker fram som en viktig grunn til at det bare ble seks baklengsmål på de ni siste ligakampene.

26 «clean sheets» inkludert cup var flere enn noen annen klubb i de fem store ligaene i Europa.

Mannen som spilte for United fra 1981 til 1994 trekker særlig frem ett navn.

– Hele den defensive lagdelen fortjener ros for den rekorden, men Harry Maguire er hovedårsaken. Nok et briljant kjøp av Ole. Harry er ikke feilfri, men jeg ser hvilken innflytelse han har hatt både på laget og gruppen som helhet, og det skal ikke undervurderes.

– Når jeg tenker tilbake på min egen karriere så spilte jeg først sammen med Gordon McQueen og deretter Steve Bruce og Gary Pallister. Tre midtstoppere som var fantastiske på defensive dødballer, og den egenskapen har også Maguire. Ja, vi liker at han spiller opp fra forsvaret fordi han besitter den kvaliteten også, men han er meget, meget bra på defensive dødballer.

Må forsterke sentrale plasser

Helt uavhengig av hverandre svarer Robson og Wikestad nesten identisk på spørsmålet om hva United mangler for å utfordre Liverpool og Manchester City.

– Det er ikke så mye som skal til. Jeg tenker en midtstopper som er bedre enn Lindelöf og kanskje en spiss og så har du et lag som kan være med. Jeg sier «kanskje en spiss» fordi Martial er en sånn type spiller som blomstrer når han får tillit i kamp etter kamp, sier Wikestad.

Men TV 2-kommentatoren påpeker samtidig et dilemma.

– Faren er at vi får en Martial som må tåle mye kritikk hvis United henter en som konkurrerer med han om spissplassen. Det er en vanskelig avveining for Solskjær,

– Etter mitt syn behøver vi et par spillere til og når jeg sier et par spillere så mener jeg virkelig topp kvalitetsspillere. To spillere på nivået med Bruno Fernandes. Ole vet bedre enn meg hvilke posisjoner det er snakk om, men min mening er at vi trenger en spiss. Hvis Martial er skadet så har vi ikke en skikkelig spiss selv om jeg tror Mason Greenwood med tiden vil utvikles til en ren spiss, sier Robson.

– I tillegg mener jeg en midtstopper er på sin plass. Hvis Ole klarer å hente kvalitetsspillere fra øverste hylle i de to posisjonene, så kan vi utfordre neste sesong. Ole vet at troppen ikke er god nok til å utfordre Liverpool og Man City akkurat nå, men vi har definitivt kommet nærmere. Jeg er sikker på at Ole lar noen spillere gå, spillere som ikke er med i hans planer. Jeg tror Ole føler at han nå er nær en meget sterk førsteellever, tror Robson.

Dilemmaet De Gea, problematiske Pogba

Etter Paul Pogbas comeback mot Tottenham 19. juni, var han på banen i hver kamp i såvel Premier League som i FA-cupen.

Pogba ble av mange utropt til en av hovedårsakene til at United klarte å nå Champions League, men Wikestad mener det er mindre viktig at Pogba blir værende enn det var tidligere.

– Det sportslige er en ting, men Manchester United som klubb trenger profilene til alt det kommersielle. Hvis vi skrur tiden tilbake ett år så var det én eneste spiller med stor kommersiell verdi og det var Pogba. Nå har United flere. Fernandes, Rashford har vokst enormt både på og utenfor banen, og Greenwood er i ferd med å bli en posterboy.

En annen spiller det har vært diskusjon rundt er David de Gea, spesielt etter tabber mot Tottenham og Chelsea i sommer.

– Det er en stor beslutning å ta for Solskjær, begynner TV 2-kommentatoren.

– Jeg mener at tiden kanskje er inne for å la De Gea gå, i hvert fall hvis de vil «makse» prisen. Kanskje Dean Henderson, etter utlån i Sheffield United, nå føler at han er moden for en større klubb og har lyst til å spille i Champions League?

– Hvis jeg skulle valgt hvem jeg ville ha i mål nå, ville jeg fortsatt valgt De Gea, men som sagt mener jeg at det er dette vinduet United kanskje bør bruke hvis de ønsker en skikkelig god sum for De Gea. Enten det blir med De Gea eller ikke, er Kasper Wikestad spent på om Solskjær kommer til å fortsette med få utskiftninger på laget når lite skader tillater det.

– Jeg tror laget har båret mye frukter av å være «satt»etter coronaen. Samtidig har det vært litt gambling av Solskjær å satse alt på de elleve, tolv, tretten spillerne han brukte i de siste kampene fordi spillerne til tider har sett veldig slitne ut.

For Bryan Robson er det imidlertid ingen pardong uansett hvor slitne spillerne måtte være etter den lange sesongen.

– De bare må takle det, uansett hvor mange kamper det er eller hvor kort ferie de få. Du har ingen unnskyldninger. Du er en del av Manchester United! sier han med ettertrykk og fortsetter:

– Vi er i Champions League, det er hva vi kjempet for gjennom hele den lange sesongen. Det blir mange kamper, men det skal vi bare være glade for. Ole får rotere når han føler det er nødvendig. De som ikke er i den ordinære førsteelleveren må gripe sjansen når de får den, og bør ikke svikte Ole når han gir dem tillit.